Manimal - om atferd hos dyr

Kastrering av hannhunder

2012-01-25T22:54:00.003+01:00

Kastrering av hannhunder er i flg lov om dyrevelferd forbudt med mindre det er gode grunner for det. Allikevel ser det ut til at det har vært en liberalisering av praksisen rundt kastrering de siste årene.

Da jeg begynte å spørre kunder om hunden var kastrert eller ikke i 2006 var 9,5% av hannhundene kastrert. Samme år så Randi Helene Tillung i sin masteroppgave (N=821) at 9,6% av hundeeierne som svarte på et spørreskjema på internett at hunden deres var kastrert. I 2010 hadde 17% av hundene jeg hadde på konsultasjon blitt kastret. Altså en økning. Hvorhvidt dette reflekterer den totale hundpopulasjonen er vanskelig å si.

Her har jeg sett raskt på noen undersøkelser

Hunder som rømmer

Om en ser på litteraturen kan det se ut til atkastrering har effekt på at hannhunder stikker av.

Her er reduksjon i denne atferden i ulikeundersøkelser:

Hopkins m.fl(1976) førte kastrering til at 90% (37 av 42)

Idowu (1984) 18,24 % (15 av 17)

Neilson et al.(1997) 50 til 70 % av voksne hannhunder reduserte atferdene mellom 50 og90%

Kirurgisk kastrering kan føre til en sterk reduksjoni seksuell atferd, som igjen kan føre til at hunden rømmer mindre (Hart et al., 1997).

Noen hunder viser bare en liten reduksjon i rømmingenetter kirurgisk kastrering.

I en undersøkelse av Maarschalkerweerd et al. (1997) delte de opp atferdene ito grupper. De hvor rømmingen ble påvirket av tisper som hadde løpetid og “andre”.

64 % av hundene som rømte når tisper hadde løpetid,rømte mindre etter kastrering. Men kun16% av de ”andre” rømte mindre etter kastrering (Maarschalkerweerd et al., 1997).

Effekten av kirurgisk kastrering på rømming vilderfor være avhengig av motivasjonen bak atferden.

Om rømmingen kommer av at tisper har løpetid vikastrering være relevant. Men ikke hvis rømmingen har andre årsaker.

Aggresjon

Aggresjon er en veldig kompleks form for atferd og erpåvirket arvelige faktorer, perinatale forhold, tidlige erfaringer i hundens liv, treningsmetoder osv. Aggresjon i segselv er ikke spesifikt nok til å si om en hund bør kasteres eller ikke. Det erviktig å avgjøre hva slags aggresjon det er snakk om.

Det finnes flere typer aggresjon, f.eks

Konkurransemotivert aggresjon

Fryktaggresjon

Smerteaggresjon

Maternalaggresjon

Territoriell aggresjon

Lært aggresjon

Fryktaggresjon ser ut til å være den vanligste formfor aggresjon. Det finnes ingen dokumentasjon på at kastrering vil reduseredenne formen for aggresjon. En hund vil kunne vise denne formen for aggresjonom den ikke har noen fluktmulighet (f.eks om den er i bånd). Og den vil samtidiglære seg en strategi gjennom de erfaringene den har gjort seg i møte med andrehunder, mennesker eller andre situasjoner.

En typisk seksuell dimorfisk atferd er aggresjonmellom hannhunder. Hannhunder er oftere involvert i aggressive konflikter medandre hannhunder. Det er fåundersøkelser som har sett på akkurat denne typen atferd og det ser ut til ateffekten av kastrering varierer mellom individer (Hart, 1974).

Fra litteraturen kommer det ikke klart frem hvilkentype aggresjon som blir mest påvirket av kirurgisk kastrering. Resultatene fra de ulike undersøkelsenevarierer veldig. I undersøkelsen til Hopkins et al. (1976) så ble kun aggresjon mellom hannhunder påvirket av kirurgiskkastrering. Her ble aggresjonen redusert hos 62% av hundene. det var ingenreduksjon i aggresjonen når den var territoriell eller fryktindusert (Hopkins,1976). Voith (1980) nevner at kirurgisk kastrering er en effektiv måte for åredusere aggresjon mellom hannhunder.

I følge Steven Lindsay (2001) er det få hunder somfår en signifikant forbedring etter kirurgisk kastrering når det gjelderaggresjon mellom hannhunder. Men det ser ut til at slossingen blir påvirket tilen viss grad. En hypotese går ut på at kastrerte hannhunder er mindreattraktive for andre hannhunder å sloss med (Lindsay, 2001).

Andre effekter av kastrering
Benjamin Hart publiserte i 2001 en artikkel i Journal of the American Veterinary Medical Association hvor han konkuderte med:

"Results suggest that the presence of circulating testosterone in aging sexually intact male dogs may slow the progression of cognitive impairment, at least among dogs that already have signs of mild impairment."

Nilensen, Echstein og Hart konkluderer med dette:

"Castration was most effective in altering objectionable urine making, mounting, and roaming. With various types of aggressive behavior, including aggression toward human family members, castration may be effective in decreasing aggression in some dogs, but fewer than a third can be expected to have marked improvement. Age of the dog or duration of the problem behavior does not have value in predicting whether castration will have a beneficial effect."

Maarschalkerweerd, Endenburg, Kirpensteijn og Knol så på effekter av kastrering litt vidt og de så også disse bieffektene:

The side effects of orchiectomy included increased bodyweight, increased appetite and decreased activity in less than 50 per cent of the dogs, and there was a significant relationship between increased appetite and bodyweight. The clinical signs of testosterone-dependent disease in most of the dogs either decreased or disappeared after orchiectomy.

Heidenberger og Unsheim så det var en rekke atferdsproblemer som ble redusert, men de så også dette:

10 bitches appeared to be aggressive only after being neutered. Particularly feeding behaviour changes in 42% of the male dogs and 32% of the female dogs towards an increased intake of food, which also leads to an increase in body weight. This corresponds to decreasing activity, which is indicated by increasing time of rest (male dogs 36%, female dogs 18%) and decreasing motivation to move. Motivation for playing, watchfulness and perseverance change more seldomly and sometimes increase. The character of the neutered animals is predominantly described as "devoted, friendly and kind".

Videre skriver de:

Changes of behaviour following neutering depend on many influencing factors. Above all effective obedience training, but also the family situation of the owner, time factors, conditions of keeping and contact with other dogs have different impacts on the control of the individual behavioural problems.

Kastrering av hunder med atferdsproblemer

2011-12-19T16:02:00.000+01:00

Kastrering av hunder er et alt mer og mer aktuelt tema. Og denne uken publiserte forskning.no en artikkel på temaet.
Jeg vil tro veterinærers opplevelse og min opplevelse av hva som er vanlige problemstillinger mht atferd er forskjellig. Men jeg må si det er ytterst sjelden jeg opplever at hunder har atferdsproblemer som skyldes kjønnshormoner ene alene.
Vi må ikke glemme at atferden hos hunder varierer med raser og James Serpell fortalte i et foredrag i 2010 at de kunne se at det var rasevariasjon i hvor stor effekt kastrering hadde på atferden. Så langt er vi ikke kjent med hvorfor det er slik variasjon. Han fortalte også at det var høyere forekomst av aggresjon hos kastrerte hunder enn ukastrerte. Desverre er dette så langt upubliserte data. Men jeg skal følge med å komme med mer informasjon etterhvert.

Hvorhvidt kastrering har effekt på atferd vil også variere med hvor lenge den aktuelle atferden har vært tilstede. Hunden vil gjøre seg erfaringer som fører til at læring etterhvert vil ha større innflytelse på atferd. Desverre ble jeg referert til på forskning.no at dette hadde noe med kjønnsmodningen å gjøre, men det var altså tiden etter at atferdsproblemet oppsto jeg mente.

I den artikkelen på forskning.no beskrev en av veterinærene at hun sydd betydelig flere bittsår her i Norge enn i USA. Hvorfor det er slik vet vi ikke, men det kan være flere forklaringer enn kun kastrering. Jeg inbiller meg også at dette kan være noe som har utviklet de siste 10-15 årene. Mitt inntrykk er at med at kulturen vi har på hund og hundehold her i Norge har endret seg, og spesielt etter innføringen av ny hundelov. Dette kan også være en faktor i tillegg til arvelige faktorer og sosialisering og miljøtrening.

Les også mer om kastrering i min artikkel fra 2010

Velferd i hundeavlen

2011-11-18T18:36:00.001+01:00

Onsdag 16. november 2011 arrangert studentene påveterinærhøgskolen en debatt. Debattens tema var: Veterinærens rolle innen hundeavl.

