onsdag 17. desember 2008

Nyttårsaften – et mareritt for mange hunder

Omkring 30% av alle hunder er redd fyrverkeri. Og for mange av disse hundene er nyttårsfeiringen et eneste stort mareritt. Hunden blir utsatt for sterke lyder som de ikke skjønner når kommer og hvor kommer fra. De forstår ikke at dette ikke nødvendigvis er farlig.
Hvor redd hunden er for fyrverkeriet varierer veldig. Noen blir litt skremt og søker støtte hos eieren eller de tasser avgårde og legger seg på et skjermet sted i huset. Andre blir virkelig redde og piper, peser, tar halen godt mellom beina og kryper sammen. Andre igjen får fobiske reaksjoner og varer lenge etter at fyrverkeriet er over. Noen får panikk og andre igjen generaliserer frykten for lyder til også å gjelde andre ting eller situasjoner de assosierer med nyttårsaften. F.eks vil noen hunder bli veldig engstelige allerede når julefeiringen tar til og det baller bare på seg inntil nyttårsaften er i gang. Og andre igjen får ikke de store reaksjonene før folk er i feststemning på selve nyttårsaften.
Hunder som får panikk forsøker å komme seg vekk fra der de tror lyden kommer fra. Når de har panikk kan de forsøke å komme seg ut og i den prosessen ødelegge dører og inventar, de kan gjøre fra seg, kaste opp - noen hunder kan også stikke av.
Flere eiere synes så synd på sine firbente venner at de flykter til skogs eller på fjellet. Noen har også organisert seg og drar ned i underjordiske garasjeanlegg for å komme vekk fra lyden.
Det finnes mange gode metoder for å forberede seg til nyttåraften, både mht forebygging av lydfobier og også for å behandle lydfobier.
Forebyggingen starter allerede hos oppdretter. En flink oppdretter lar valpene gradvis bli utsatt for flere og sterkere lyder allerede før de blir solgt til den nye familien. Videre bør den nye familien overta der oppdretter sluttet og la hunden oppleve et variert miljø inkludert mange ulike lyder. Man kan få kjøpt CDer med lyder av fyrverkei som en kan spille for hunden. Spill av CDen med lydene på og gradvis øk volumet.
Her er råd for forebygging:
· La valpen bli utsatt for fyrverkerilyder fra en CD som du setter på daglig og øker volumet gradvis.
· Bruk gjerne feromoner, DAP, som du plugger inn i stikkkontakten eller som halsbånd. Dette fremmer miljøtreningen.
· Start så tidlig som mulig, best resultat oppnår du om du starter fra du får valpen i hus.
· Ikke ta med valpen ut på nyttårsaften selv om du tror den vil mestre det.
· Ikke la valpen være alene hjemme på nyttårsaften.
· Skap en trygg atmosfære og støtt valpen om den søker trygghet hos deg.
For hunder som allerede har utviklet sterk frykt eller fobi for fyrverkeri har man to muligheter. Men kan endten sette igang behandling slik at hunden skal mestre nyttårsaften på en god måte eller man kan skjerme hunden etter beste evne på selvs nyttårsaften.
Trening av hunder med frykt eller fobi vil ta tid og vi snakker om noen måneder. Da vil en kombinasjon av feromoner og kontrollert eksponering for lyder være noen av tiltakene.
Om man allerede nærmer seg jul og en enda ikke har satt inn treningstiltak, da vil skjerming være det beste.
Tips til skjerming
To uker før nyttårsaften
Plugg inn en D.A.P. diffuser i det rommet hunden bruker til å hvile og slappe av.
Ikke slå av- og påpluggen.