Dette synets jeg var et veldig godt initiativ og jeg var veldiggodt fornøyd med hele kvelden. Arrangørene gjorde en kjempejobb.

Men etter et slikt arrangement er det viktig å ikke glemmetemaet. Det er viktig å holde poteten varm, fortsette debatten og komme i gangmed konstruktive tiltak. Og det er også viktig å faktisk gjøre de tingene manlover under en slik debatt.

Det ble etterlyst mer kunnskap og åpenhet om forekomsten avulike arvelige lidelser hos hunder og deres levealder. Dette er noe Agria harrelativt grei oversikt over og de ville mer enn gjerne dele dette med NKK. KristinPrestrud sa at de gjerne ville ha dette materialet. Da kunne de gi hundeeiernedenne viktige informasjonen slik at det var lettere å velge rase og harealistiske forventninger.

Det ble fra andre også påpekt at det fantes etdiagnoseregister, men at veterinærene ikke var særlig flinke til å bruke dette.Å bruke et slikt diagnoseregister er viktig for å få god oversikt. Kunnskap om forekomstenav ulike diagnoser og levealder hos hunder og de ulike rasene er viktig (sammenmed kjennskap til arvbarheten) for å kunne sette inn rett tiltak iavlsarbeidet.

Jeg må egentlig si at jeg ble litt overrasket over at brukav diagnoseregisteret ikke var særlig utbredt blant veterinærene. Og det errart at forsikringsbransjen (Agria m.m.) har betydelig bedre oversikt overhelsetilstanden til hundene våre enn det veterinærstanden og NKK har.

Helseregister

Burde kanskje det være en offentlig oppgave (NVH) å ha etsentralt helseregister som alle journalprogrammene til veterinærene er kobletopp mot? Et register som kan brukes til forskning og i avlsarbeidet.

Ettersom den vanligste årsaken til avlivning av hunder er atferdsproblemer,er det veldig viktig å ta hensyn til atferd i avlsarbeidet. Vi vet deter store variasjoner i forekomst av atferdsproblemerhos ulike raser, og det er også avdekket gener som er med på å kodefor ulike atferdsproblemer. Det er synd det så å si ikke gjøres noenkartlegging av forekomst av atferdsproblemer hos ulike raser.

Enkelte raseklubber krever at hunder er mentaltestet el. førde godkjennes brukt i avl. Disse testene er i utgangspunktet designet for åavgjøre om en hund er en egnet tjenestehund for politiet/militæret, og sierlite om hvordan hunden er egnet som en familiehund. Om atferd skal vektlegges iavlsarbeidet, bør det brukes eller designes en test egnet til formålet, spesieltfor familiehunder.

Jeg synes det er viktigå ta hensyn til dyrevelferdslovens krav om kompetanse og avl. Loven sier at en ”… skal ha kompetanse til den aktiviteten man utfører”. Og § 25 som sier at ” Avl skal fremmeegenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse”.

Driver man medhundeavl, må man ha kompetanse til det. Jeg synes det burde ligge noen krav fraNKKs side vedr avl. Skal man få et kennelnavn fra NKK, bør det ligge noen kravi bunn. Jeg synes ikke at det eneste kravet er at ingenandre har det samme navnet. NKK bør innføre et kvalitetssikringssystem. Etsystem som innebærer kunnskap og rutiner som ligger over lovverket.

Og hvis oppdretter følger disse kravene så kan vedkommendevære berettiget å bruke et kvalitetsstempel/logo. Denne bør fornyet jevnlig, f.eks hvert 5. år. Dette kvalitetssikringssystemet bør markedsføres godt slik atvalpekjøper lett finner de dyktigste oppdretterne. Et slikt system bør værefrivillig, men fordelen med systemet bør være så stor at det er attraktivt åkvalitetssikre seg.

Praktiske utfordringer

Å være selektiv i avlsarbeidet når vi har å gjøre med småpopulasjoner, vil være en utfordring mht innavlsproblematikk. Det gunstigstehadde vært å ha færre raser i vårt lille land. Men i praksis er det vanskeligda vi mennesker tiltrekkes av kuriositeter, og vil gjerne ha noe spesielt somfå andre har.

Og hva gjør vi med raser som har store velferdsproblemerbare ved å eksistere slik de er i dag? Kan vi forby enkelte raser her i landetfordi de har store velferdsproblemer pga overtyping, arvelige lidelser elleratferdsproblemer?

Veien videre

Jeg synes god kartlegging som et godt avlsarbeid kan baserespå er viktig for dyrevelferd. Samtidig må en gjøre valpekjøpere i stand til åvelge riktig rase med relevant og riktig informasjon, og de må gjøres i standtil å velge dyktige oppdrettere.

Diagnoseregister må tas i bruk (som inkluderer atferd)
Opprette et sentralt helseregister for hunder (som inkluderer atferd)
Finne en måte å evaluere hunders atferd på som kan brukes i avlsarbeidet. C-BARQ kan være et alternativ
Kartlegge utbredelsen av ulike arvelige lidelser hos hund
Beregne arvbarheten til ulike lidelser og atferdsproblemer

Mitt håp er at NKK, Veterinærhøgskolen, UMB, Forskningsrådet,Veterinærinstituttet, Mattilsynet osv tar dette på alvor og gjør noe med deutfordringene som er.

Relevant informasjon

Uttalelse om hundehold – Rådet for Dyreetikk

Hundeavl, en etisk vurdering - Rådet for Dyreetikk

NKKsetiske grunnregler for alv og oppdrett

NKKsavlsstrategi

Animal welfare in moderndog breeding, Astrid Indrebø, NKK

Fra utlandet

UFAW websiteto provide advice on genetic welfare problems of companion animals
Pedigreedog bredding in the UK: a major welfare concern?
Breedingand Welfare in Companion Animals
IndependentInquiry into Dog Breeding
Ahelthier future for pedegree dogs
Thebreeding of pedigree dogs: Time for strong leadership
En oversiktover arvelige lidelser hos de ulike rasene – Fra Univeristetet i Sidney. Huskå ta hensyn til at disse hundene er fra en annen populasjon og dettesannsynligvis ikke er like gyldig her hos oss.

Hunder er ikke mennesker

2011-04-20T18:24:00.000+02:00

I diskusjoner omkring atferd og treningsmetoder hos hunder kommer det ofte utsagn som ”hunder er ikke mennesker” for å underbygge egne argumenter. Å si at hunder ikke er mennesker, vil også si at vi ikke må være antropomorfistiske. Antropomorfisme defineres som å tillegge dyr eller objekter menneskelige tanker, følelser, egenskaper eller behov – i dette tilfellet å tillegge hunden dette.

Antropomorfisme er nyttig og er noe vi bør ha i forhold til våre hunder til en viss grad, men vi bør ikke være for antropomifistiske heller. Om vi skal forstå hvordan en hund har det eller opplever en gitt situasjon, må vi selv forsøke å gjenkjenne den følelsen hunden har. Vi må være litt antropomorfistiske for å forstå at det å være redd ikke er en ok følelse, for den følelsen har vi hatt selv. Vi tillegger hunden den samme følelsen vi selv kjenner, vi vet det ikke er spesielt hyggelig og tilrettelegger for at hunden skal oppleve den følelsen mindre. Gjenkjenning av hundens følelser handler altså om antropomorfisme. Men på den andre siden må vi heller ikke bli for antropomorfistiske, for hunder er ikke akkurat helt like oss mennesker. Og det er ikke sikkert det er i hundens beste interesse å få sjokolade, å bli trillet i en vogn som en baby, eller ha på seg en rekke klær selv i varmen. En hund må få lov til å være hund.

Selv om vi alle vet at hunder ikke er mennesker så er det veldig mye som er likt hos mange dyrearter, men det ser ut til at det er større likhetstrekk mellom mennesker og hunder enn en rekke andre arter.

Læringsteori

Læringsteorien er universell. Den tidlige forskningen på læringsteori skjedde på hunder, mennesker, rotter og duer. Det de oppdaget viste seg å være likt for alle disse artene, og etter hvert også alle andre arter. Men det er noe variasjon i hvor lett ulike atferder lar seg lære, avhengig av den ulike arts motivasjon eller naturlige atferd. Den store forskjellen på mennesker og de fleste andre artene er at vi har et verbalt språk og utvidede kognitive egenskaper. Vi må huske på at det er gradsforskjeller mellom arter og ikke enten eller.

Kommunikasjon

Hunder har hatt noen titalls tusen år med evolusjon sammen med oss mennesker og de ligner mer og mer på oss. F.eks har hunder gjennom generasjoner lært å oppfatte våre signaler mye bedre enn deres ville slektninger kan, og også mye bedre enn sjimpanser. Vi mennesker forsår intuitivt hva peking betyr, det gjør også hunder. Men de er så si alene om å forstå det, vår nærmeste slektninger sjimpansen forstår ikke hva peking betyr. Det har også vist seg at mennesker intuitivt forstår hva en hund vil gjennom de lydene den lager.

Vi mennesker uttrykker følelser i ansiktet og vi gir mer uttrykk for følelse på vår høyre halvdel av avsiktet enn den venstre. Nå vi mennesker ser på hverandre har vi en tendens til å titte meste på den andre personens høyre halvdel av ansiktet. Dette gjør også hunder, men de gjør det bare mot oss og ikke ovenfor hverandre. Det er heller ikke avdekket at andre arter gjør det samme.

Organisering

Sosial organisering kan skje på en rekke ulike måter. En måte å leve på er i familiegrupper. Det har vist seg at hundens nærmeste slektning, ulven, lever i familiegrupper og ikke i strikte hierarkiske systemer. Vi mennesker lever også i familiegrupper, eller i hvert fall i perioder i livet. Men vi omgir oss også med flere ulike sosiale grupper som de på jobben, i klubben, på skolen osv. Den måten vi organiserer oss sosialt med andre enn familiemedlemmer er gjennom lærte forhold. Det har mye å si hva de ulike personene er flinke til, hvilke initiativ de tar osv. Alle disse egenskapene og hvordan vi har lært de å kjenne tilsier hva slags relasjon vi har til dem. På samme måte ser det ut til at hunder organiserer seg sosialt med hverandre. De er ikke i slekt, men organiserer seg med hverandre gjennom lærte forhold, på samme måte som vi organiserer oss med andre på jobben. Og det ser ut til at en valp som vokser opp i en familie med mennesker relaterer seg til disse på samme måte som i en familiegruppe. Vi ser dette bl.a. gjennom at hunder knytter seg til menneskene på samme måte som barn knytter seg til foreldre.

Modelldyr, fordi de er så lik oss

I de senere år har man brukt hund mer og mer som modelldyr for mennesker. Bl.a gjennom Dog Genome Project hvor man har kart lagt hundens gener, så bruker man denne kunnskapen for å sammenlikne med hva man har funnet i Human Genome Project. Gjennom dette har man bl.a. funnet at det er de samme genene som koder for bl.a. brystkreft og parkinson hos mennesker og hunder. Ellers har det vist seg at livsstilssykdommer rammer relativt likt både hos hunder og mennesker

Hunders kognitive egenskaper har i den senere tid vært viet stor oppmerksomhet, nettopp fordi hunden brukes som modelldyr for menneskers kognitive egenskaper. Det har vist seg at enkelte hunder kan lære godt over 1000 navn på objekter og man har også konkluder med at hunder har intelligens likt et barn på 2 år. Ved siden av dette har også kognitive egenskaper hos dyr generelt fått mer oppmerksomhet, dette feltet kalles også kognitiv etologi.

Summa summarum er mennesker og hunder ganske like. Vi kommuniserer godt med hverandre begge veier, vi har flere like sykdommer som styres av de samme genene, vi organiserer oss likt, knytter oss likt til hverandre og en rekke andre ting. Vi har levd sammen i flere tusen år og tilpasser oss hverandre genetisk. Å si at hunder ikke er lik oss stemmer, men vi må sette det i en sammenheng – for vi er ganske like allikevel.

Seksualatferd eller…..

2011-03-11T19:13:00.002+01:00

Kastrering viser seg i noen undersøkelser å ha effekt på
seksuelt motiverte atferder hos hannhunder. Men hos hannhunder finner vi en
rekke atferder som vi ofte tolker som seksuelt motivert atferd, men som
nødvendigvis ikke trenger å være seksuelt motiverte. Disse atferdene kan være
høyt aktivitetsnivå, urinmarkering inne eller/og ute, veldig opptatt av lukter,
rømme, riing på andre hunder eller mennesker, og aggresjon mot hunder av samme
kjønn.

Disse atferdene kan også være andre ting enn seksualatferd.

Hannhunder kan i perioder med løpetid i nabolaget være
relativt aktive, rastløse, frustrerte, slutte å spise, ule når de er hjemme, og
de kan også stikke av for å finne tispe med løpetid. Men disse atferdene kan
også komme av andre ting.

Hunder som stikker av kan også stikke av fordi de vil
utforske andre ting enn tisper, de kan løpe etter vilt, andre hunder de liker å
leke med, bli med passerende personer eller hunder på tur, eller ta seg en tur
på egenhånd for å utforske omgivelsene. En hund kan også ”rømme” om den blir
skremt av noe.

Om en hannhund uler hjemme kan det være løpetid i nabolaget,
men det kan også være en hund som stemmer i koret med en annen hund, det kan
være at hunden har separasjonsangst eller en hund som er frustrert av en eller
annen årsak og hunden kan også være oppmerksomhetssøkende.

Om hunden urinmarkerer mye kan hunden ha urinveisinfeksjon,
eller den kan også være engstelig i det miljøet den er i, oppmerksomhetssøkende
eller har separasjonsansgt.

Om hunden er veldig opptatt av lukter og bruker mye tid på å
snuse kan det være spennende lukter av tisper, men det kan også være andre
lukter som hunden finner interessant. Vi ser også at hunder kan snuse mye og at
dette kan være en overslagshandling eller at hunden kan være engstelig.

Hunder som rir på andre hunder kan gjøre det fordi de skal
forsøke å finne ut av relasjonen mellom de. Det kan hende at hunden rir på andre hunder fordi de leker, eller det
kan være seksuelt motivert. Rir hunder på mennesker kan det være
oppmerksomhetssøkende, kontrollerende eller at hunden er engstelig.

Om hannhunden er aggressiv ovenfor andre hannhunder kan det
være konkurranserelatert aggresjon, men det kan være beskyttelsesaggresjon,
territoriell aggresjon, frustrasjonsrelatert aggresjon, fryktaggresjon. Det kan
også være relatert til smerter eller andre helseproblemer.

Som du ser så kan det være flere mulig årsaker bak en
atferd, og det er ikke alltid gitt at atferden er seksuelt motivert.

De aller fleste atferdsproblemer bunner og grunner i frykt
og angst. Derfor vil det være lurt å se på atferden som frykt/angst motivert
inntil man har fått stilt en skikkelig diagnose.

Dyretolker, telepati og parapsykologi

2011-03-10T21:12:00.003+01:00

Da jeg var i tenårene (på 80-tallet) var jeg veldig opptatt av parapsykologi. Jeg husker jeg og en venninne leste masse og testet ut ESP slik som bl.a. telepati. En god stund var vi veldig overbevist om at dette stemte og at bare vi trente lenge nok ville vi bli skikkelig flinke. Men ettersom resultatene uteble i forhold til forventningene dabbet interessen sakte men sikkert av, uten at vi konkluderte med verken det ene eller det andre.

På samme tid var jeg også en fast leser av Illustret Vitenskap og et annet blad på den tiden som het VITEN. Jeg leste med stor interesse bl.a. alt som handlet om psyken, parapsykologi, og okkulte ting. Jeg husker jeg ble virkelig fasinert av personer som kunne selvantenne, folk med multippel personlighet (de kunne ha inntil 16 ulike personligheter som hele tiden konkurrerte), parapsykologi, ut av kroppen opplevelser, folk som kunne kommunisere med døde og så videre. Men etter hvert dabbet interessen av og jeg tenkte ikke spesielt mye på alle disse tingene.

Men i de senere år har jeg lagt merke til at den generelle interessen for paranormale fenomen og alternativ behandling har fått stor oppmerksomhet hos folk, skremmede stor oppmerksomhet. Og denne interessen har også blitt større også hos dyreeiere og folk som vil hjelpe dyreeierne.

Min gamle nysgjerrighet på disse temaene har gjort at jeg igjen har forsøkt å finne ut litt mer om det.

Telepati
Bl.a Susan Blackmore og Richard Wiseman oppgir at det så langt ikke finnes noen forskning som støtter eksistensen av parapsykologi. Til tross for dette er det fortsatt mange som praktiserer og selger sine tjenester til andre. Det har vært hevdet fra enkelte hold at vi må se til kvantefysikken for å forstå paranormale fenomen, men fortsatt eksisterer ikke noen dokumentasjon på at noe menneske har paranormale egenskaper.