Selve nyttårsaften.
Luft hunden godt tidligere på dagen og gi den et godt måltid mat slik at den er god og mett. En sliten og mett hund vil være mer rolig enn en uthvilt og sulten.
Legg tilrette for hunden i et rom eller en del av huset som er godt skjermet for lyder utenfra. Kjeller eller f.eks bad kan være gode løsninger. Gi hunden mulighet der til å gjemme seg under noe for å føle seg trygg, et åpent bur eller et møbel kan være gode ting.
Sett på radio for å kamulflere for lyder utenfra. Eller sett på musikk gjerne med rytme og trommer.
Vær sammen med hunden for å gi den støtte og trygghet. Men ikke overdramatiser eller trøst hunden.
Bruk DAP – feromoner som gjør at hunden er roligere. Begynn med det noen dager før nyttår.
Om hunden får panikk eller fobisk reaksjon kan en medisinere på selve nyttårsaften. Det er viktig at en tar konatkt med veterinæren sin i god tid slik at en får tilpasset dosen. En feil dose vil kunne gå eksitering (at hunden får motsatt reaksjon).
Ikke straff hunden din når han er redd, det bare bekrefter at det var noe å være redd for,
Ikke gjør noe ut av det, ikke forsøk å trøste hunden din hvis han er redd, siden dette belønner atferden.
Ignorer enhver fryktatferd som oppstår uten at det smeller, men la gjerne hunden komme til deg for støtte.
Blend for viduer om hunden er i et rom med vindu, da vil du skjerme den mot lysglimtene fra dyrverkeriet.
Ignorer bråket selv og forsøk å engasjere hunden din i en eller annen form for aktivitet.
Om du kjenner en hund som ikke er redd for bråket og som går godt sammen med din egen hund kan det hjelpe og la de være sammen p nyttårsaften.

Medisinering kan være nyttig i noen tilfeller, men bør bare bli brukt etter veterinærens anbefaling. Ved bruk av ethvert medikament bør de bli gitt slik at de gir effekt FØR bråket begynner eller hunden får panikk.
Etter nyttårsfeiringen
La D.A.P. diffuseren stå plugget i stikkontakten i en uke.
Ikke bare ignorer problemet fordi om det bare hender en eller to ganger i året. Ta kontakt for å få hjelp til å trene og sette opp et desensitiseringsprogram med en gang over nyttår du har kontroll over omgivelsene igjen.

Det smeller oftere enn bare på nyttårsaften
Hunden er ute på tur med sin eier en dag i romjulen og aner fred og ingen fare. Plutselig smeller det like ved, noen har akkurat vært og kjøpt fyverkeri til nyttårsaften og bare må teste det ut et par dager før. Hunden som ikke forstår hva dette er eller hvor det kommer fra blir veldig redd.
Dette er en relativt vanlig situasjon for mange hundeeiere. På nyttårsaften klarer man som regel å sette inn tiltak slik at hunden er skjermet fra lydene av fyrverkeri, men det som plager de aller fleste er de utforutsigbare smellene som kommer i dagene før og etter nyttårsaften.
Mange hunder blir så redde av disse plutselige lydene at de får panikk og vil bare komme seg vekk. Andre utvikler fobier og sliter med sterke reaksjoner i timer etter at det smalt. Det gjør at hverken hunden eller hundeeieren vil nyttårsfeiringen bli hyggelig.
En oppfordring til dere som ikke har hund – send kun opp fyrverkeri på selve nyttårsaften kl 24

tirsdag 25. november 2008

Er atferd hos hund lik atferd hos mennesker?

Vi har i manger ulike sammenhenger brukt hunden som modelldyr for oss mennesker. Spesielt mht atferd så er vi ganske like. Hunden som art har bodd sammen med mennesker i omkring 40 000 år nettopp fordi vi er så like og likere har vi også blitt gjennom disse årene.
Både hunder (eller den opprinelige typen) og mennesker lever i familiegrupper. Vi er sosiale, territorielle og omnivore.

Her er noen konkrete eksempler:
  1. Hunder forsvarer territorier med urinmarkering. Vi mennesker lager en fin plen med beplantning, setter opp grensemerker, gjerder, murer m.m. Kommer vi til hotellrom er vi snare med å pakke ut våre personlige eiendeler og spre de utover rommet og på badet. Om noen kommer innenfor dette vil vi reagere. Hvor sterkt vi reagerer avhenger av bl.a. personlighet og tidligere erfaringer.
  2. Noen hunder kan passe på eiendelene sine og bli sint om noen kommer for nærme. Vi mennesker reagerer også om noen truer våre gjestander. Hva om du kom bort til bilen din og noen sto like ved den og pratet og en av de lente seg på din bil. Ville du ikke reagere litt på det? Vi kan også være territorielle i bilen, bare tenkt på alle de som er aggressive i trafikken ;-)
  3. Og så har vi dette med sosial organisering. Populært kalles dette lederskap, dominans m.m. Men alt handler om førsterett og eierskap til attraktive ressurser. I familien er det vanligvi foreldrene som bestemmer når hva skjer. På jobben har vi både formelle og uformelle sosiale strukturer. Vi ser opp til og gi en person på jobben førsterett til noe fordi vi vet at han/hun er god på akkurat dette. En som er god på alle funksjonene på kopimaskinen vil f.eks ha førsteretten til å fikse den om det skulle skje noe.