Rupert Sheldrake er en kjent figur i parapsykologikretser. Han er biolog og har publisert en rekke
bøker og artikler med tema parapsykologi bl.a. Dogs that Know When Their Owners are Coming Home, and Other Unexplained Powers of Animals (1999). Jeg har ikke lest boken, men har hørt Rupert Sheldrake fortelle essensen i boken i et klipp på Youtube.

Det ser ut til at han har hypoteser om telepati som han forsøker å forklare og underbygge med historier av andre personers observasjoner. Samtidig har han gjort noen undersøkelser, disse har ved noen anledninger blitt gjentatt av andre, bl.a. Richard Wiseman, men de har ikke sett en høyere treffprosent enn ved ren tilfeldighet. Rupert Sheldrake har også blitt kritisert for at metoden ikke er bra nok.

Det finnes et par titalls dyretolker som tilbyr seg å "lese" hva hunden, katten, hesten osv tenker om deg, hvor den har smerter, hva den tidligere har opplevd m.m. Jeg har snakket med mange mennesker som har vært hos telepater med sine dyr. Noen er strålende fornøyd fordi de mener vedkommende har funnet ut av ting andre ikke har funnet ut av, andre er misfornøyd og mener dette bare er tull. Opplevelsene er forskjellige.

Så langt ser det ut til at det ikke er utviklet noen metode som har vist at telepati faktisk eksisterer. Tryllekunstnere som Ian Rowlandog Derren Brown har vist at med noen teknikker så kan de komme opp med samme resultat som andre som påstår de kan kommunisere telepatisk eller snakke med døde. De kaller metodene ”Cold reading” og ”Hot reading”.

Tryllekunstneren James Randi ville i 1964 gi 1000 dollar til den som, under kontrollerte former, kunne vise at han/hun hadde paranormale egenskaper. Denne pengepremien har stadig vekk blitt større og er i dag på en million dollar.

Så langt har ingen klart å dokumentere eksistensen av paranormale egenskaper inkludert telepati. min anbefalning er: vær kritisk

Aktivisering – et nyttig tiltak i behandling av atferdsproblemer?

2010-08-28T10:39:00.002+02:00

Flere hundeeiere som kommer på konsultasjon har fått råd av andre om å aktivisere hunden mer for å løse hundens atferdsproblem. De har gått mer tur, syklet med hunden, trent lydighet, begynt å trene agility, lært hunden triks osv. Det har vært aktiviteter som hunden og hundeeier vanligvis setter stor pris på. Men hvor nyttig er slike tiltak mot atferdsproblemer?

Hos mennesker er det godt dokumentert at fysisk aktivitet kan ha god effekt ved milde til moderate former for depresjon og ved kronisk tretthetssyndrom. Her er fysisk aktivitet et alternativ til de tradisjonelle behandlingsformer. Det kan og være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Dette er derimot ikke dokumentert hos hunder. Men vi skal ikke se bort fra at det kan ha noe effekt.

Gjennomsnittshunder vi treffer på atferdskonsultasjon er ute på tur i ca 2 timer pr dag, men det er også årstidsvariasjoner og variasjoner mht været. Det vil si at hunder er mindre ute på tur om vinteren og når det er dårlig vær. Aktiviteten hunden får på tur vil også variere med om det er båndtvangstid eller om hunden i det hele tatt kan være løs. En hund som oftere er løs vil være mer fysisk aktiv enn en hund som går på tur i bånd.

Det er dokumentert at hunder som er med på en eller annen form for hundesport har færre atferdsproblemer enn hunder som ikke er med på hundesport. Kommer det av at hunden er i aktivitet, eller kommer det av at hundeeier styrer atferd, lærer å trene hund og at hunden er bedre sosialisert og miljøtrent? Jeg vil tro hundeeiers styring av atferd, kunnskaper om hundetrening og at hunden blir bedre sosialisert og miljøtrent er viktigst.

Hva slags effekt mental aktivisering har på hunden kommer ann på utgangspunktet. Om hunden er lite aktivisert, kjeder seg, vil mental aktivisering sikkert ha gunstig effekt. Men om hunden er normalt aktivisert er det ikke sikkert at økt aktivisering er et særlig effektivt tiltak på atferdsproblemet.

Om man har en hund som f.eks er redd for lyder, hunder, fremmede mennesker eller å kjøre bil – da vil aktivisering alene ikke gjøre hunden mindre redd. Men aktivisering vil muligens gjøre hundens prognose bedre da alle de andre tiltakene muligens vil virke mer effektivt på hunden.
Til sammenlikning; vil du bli kvitt tanlegeskrekken ved å begynne å jogge eller begynne å løse kryssord? Tror ikke jogging er løsningen, men jogging vil gjøre at de andre behandlingstiltakene kan ha bedre effekt.

Gå først ut av døren, spise først og sove i sengen - har det noe å si?

2010-03-31T11:18:00.003+02:00

Mange hevder at for å være leder må man gå først ut av døren, spise før hunden og hunden skal ikke få sove i sengen.
Det er kun gjort en undersøkelse for å finne ut effekten av disse tiltakene. Man så at det var ikke noen forskjell i lydighet og forekomst av atferdsproblemer hos de hundene som må gå ut og spise sist og de som ikke får sove i sengen i forhold til kontrollgruppen.

Å gjennomføre disse tiltakene som er nevnt over kan i større grad handle om praktiske ting.
Jeg synes det er greit å vite hva som er på utsiden av ytterdøren før hunden går ut. Man vet aldri om det er en katt, eller en person der som er redd hunder eller annet

Å spise først eller sist, skal hunden min må middagsrester så må den vente til slutt for først da ser vi hvor mye som er igjen.

Og om hunden skal få sove i sengen eller ikke, det er i stor grad en smakssak.

Men en ting som blir litt annerledes. Har hunden atferdsproblemer som er knyttet til en av disse tre tingene, da må man selvfølgelig se på rutiner og gjøre ting litt annerledes.

Hva er det med eier og hund som gjør at noen belønner og andre straffer?

2010-03-31T11:16:00.002+02:00

Eiers atferd sammen med hunden, f.eks. treningsmetoder og aktiviteter de gjør sammen, er ansett som veldig viktig for hundens atferd. Men det er ikke gjort noen studier som har sett på hvordan eiers atferd er avhengig av eiers karakteristikk og hundens karakteristikk.
Målet med studiet var å identifisere egenskaper med eier og hund som kunne si noe om eiers atferd og å avdekke om det er noen sammenheng mellom ulike typer atferd hos eier. De intervjuet 1345 hundeeiere i denne undersøkelsen.

Om eier anser seg selv som "gentle" og var eldre, var det mindre sannsynlighet for at hundeeier bruker positiv straff ovenfor hunden.
Om eier anså hunden til å være vill og ustyrlig i løpet av de første 4 ukene de hadde den, eller at eier følte seg veldig bundet av hunden - da var det en større sannsynlighet for at hundeeier bruke positiv straff.

Belønning var oftest brukt om hundeeier var yngre og om hunden var ung, og at de deltok på kurs for å tilegne seg informasjon om hundetrening. I tillegg var ofte bruk av belønning assosiert med at de trente ofte og lekte ofte.
Hundeeiere som ofte trente og lekte med hunden sin hadde lettere for å være konsekvent sammen med hunden. Hundeeiere som ofte deltok i sosiale aktiviteter hvor hunden ikke deltok, var oftere inkonsekvente.

Eiers atferd så ut til å være avhengig av både hunden og eierens egenskaper.

Referanse:
Christine Arhant, Angela Bartels, Hermann Bubna-Littitz, Josef Troxler (2010) Owner behavior and its relationships with characteristics of the owner and the dog. Journal of Veterinary Behavior: Clinical Applications and Research. Volume 5, Issue 1, Pages 1-66 (January-February 2010)

Atferdsproblemer hos hunder som er omplassert

2010-03-31T11:15:00.002+02:00

Dette studiet så på forekomsten av atferdsproblemer 4 uker etter at de var omplassert fra et "shelter" i Irland.
546 hundeeiere ble intervjuet. 68,3 % av hundeeierne fortalte at hunden hadde atferdsproblemer, hvor det vanligste var fryktreaksjoner. Av disse hundeeierne hadde 89,7 % returnert hunden til organisasjonen fordi hunden hadde uønsket atferd.
Hannhunder viste mer uakseptabel atferd enn tisper, spesielt aggresjon mellom hunder, seksuelt motiverte atferder og at de rømte.

Valper hadde sjeldnere atferdsproblemer sammenliknet med unghunder og voksne. Dette gjaldt spesielt fryktatferd og seksuelt motiverte atferder.
Unghunder hadde et høyere aktivitetsnivå og bjeffet mer enn valper og voksne hunder. Og de voksne hundene hadde oftere aggresjon mot andre hunder.
Disse funnene indikerer at hunder en får fra omplasseringsorganisasjoner ofte utvikler atferdsproblemer som fører til at de blir returnert.
For å hjelpe på denne situasjonen er det viktig at både organisasjonen som driver med omplassering og de som ønsker seg en omplasseringshund er klar over at det er mulig å behandle hunder med atferdsproblemer ved å sette inn atferdsmodifiserende tiltak både før og etter omplassering og at man har realistiske forventninger til omplasseringshunder.

Referanse:
Deborah L Wells, Peter G Hepper (2000) Prevalence of behaviour problems reported by owners of dogs purchased from an animal rescue shelter. Volume 69, Issue 1, Pages 55-65 (August 2000)

Atferd hos små hunder kontra store hunder

2010-03-31T11:13:00.007+02:00

Eiers atferd er ansett som en mulig årsak bak uønsket atferd slik som ulydighet eller et høyt aktivitetsnivå hos små hunder.
Målet med studiet var å undersøke om eiers atferd slik som treningsmetoder, forutsigbar atferd fra eiers side og engasjement i aktiviteter sammen med hunden varierte hos eiere med små hunder (<20kg)>20 kg). Og om det var noen assosiasjon mellom hundeeiers atferd og hundens atferd hos små og store hunder. De fikk inn data fra 1276 hundeeiere.

Resultatene viste at små hunder var mindre lydige, mer aggressive, mer engstelige og redde.
Hundeeiere av små hunder var mer ukonsekvente sammen med hunden, trente og lekte mindre enn eiere av store hunder.
Mer konsekvent eieratferd og et engasjement i trening og lek hadde en klar korrelasjon med bedre lydighet hos små hunder.
Man fant ingen markant forskjell i treningsmetoder hos eiere av små og store hunder. Men eiere av små hunder straffet hundene bitte litt sjeldnere enn de med store hunder.
Hos både store og små hunder var en økt bruk av straff assosiert med økt forekomst av aggresjon og et høyt aktivitetsnivå.

Konklusjonen var at hundeeiere av små hunder kunne øke lydigheten hos hunden ved å være mer konsekvent samt å engasjere seg og hunden mer i trening og lek. Atferdsproblemer kunne bli redusert ved å unngå å straffe og dermed forsterte problemer som er relatert til frykt og fryktaggresjon.

Referanse:
Christine Arhanta, Hermann Bubna-Littitzb, Angela Bartelsc, Andreas Futschikd, Josef Troxlera (2010) Behaviour of smaller and larger dogs: Effects of training methods, inconsistency of owner behaviour and level of engagement in activities with the dog. Volume 123, Issue 3, Pages 131-142 (March 2010)

Basisgangen i behandling av atferdsproblemer hos hund

2010-03-31T11:13:00.004+02:00

Når man skal behandle atferdsproblemer hos hund er det vanligvis noen viktige ting vi gjør parallelt.

For det første må vi forhindre at atferdsproblemet oppstår. For hver gang hunden blir redd, aggressiv, engstelig m.m. så vil problemet forsterkes. Derfor er forhindring eller å unngå ulike situasjoner viktig.

Så må vi sette inn tiltak som tar vare på sikkerheten til folk og hunder, og vi må også ta hensynet til velferden til alle parter.

Og så trener vi på selve atferdsproblemet. Her kan det hende vi må endre på relasjonen mellom hund og eier, vi må kanskje innføre noen nye vaner og regler og vi skal også trene hunden slik at den er mindre engstelig, mindre redd, eller mindre aggressiv.

Hva påvirker prognosene til hunder med atferdsproblemer?

2010-03-31T11:11:00.001+02:00

Hvor bra en hund vil bli gjennom behandlingen av et atferdsproblem vil alltid variere mellom hunder. Under er det listet opp noen faktorer som påvirker til god og dårlig prognose. Hunder vil vanligvis ha noen faktorer som tyder på god prognose og noen som tyder på dårlig prognose.
Faktorer som påvirker til god prognose:

Kort varighet
Atferdsproblemet kan enkelt og greit diagnostiseres
Alle stimuli kan lett identifiseres og kontrolleres
Mildt problem med kort varighet
Atferden er lite farlig
Liten grad av opphisselse, det er lett å få hundens oppmerksomhet
Lav motivasjon bak atferden
Lært atferdsproblem
Et enkelt problem
Historisk sett en god prognose for dette atferdsproblemet
Motivasjonen og mulighet hos familien til å trene er høy. Familien kommuniserer godt innad
God forståelse for og mulighet til å trene hunden

Faktorer som påvirker til dårlig prognose:

Atferdsproblemet eller bakenforliggende årsaken er lite forstått
Vanskelig å finne, kontrollere og fjerne utløsende stimuli
Omfattende og komplisert atferdsproblem med lang varighet.
Atferden er farlig
Høy grad av intensitet og alvorlighetsgrad
Hunden har uhemmet atferd og gjort stor skade
Høy grad av opphisselse, vanskelig å få hundens oppmerksomhet
Høy og uforutsigbar frekvens
Sterkt arvelige faktorer, atferdene er godt kjent hos arten, hos rasen eller linjen
Komplekst og flere atferdsproblem sammen
Denne typen atferdsproblem responderer dårlig til vanlige tiltak
Kompleks familiesituasjon, familiemedlemmene kommuniserer dårlig med hverandre
Hundeeier klarer ikke å generalisere forebyggende og behandlende teknikker til liknende situasjoner
Atferdsmodifiserende teknikker har vært forsøkt uten resultat
Hundeeier kan ikke forstå selve atferdsproblemet og prinsippene for behandlingen
Hundeeier har vanskelig eller er lite villig til å behandle hunden
Familien ønsker egentlig å omplassere eller avlive hunden
Hundeeier har svake bånd til hunden

Er det en sammenheng mellom nivå av serotonin og stresshormoner hos aggressive hunder og ikke-aggressive hunder?

2010-03-31T11:08:00.004+02:00

Aggresjon ovenfor mennesker er et stort problem og i bl.a. England er det det vanligst atferdsproblemet hundeeiere søker råd for.
For å forbedre både diagnostiseringen og behandlingen av denne type atferdsproblem er det viktig å se på biologien bak problemet.
Det serotonergiske systemet og HPA aksen ser ut til å spille en viktig rolle for å kontrollere aggresjon.
Det ble gjennomført en studie hvor de så på 80 aggressiv hunder og 19 hunder som ikke var aggressive.
Det ble tatt blodprøver av hundene og analysert for serum serotonin, plasma kortisol og dehydroepiandrosteron (DHEA).
Aggressive hunder hadde signifikant lavere nivå av serotonin i forhold til de ikke aggressive.
De laveste konsentrasjonene av serotonin fant man hos de hundene som hadde defensive former for aggresjon.
Aggressive hunder hadde et signifikant høyere nivå av kortisol i forhold til de ikke aggressiv.
Hannhunder hadde et signifikant høyere nivå av DHEA enn tispene.
Studiet viste at hunder som er aggressive er forskjellig fra ikke aggressive hunder i aktiviteten i det serotonergiske systemet og HPA aksen.

Referanse:
Belén Rosadoa, Sylvia García-Belenguera, Marta Leónb, Gema Chacóna, Ainara Villegasa, Jorge Palacioa (2010) Blood concentrations of serotonin, cortisol and dehydroepiandrosterone in aggressive dogs. Volume 123, Issue 3, Pages 124-130 (March 2010)

Hypotyriodisme og atferdsproblemer

2010-03-31T11:00:00.003+02:00

I humanmedisin har man sett en rekke atferdssymptomer hos pasienter med hypotyriodisme.
I tidlige stadier av sykdommen har man sett redusert kognitiv funksjon og konsentrasjon sammen med redusert korttidsminne. Dette kan lett forveksles med ADHD. Visuelle og auditive hallusinasjoner kan bli forvekslet med schizofreni og psykoser. Frykt reaksjoner som varierer fra mild angst til paranoia, humørsvingninger og aggresjoner. Alt dette har altså blitt rapportert hos mennesker med hypotyriodisme.
Det har også blitt observert de samme symptomene ved atferdsproblemer hos hunder. Spesielt hos de hundene som enda ikke har utviklet de mer tradisjonelle hud, pels og metabolske symptomene på sykdommen.