Har du andre eksempler på territorialitet, forsvar av ressurs samt sosial struktur?

Atferdsproblemer og lang varighet av problemet

Mange hundeeiere kommer på atferdskonsultasjon etter at hunden har hatt atferdsproblemet i flere år - gjerne inntil 8 år. De opplever at hunden har et problem, men det er ikke ille nok til å at de velger å gjøre noe med det. Men plutselig så endrer tilværelsen seg. Og da blir atferden et problem og de skal gjøre noe med det strakts - helst skulle atferden vært "plukket av hunden" i løpet av neste uke. Men desværre så er det vanskelig.
Eksempler:
  • Hundeeier har en hund som bjeffer når den er alene. Eier opplever ikke dette som noe problem fordi de bor i enebolig og hunden har ingen naboer å plage med bjeffingen sin. Så flytter eier til leilighet med naboer på alle kanter. Da blir bjeffingen et stort problem. Naboene klager og enkelte har blitt truet med utkasting.
  • Hundeeier har en hund som bjeffer når det ringer på døre. Det har vært et problem å leve med inntil familien får barn. Barnet vokner av bjeffingen og begynner å skrike. Da opplever de det som et problem.
  • Hunden har sått sove i sengen til eier og har hatt en tendens til å være aggressiv om hunden legger seg før eier. Eier får seg kjæreste og etterhvert samboer. Da blir dette et stort problem når det er tre som skal sove i samme seng.
  • Hundeeier har en hund som ikke er husren. Det har ikke vært opplevd som et så veldig stort problem inntil de pusset opp og la vegg til vegg tepper i gangen.

Mange av disse atferdsproblemene har en relativt god prognose, men når hunden har hatt atferdsproblemet i 3, 4 eller kanskje inntil 8 år. Da er det en meget lang vei, om det i det hele tatt er mulig.

For at et atferdsproblem skal ha en så god prognose som mulig - sett inn tiltak med en gang. Jo tidligere jo bedre.

Se også min artikkel om prognoser

søndag 23. november 2008

Clomicalm og DAP - Separasjonsangst

Mange hunder som kommer på atferdskonsultasjon har før de kom på konsultasjon forsøkt flere tiltak for å behandle separasjonsansgt uten hell. Noe som ofte går igjen er at de har forsøkt DAP eller/og Clomicalm. Hundeeier forteller at de ikke virker og er skuffet, samtidig vil det være vanskelig når jeg ønsker å anbefale nettopp dette.

Begge preparater er ment som et hjelpemiddel i trening, ikke som behandling alene.

I Veterinærkatalogen står det om Clomicalm bl.a.:
"Hjelpemiddel ved behandling av separasjonsrelaterte problemer (....) og bare i kombinasjon med adferdsmodifiserende teknikker."

Og litt lenger ned står det:

"Hunder som behandles skal følges opp av veterinær, og et egnet adferdstreningsprogram må settes opp, ev. i samråd med fagperson med spesialkompetanse i etologi."

Clomicalm og DAP vil gjøre at hunden vil reagere noe mindre og kanskje sjeldnere på å være alene hjemme, men det vil ikke kurere separasjonsansgt. For å behandle separasjonsansgt må det settes inn en rekke atferdsmodifiserende tiltak. Settet med tiltak må tilpasses den enkelte hund og familie.

En annen ting som er viktig er at en hund med separasjonsansgt kan ha andre atferdsproblemer også. Har hunden aggresjoner må en være forsiktig da Clomicalm kan føre til lavere hemning for aggresjon.

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

Ca 10 prosent av hundene i Norge er kastrert. I England kastreres omkring 60% og i USA omrking 90%. Mange hunder i Norges blir kastrert pga inbilt svangerskap eller at testikkelen ikke har kommet ned, men en del blir også kastrert pga atferdsproblemer.
Når en velger å kastrere en hannhund pga atferdsproblemer er det kjønnshormonene en påvirker produksjonen av - bl.a Testosteron.