Det er viktig å sjekke T4 og TSH hos hunder med atferdsproblemer - har hunden for lav produksjon av tyroksin, vil ikke atferdmodifiserende behandling ha stor effekt alene.

Du kan lese mer om dette her

Er det forskjelllig å trene en hund med atferdsproblemer enn å trene en hund som skal lære nye ferdigheter?

2010-01-15T18:21:00.002+01:00

I mange diskusjoner om treningsmetode skriver flere at det er stor forskjell på å trene hunder med atferdsproblemer og det å trene hunder som skal lære nye ferdigheter slik som f.eks lydighetsøvelser. Derfor legitimeres ofte bruk av sterke ubehag i trening av hunder med atferdsproblemer.

Innen læringsteorien har vi bl.a. to grunnleggende læringsprinsipper. Det ene handler om straff og belønning (operant betinging), og det andre handler om assosiasjon (klassisk betinging). Begge deler skjer samtidig, men de er begge ulikt fremtredene og kan påvirke hunden forskjellig avhengig av bl.a. situasjon, læringshistorie og grad av følelser som er involvert.

Vi vet alle at straff virker på atferd, men det er en del som ligger til grunn for at det skal virke.

· Timing Skal straff virke må den komme i det atferden er i ferd med å starte. En annen ting med timing er at straffen også må opphøre til rett tid. I det hunden av avbrutt atferden.

· Styrke Styrken på straffen må overgå motivasjonen til hunden. Eller hunden må oppleve straffen som sterkere enn motivasjonen. Mange er redd for å straffe for hardt, derfor øker de styrken på straffen gradvis i håp om at den vil bli sterk nok. Faren er at hunden kan venne seg til det.

· Kontroll Atferden må være under hundens kontroll. Hunder med sterke følelsesmessige reaksjoner har liten kontroll på sin atferd. Akkurat som et menneske som er redd for eksempel slanger har liten kontroll, og vil ha vanskelig å holde en slange i armene. For at hunden skal lære konsekvensene med sin atferd må hunden ha såpass kontroll over atferden at den kan avbryte den når straffen kommer. Har ikke hunden kontroll fordi den er redd, sint, blir holdt fast eller for eksempel kaster opp – da vil straff ha liten eller ingen ønsket effekt.

· Nyhet Straffen bør være en nyhet og det bør også atferden. Jo lenger atferden har vedvart, jo mer motivert vil hunden være. Har du straffet flere ganger tidligere uten hell, da vil du med liten sannsynlighet lykkes.

· Hvem straffer Hunden bør ikke forstå hvem det er som straffer, eller helst ikke assosiere straffen med et menneske. Da kan hunden være veldig ”grei” når denne personen er tilstede, men gjøre som før når denne personen er borte. Dette fungerer akkurat på samme måte når du kjører pent og forsiktig forbi fotoboksene.

· Hunden oppfatter straffen som en straff Den straffen du bruker må oppfattes som straff av hunden. Om du kaster 10 liter vann i hodet på en labrador, kan det hende at den bare synes det er morsomt, men en annen hund vil synes det er skikkelig ille.

Når du skal lære hunden en ny ferdighet da har den kontroll på sin atferd og det er relevant å tenke straff/belønning. Hunder med atferdsproblemer har sterke følelsesmessige reaksjoner, og liten kontroll på egen atferd. Det kan være at den reagerer på mennesker, andre hunder, lyder osv med for eksempel frykt, aggresjon og angst. Disse følelsesmessige reaksjonene har hunden liten kontroll på og samtidig er den veldig stresset. Jo større grad av stress/arousal jo mindre vil hunden lære. Dette er sikkert noe du også kjenner igjen hos deg selv.

For å trene en hund som f.eks er redd eller aggressiv, da er første bud å få ned hundens stress/arousal. Dette kan gjøres enkelt ved å bruke avstand. Treningen starter på så stor avstand at hunden forholder seg rolig og er mottakelig for læring.

Assosiasjon

Læring ved assosiasjon involverer følelser og reflekser. Tenk deg selv om du er alene hjemme en sen høstkveld. Telefonen ringer og det er en ekkel person som ringer og skremmer deg. Personen ringer igjen flere ganger og du blir redd. Vil ikke det føre til at du får en klump i magen vare ved lyden av telefonen? Da har du dannet en assosiasjon til lyden av telefonen og denne læringen påvirker følelser. Men om situasjonen er slik at du nylig har fått deg kjæreste og han/hun ringer titt og ofte, vil ikke du få en god følelse når telefonen ringer?

Akkurat slik er det for hunden i ulike situasjoner i møte med de skumle tingene hunden reagerer på. Ting som skjer i tilknytning til møte med den skumle hunder eller mennesket, vil ytterligere forsterke eller svekke den følelsen hunden har i møtet. Dette kan være et stramt bånd, nøkk i båndet, sitronsprut osv. Alle ubehag vil gjøre at den dårlige assosiasjonen til det skumle blir sterkere og alt hyggelig som skjer vil gjøre at assosiasjonen til det skumle vris til å bli en hyggelig assosiasjon.

Argumentet som ofte kommer i diskusjoner på nettet som forsvarer bruk av straff/ubehag hos hund er at fordi hunden har så voldsom reaksjon så må man bruke straff/ubehag.

Mitt argument er motsatt, hos hunder med sterke følelsesmessige reaksjoner så er de så stresset at det er vanskelig å nå inn med straff og belønning. Gjør man noe ubehagelig i møte med det skumle – blir det bare skumlere.

Hovedprinsippene er:

1. Bruk avstand slik at hunden er såpass rolig at den er mottakelig for læring

2. Bruk belønningsbasert trening

Hvorfor er det galt å bruke dominansteori for å forklare atferd hos hunder?

2010-01-04T09:22:00.006+01:00

Tidligere ble mye av atferden til hundene forklart veldig enkelt og atferden ble sett på som hierarkisk eller som en sosial struktur. Man trodde at hunder var motivert (eller hadde en intern drift) til å oppnå en høyere status eller rang i forhold til andre hunder eller mennesker, og at dette førte til aggresjon i hundens forsøkt på å oppnå kontroll.
Mange dyktige hundetrenere, atferdskonsulenter og etologer tenkte slik tidligere. Men etter hvert som vi har lært mer gjennom vitenskapelige undersøkelser og vi har fått mer klinisk erfaring, vet vi nå at fundamentet i teorien om dominans var feil. Majoriteten av trenere og atferdskonsulenter har endret syn og også sin praksis.
Vi har en mye bedre forståelse for hvordan hjernen virker og hvordan dyr lærer. Dette har gitt oss muligheten til å utvikle bedre forståelse for hvorfor atferder slik som aggresjon utvikler seg hos hunder.
I denne artikkelen oppsummeres hvorfor dominans ikke lenger betraktes som er brukbar forklaring på atferd hos hunder. Full artikkel finner du i Bradshaw et al. (2009).

Hovedpunkter
Hvor kommer dominansteorien fra?

Tidlige studier av ulv i fangenskap mente at det var en rigid sosial struktur som ble vedlikeholdt av aggresjon
Disse funnene ble overført til hund ettersom ulven var hundens opphav
Denne teorien ble deretter overført til relasjonen mellom hunder og mennesker, og at hunden så sitt forhold til mennesket i relasjon til den relative statusen til hunden

Hva er problemet med denne teorien?

Nyere studier av ulver har avdekket at den normal sosial gruppering hos ulver er en samarbeidende familiegruppe som består av foreldre og avkom, hvor det forekommer ytterst lite aggresjon
Hunder har forandret seg veldig gjennom domestiseringen og en gruppe ferrale hunder har ikke den samme sosiale struktur som det ulver har.
Studier av samhandling mellom hunder viser ikke at de har noe fast hierarkisk forhold til hverandre, men heller en relasjon som er basert på læring.

Hvor kom “dominans teorien” fra?
Det er viktig å legge merke til hvor tanken om dominansteori opprinnelig kom fra, ettersom det vil hjelpe til med å forklare debatten bak bruken av det i dag. Konseptet med dominansteori er historisk vell etablert innenfor etologien – studiet av naturlig atferd hos dyr. Dominans ble brukt til å beskrive relasjoner mellom individer, hvor en av to dyr ble observert å vinne en viktig ressurs i en konkurransesituasjon.

Over tid så man at det å bruke denne teorien på mer komplekse arter ble vanskelig fordi forholdet ikke alltid var konsekvent. Med andre ord, selv om hund A mest sannsynlig vil vinne over en motstander i en konkurranse om en attraktiv ressurs, så kan hund B vinne over en annen. Det har vist seg at hos sosiale arter så er det andre faktorer som ser ut til å være mer influerende på utfallet av konkurransesituasjonen. Utfallet av en konkurransesituasjon om mat kan være påvirket av hvor sulten det enkelte dyret er. Evnen til å gjenkjenne og å lære ulike signaler som kan si noe om hvordan andre hunder kan agere i ulike situasjoner kan også påvirke utfallet av konkurransesituasjonen. Derfor blir Dominans en veldig forenklet modell for å beskrive interaksjonen mellom sosiale arter. Innen etologien er det nå utviklet mer komplekse modeller som brukes for å forklare sosial organisering (for eksempel Van Doorn et al. 2003).

Dominans ble brukt for å beskrive hundeatferd ved å overføre det man hadde observert hos ulv i fangenskap til hund. Disse ulvene var en kunstig sammensatt gruppe som også ikke hadde noen mulighet til å komme seg bort fra de andre (Mech 1999). Resultatet av disse studiene foreslo at det fantes en rigid hierarki hvor spesielle individer som “alfa” hadde prioritet, og at disse vedlikeholdt den sosiale strukturen gjennom å vise aggresjon ovenfor de andre (Zimen 1975).
Ettersom ulven er opphavet til hunden foreslo de som var interessert i hund at liknende sosial struktur måtte finnes hos hund. Og at etableringen av slike grupper var basert på hunden iboende trang til å bli leder, eller alfa i denne gruppen.

Denne forståelsen av hundens atferd ble så vell etablert at den også ble overført til relasjonen mellom menneske og hund, med den ideen om at hunder også anså menneskene som konkurrenter i jakten på sosial status.

Denne forståelsen av hunder har blitt bruk til å forklare atferder som strekker seg fra aggresjon, oppmerksomhetssøkende atferd, ødeleggelse av gjenstander og inventar og til og med ved problemer med å lære hunden innkalling.

Om man tror at atferden til hunden er motivert av å klatre på rangstigen og kontrollere eller dominere eieren sin, så vil dette føre til den konklusjonen at eieren må dominere over hunden for å gjøre noe med problemet.

Denne tolkningen av hundens atferd har en tendens til å motivere for treningsteknikker basert på straff og makt for å ”vise hunden hvem som er sjefen” (f.eks. Kovary 1999).

Men som vi skal se videre i artikkelen vet vi at slik bruk av “dominans teori” for å forklare hundens atferd er basert på vage antakelser, og at det derfor er viktig å evaluere på nytt de teknikkene vi bruker i hundetrening. Det er viktig at de teknikkene vi bruker ikke bare er effektive, men også tar hensyn til hundens velferd.

Ny forståelse for ulevatferd
Nyere forskning som er basert på viltlevende populasjoner av ulv foreslår at gruppen er mer basert på samarbeidende familiegrupper, hvor et ynglende par produserer valper og at andre familiemedlemmer hjelper til med oppfostringen av valpene (Mech and Boitani 2003).
Denne spesielle reproduksjonsstrategien er adaptiv til deres økologiske nisje. Selv om det fører til at færre valper blir født, så investerer de mer i hver valp slik at dere fører til en større sannsynlighet for overlevelse.

Selv om den naturlige sosiale grupperingen hos ulver er basert på samarbeid i familiegruppen hvor det er foreldrene som guider avkommene i utviklingen av sosiale ferdigheter og jaktferdigheter. Så kan man heller se på forholdet mellom de som forelder – avkom forhold, heller enn et konkurranseforhold (Mech 2008).

I slike sosiale grupper er det ikke noen “alfa” som blir etablert gjennom styrke (Mech 2008), og det er ikke noe bevis på ulver med livsvarige dominant egenskaper (Packard 2003). Aggressiv atferd er veldig sjeldent i stabile grupper (Mech 1999), og om det skjer, så er det fleksibelt slik at konflikten baserer seg på forholdene det dreier seg om og ikke en relasjon. Ettersom ”dominans hierarki” ikke ser ut til å eksistere hos vill ulv, er argumentet om å bruke det på huden fordi den stammer fra ulven ganske svakt (Van Kerkhove 2004).

Har ferrale hunder samme sosial struktur som ulv?

Den enste antakelsen mht dominansteori er etter som ulvene er forfedrene til hunden så vil de danne samme type sosial struktur (e.g. Lindsay 2000). Men det viser seg at hunden har endret seg voldsomt i forhold til ulven gjennom domestiseringen (Miklósi 2007), og observasjoner av ferrale hunder foreslår at den sosiale strukturen ser ut ti å være helt annerledes (reviewed in Bradshaw et al. 2009). F.eks er parring helt uten restriksjoner hos ferrale hunder (Pal et al. 1999), og selv om hunden viser ”dempende signaler”, så gjør den det ovenfor medlemmer i familiegruppen, ovenfor individer i andre grupper, noe som foreslås å være en generell atferd som har den funksjonen å dempe konflikter, mer enn å være en underdanig handling for å vedlikeholde gruppens hierarkiske struktur.

Studier av ferrale hunder ser ut til å vise at domestiseringen har forandret den sosiale atferden til hunden betydelig.

Fritt levende hunder, ferrale hunder, danner ikke familiegrupper, det er ingen restriksjon mht parring, og heller ikke noen tegn til en familiestruktur som dannes rundt et ynglende par slik man finner hos ulven. Samhandling mellom individer ser ut til å være mye mer flytende, og er mer relatert til situasjon, brunstsyklus og tidligere læring om atferden hos andre.
Hva med sosial struktur hos domestiserte hunder?
Ettersom verken naturlige grupper av ulver eller frittlevende grupper med ferrale hunder ser ut til å ha en pyramidisk hierarkisk sosial struktur som en tradisjonelt beskrev at de hadde, er det vanskelig å tro at hunder har en slik struktur.

Nyere forskning mener at grupper av domestiserte hunder ikke former sosiale grupper som kan bli tolket til å være noe som minner om et dominanshierarki. Dette studiet som er beskrevet av Bradshaw et al. (2009) undersøkte interaksjonen mellom en gruppe med 19 som bodde sammen. Målet med studiet var å undersøke hvorvidt disse kastrerte domestiserte hundene, som hadde bodd sammen i minst 6 mnd og som levde såpass fritt at de kunne selv bestemme hvem de ville være sammen med, kunne danne hierarkiske struktur slik det har vært påstått i ”dominansteorien”.
Interaksjonene mellom hvert par av hunder ble kartlagt, men de viste ingen form for hierarkisk struktur. Det så derimot ut til at interaksjonen mellom hundene var lært og som kunne båre variere og ikke variere mellom ulike situasjoner. Dette kunne igjen kombinere sammen med en global sosial gruppestruktur (Bradshaw et al. 2009).

Dominans som en forklaring av atferd

Det er derfor veldig lite bevis på at sosial struktur hos domestiserte hunder er basert omkring et tradisjonelt pyramidisk sosial struktur. Dette kan se ut som et akademisk argument som har liten verdi i en hverdagslig samhandling mellom hunder og mennesker, men det reelle problemet som har reist seg er at bruken av ”dominansteori” hos hunder ikke bare blir brukt for å beskrive samhandlingen mellom individer, men også for å forklare den. Med andre ord, grunnen til at hunder viser en atferd ble beskrevet som at ”den forsøker å øke sin sosiale status”. Dette betinger at hunden danner en pyramidal sosial struktur som baserer seg på å vinne konkurranse, men forsøker de virkelig å øke sin relative status gjennom å planlegge i forveien?

Tanken om at hunder har den egenskapen at de kan etablere en abstrakt forståelse av sin egen relative status, og relatere denne til andres relative status, planlegge fremover i tid med det målet å forandre deres relative hierarkiske posisjon. Denne formen for tanke gang er virkelig veldig antropomorfistisk. Ettersom vi mennesker har et språk og en forstørret frontal cortex som gjør oss i stand til å snakke om abstrakte ideer, er det vanskelig for oss og tenke oss at vi ikke kan planlegge uten bruk av ord.

Dette er eksakt det samme argumentet at hunder som viser dempende signaler når eieren kommer hjem, og finner at hunden har gjort fra seg inne eller ødelagt noe, og viser skam og skyld, i flg vår menneskelige atferd, fordi at de tenker at de har gjort noe galt, i flg vår menneskelige atferd.
Ny forskning støtter det mange atferdskonsulenter og hundetrenere mener er hundens respons til situasjonen (en sint eier), ikke at den føler skam (Horowitz 2009).