Når en fjerner testosteronet vil en påvirke atferder som er mer typisk for hanner enn tisper, samtidig som en påvirker atferder som er ørr en seksuelt motivert.
En av de vanligste årsakene til at man ønsker å kastrere hannhunder er at de er aggressive mot andre hunder. Før en tar beslutningen om kastrering vil det være veldig klikt å finne ut hvorfor hunden er aggressiv.

Den vanligste årsaken til at en hannhund er aggressiv mot andre hunder den treffer på tur er at den er redd. Dette utgjør omkring 70% av hundene med aggresjon.
I flg undersøkkelser på effekt av kastrering av hannhunder påvirker det seksuelt motiverte atferder. Samtifig vil hunden blir noe roligere, den vil ha lettere for å legge på seg og den får økende apeitt.

Hunder med fryktaggresjon står i fare for å blir mer redd etter kastrering. Det er fordi testosteronet gjør hundene mer modige, fjerner en testosteronet vil hunden bli mer redd, og dermed mer fryktaggressiv.

Mitt råd vil derfor være. har du en hund som er aggressiv mot andre hunder og du vurderer å kastrere den. Få stilt en atferdsdiagnose før ev kastrering slik at du ikke står i fare for å ende opp med en hund som er mer aggressiv enn i utgangspunktet.
Se også min artikkel om hormonell påvirkning av atferd.

lørdag 22. november 2008

Valpekjøp



En ting som jeg synes gjentar seg på atferdskonsultasjoner er at hundeeier har kjøpt "katta i sekken". Og mange av disse kjøperne er førstegangs hundeeier. De er desverre ikke opplyst om hva de skal se etter når de skal kjøpe valp. De har funnet en annonse på finn.no, blitt forelsket i valpen via bilde, tar kontakt og reiser og ser på valpen. Da er de solgt.

Jeg har noen skrekkhistorier.
  • En familie finner en blandingsvalp på 3 mnd på finn.no som gis bort. De reiser for å hente den. Da de kommer frem kommer "oppdretter" til døren med valpen i armene. Hun leverer valpen til familien og lukker døren rett i fjeset på familien og låser. De ringer på og banker på, men ingen åpner.
  • En valpekjøper kjøper fra en oppdretter som driver oppdrett med hele 5 raser. Inne i huset er det rene svinestien. Det lukter skikkelig vondt, hundene er høyt og lavt, og det er null kontroll. Valpekjøper tror oppdretter har 15-20 hunder innendørs. Oppdretter har både små og store raser. Midt i dette kaoset er det en valpegrind med valper, de er fra to kull av samme rase. De velger seg en og tar den med hjem. Denne valpen er da 14 uker gammel.
  • Et par kjøper seg en voksen hund. De får beskjed om at dette egentlig var en avlshund, men ettersom oppdretter ikke hadde tid til å ta seg av så mange hunder valgte oppdretter å selge denne. Denne hunden viser seg å være redd det meste, den er ikke husren, har sannsynlivis ikke gått i bånd tidligere og er veldig syk. Kjøper betalte 25 000 kroner for denne hunden. Oppdretter har i ettertid utvidet hundeholdet sitt og produserer miniatyrhunder i stor stil.

Dette er bare noen få eksempler bakgrunnen til hunder jeg får på knsultasjon, og jeg synes jeg ser masse av liknende.

ca 1/3 av de hundene som kommer på atferdskonsultasjon er solgt fra oppdretter eldre enn 12 uker gammel. Når vi vet at hunder er i en sensitiv periode for sosialisering fra ca 3 til ca 12 ukers alder, er det ekstra viktig å hente hunden slik at den kan bli sosialisert og miljøtrent i det miljøet valpekjøper bor i. Dette er spesielt viktig om valpen kommer fra et stille og rolig sted og valpekjøper bor i et tettbygd strøk.

Mange hundeskoler og hundeklubber har gjennom årene forsøkt å arrangere kurs for de som skal kjøpe hund. Problemet er at det er ytterst få kom kommer på disse kursene, om det kommer noen i det hele tatt.

tirsdag 28. oktober 2008

Hunder som er aggressive mot fremmede hunder.

Det vanligste atferdsproblemet jeg ser på atferdskonsultasjon er hunder som utaggerer mot andre hunder de møter på tur. Det er selvfølgelig flere grader av dette problemet. Noen hunder reagerer kun på enkelte hunder av samme kjønn og det går greit så lenge de ikke har nærkontakt. Andre hunder reagerer på alt som kan minne om hund og starter reaksjonen på over 100 meters avstand eller så fort de ser hunden eller det de tror er en hund.

Første bud, når en har en slik hund, er å forsøke å unngå møtene med andre hunder, men det gjør de aller fleste fra før. Andre bud er å slutte å kjefte på hunden eller straffe den på noe vis. Det er klart en blir frustrert når hunden atter igjen mister konseptet på tur, men din frustrasjon gjør bare situasjonen værre på sikt.

Treningen av slike hunder vil variere med hvorfor hunden reagerer på møtende hunder. De aller fleste hunder reagerer på møtende hunder fordi de er redde, så jeg vil ta utgangspunkt i dette videre nedover her.

For hunder som utaggerer mot andre hunder er det tre viktige ting å ta tak i.
  1. Forhindre at hunden kommer i en situasjon hvor den utagerer
  2. Ha et knippe med nødløsninger for å gjøre det beste ut av det om det skulle oppstå en stituasjon (noe som vil kunne skje).
  3. Trene på at hunden skal reagere mindre og mindre på møtende hunder.
I tilfeller hvor hunden har en veldig sterk og generalisert reaksjon ovenfor andre hunder som har vart lenge, vil det være urealistisk å tro at en skal kunne trene hunden til å hilse på og kunne være sammen og leke med ukjente hunder en treffer på tur. Målet for treningen bør være at hunden kan passere en annen hund på tur uten nevneverdige problemer.

Men for hunder med en relativt mild reaksjon ovenfor enkelte identifiserbare hunder vil prognosene være betydelig bedre. Men om hunden reagerer på en og annen hund og vi ikke klarer å identifisere hva det er med disse hundene som gjør at hunden din reagerer, altså du klarer ikke å finne rett type hund å trene på, da blir det traks mer jobbig. Da må vi bare trene på et knippe hunder og håpe på at vi får treningseffekt av figuranthunden.

For mange som har hunder som utaggerer er det også en del praktiske problemer. De skal trene på en figuranthund. Men det er ikke sikkert at hundeeier kjenner noen med en egnet figuranthund å trene på. Da kan en f.eks benytte seg av en rehabiliteringstrener eller en kan trene på tilfeldige forbipasserende. Det siste kan føre til uheldige situasjoner om den tilfeldige forbipasserende har sin hund løs og den kommer bort til dere. Da er det kanskje lettere å trene på et sted hvor det er båndtvang hele året eller å trene i båndtvangstid.

Noen hundeeiere opplever også møtendre hundeeiere som problematisk. Den møtende hundeeieren kan mene mye om at din hund utagerer og har ikke forståelse for at du gjør som best du kan utav situasjonen. Samtidig kommer rådene på løpende bånd som varierer langs hele skalaen fra godbiter til skikkelig harde tak. Noen mener hundene skal få treffes og "gjøre opp" seg i mellom, men det er ikke å anbefale. En redd hund har ikke noe "å gjøre opp", den er bare redd. Hadde det vært snakk om statusrelatert aggresjon kunne tanken vært relevant, men ikke engang her er det å anbefale å "la de gjøre opp".

mandag 20. oktober 2008

Vi snakker forbi hverandre

I helgen var jeg på HiNT og foreleste på første samling i Innføring i Hundefag. Etter forelesning har vi sosialt samvær og det blir jo som vanlig en del diskusjoner om hund, trening m.m.

Etter en relativt frisk diskusjon var vi enige om at vi snakket veldig forbi hverandre og konkluderte med at det var fordi vi så verden med ulike briller på og vi la forskjelling i de ulike ord og uttrykk. I bunn og grunn var vi egentlig ikke så uenige, men bruken av ord og tolkningen av disse gjorde at vi misforsto og snakket forbi hverandre.

Vi er ganske nøye i dette studiet at man skal lære ordene og hvordan de er definert. Jeg regner med at vi etterhvert vil være mer enige om ords betydning og at vi kan ta diskusjonene et hakk videre.

I gang med ny blogg

Nå har jeg anbisjoner om å sette i gang med blogg igjen. Startet for et par år siden så friskt, men nå er det på'n igjen.
I denne bloggen har jeg planer om å skrive om hund, atferdsproblemer og andre relevante ting for det jeg jobber med.
Så da er det jo bare å sette i gang :-)