Ettersom det er vanskelig for oss mennesker å forstå hvordan andre dyr lever og tenker uten denne evnen til tenkning, antar vi veldig lett at de tenker på samme måte som oss. Men det finnes ingen bevis på at hunder kan danne abstrakte tanker og tenke langt frem og tilbake i tid. Det er derfor en ustøttet ide at hunder kan planlegge fremtidige handlinger med det målet å modifisere deres relative status ovenfor andre individer.

Deres respons ovenfor andre hunder og mennesker er mest sannsynlig basert på læring av hvordan andre responderer i ulike situasjoner.

Hva er konsekvensene?

Det virkelige problemet, om vi tenker oss at hunden har en ”master plan” for å oppnå høyere status, er effekten som denne tanken har på eiernes respons til hunden, og deres forsøk på å trene de.
Om eieren tror at hunden gjør noe for å kontrollere dem, oppnå høyere status eller bli sjefen vil det være naturlig å sette inn tiltak som går på å korrigere eller straffe dette.
Dette relaterer seg til å gi hunden en negativ følelsesmessig tilstand, f.eks. frykt eller smerte for å få hunden til å slutte å vise en type atferd.

Beklageligvis er konseptet med ”dominans” vell etablert i historisk vitenskapelig litteratur og menigmanns bevissthet. Selv om majoriteten av hundetrenerne og atferdskonsulentene ikke lenger tror på dominansteori, finnes det noen nye forfattere som tolker spesielt aggressive signaler som dominant ettersom deres definisjoner bygger seg på eldre litteratur (for eksempel Pérez-Guisado, J. and Muñoz-Serrano, A., 2009), noe som bidrar til å vedlikehold denne teorien. I tillegg er det noen trenere som treffer mange tusen hundeeiere gjennom TV som også forfekter disse utdaterte ideene.

Konklusjon

Selv om det har blitt viden akseptert blant kvalifiserte atferdskonsulenter og hundetrenere i mange år at tolkning av hundens atferd basert på dominansmodellen baserer seg på meget tvilsom og utdatert informasjon, er denne teorien fortsatt av de som ikke har hatt muligheten til å lese den nye litteraturen og få erfaring gjennom klinisk praksis.
Denne artikkelen forklarer hvordan denne teorien oppsto pga en historisk feil i å tolke ulven atferd, sammen med en rekke antakelser om at man kan overføre dette til hunder.
Disse antakelsene har gjennom nylig studier tydelig vist seg å være feil, og moderne forståelse av hundeatferd gir oss en mye bedre forståelse av hvordan atferd utvikles. Selv om dominans ofte blir brukt som et akademisk argument, så er det viktig å forstå at måten folk forstår atferd på har veldig stor innflytelse på hvordan de behandler hundene. Det er også viktig å ta hensyn til hunden velferd.

Referanser

Bradshaw, J.W.S., Blackwell, E.J. and Casey, R.A. (2009) Dominance in domestic dogs – useful construct or bad habit? Journal of Veterinary Behaviour, Clinical Applications and Research, Volume 4, Issue 3, Pages 109-144 (May-June 2009).

Horowitz, A. (2009). Disambiguating the “guilty look”: Salient prompts to a familiar dog behaviour. Behavioural Processes, 81, 447-452.

Kovary, R., (1999). Taming the dominant dog. American Dog Trainers Network: 23 http://www.inch.com/~dogs/taming.html

Lindsay S.R., 2000. Handbook of Applied Dog Behavior and Training, Volume 1, Adaptation and Learning. Iowa State University Press, Ames, Iowa, p. 12.

Mech, L.D. (1999). Alpha status, dominance and division of labor in wolf packs. Can. J. Zool. 77, 1196-1203.

Mech, L. D. (2008). What Happened to the Term Alpha Wolf? International Wolf, Winter 2008, pp. 4-8. http://www.4pawsu.com/alphawolf.pdf

Mech, L.D. and Boitani, L. (2003). Wolf social ecology. In: Mech, L.D., Boitani, L. (Eds.), Wolves: Behavior, Ecology and Conservation. University of Chicago Press, Chicago, IL, pp.1-34.

Miklosí, Á. (2007). Human-animal interactions and social cognition in dogs. In: Jensen, P. (Ed.), The Behavioural Biology of Dogs. CAB International, Wallingford, UK, pp. 205-222.

Packard, J.M. (2003). Wolf behavior: reproductive, social and intelligent. In: Mech, L.D., Boitani, L. (Eds.), Wolves: Behavior, Ecology and Conservation. University of Chicago Press, Chicago, IL, pp. 35-65.

Pal, S.K., Ghosh, B. and Roy, S. (1998). Agonistic behaviour of free-ranging dogs (Canis familiaris) in relation to season, sex and age. Appl. Anim. Behav. Sci. 59, 331-348.

Pal, S.K., Ghosh, B. and Roy, S. (1999). Inter- and intra-sexual behaviour of free-ranging dogs (Canis familiaris). Appl. Anim. Behav. Sci. 62, 267-278.

Pérez-Guisado, J. and Muñoz-Serrano, A. (2009). Factors Linked to Dominance Aggression in Dogs. Journal of Animal and Veterinary Advances, 8 (2): 336-342

Van Doorn, G.S., Hengeveld, G.M., Weissing, F.J., (2003). The evolution of social dominance. II: Multi-player models. Behaviour, 140, 1333-1358.

Van Kerkhove, W. (2004). A fresh look at the wolf-pack theory of companion-animal dog social behavior. J. Appl. Anim. Welf. Sci. 7, 279-285.

Zimen, E. (1975). Social dynamics of the wolf pack. In: The wild canids: their systematics, behavioral ecology and evolution. Edited by M. W. Fox. Van Nostrand Reinhold Co., New York. pp. 336-368.

Pressemelding fra NAS vedr Cesar Millan

2009-12-16T09:12:00.004+01:00

Ledende organisasjoner internasjonalt innen dyrevelferd, atferd og veterinærmedisin advarer mot å trene hunder med metoder som forårsaker smerte og frykt, herunder noen av metodene som brukes av ”hundehviskeren” Cesar Millan i programmet ”Hundehviskeren”, som bl.a. sendes på TV Norge.

I England har veldedige organisasjoner, bl.a. the Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals, gått sammen med den engelske kennelklubben, veterinærorganisasjoner (British Small Animal Veterinary Association), og atferdskonsulenter (Association of Pet Behaviour Counsellors) for å uttrykke dyp bekymring for treningsmetoder som utgjør en alvorlig velferdstrussel for hunden og en betydelig risiko for hundeeiere som forsøker å anvende dem.
NAS (Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr) støtter denne advarselen.

Cesar Millan og Dyrevelferdsloven
Straffebaserte treningsmetoder, som har blitt observert brukt av Cesar Millan, går ut på å gi hunden en ubehagelig opplevelse for å hindre (uønsket) atferd. Slike treningsmetoder kan inkludere bruk av pigghalsbånd eller halsbånd som gir elektriske støt, kvelning av hunden ved hjelp av renneløkker (struphalsbånd) som stenger av eller begrenser lufttilgangen, og å presse hunden i bakken. Bruk av slike metoder truer hundens velferd, og er i mange tilfeller i strid med norsk dyrevelferdslovgivning, som forbyr å utsette dyr for frykt, skade eller unødige påkjenninger i forbindelse med trening, sier leder i NAS, Espen Gudim. Bruk av elektrisk strøm i trening av hund er for eksempel eksplisitt forbudt i Norge, med unntak trening for å forhindre jaging av sau og klovvilt. Straffebaserte treningsmetoder kan dessuten forverre de atferdsproblemene man forsøkte å løse, noe som utsetter hundeeieren for betydelig risiko. Flere vitenskapelige studier har funnet en sammenheng mellom bruk av aversjonsbaserte treningsmetoder og forekomst av uønsket atferd hos hund.

Organisasjonene hevder at bruk av slike treningsmetoder ikke bare er uakseptabelt ut fra dyrevelferdshensyn, men også unødvendig for å oppnå endring av uønsket atferd hos hund. Ansvarlige hundetrenere både i England og Norge bruker belønningsbaserte metoder for å trene hunder på en svært effektiv måte. Når hunden viser atferd som hundeeieren finner uakseptabel, for eksempel at hunden er aggressiv eller ødelegger ting, vil kompetente atferdsterapeuter kunne oppnå langsiktige endringer i atferden ved hjelp av veletablerte og veldokumenterte treningsmetoder som ikke utsetter hunden for smerte eller frykt.

Kompetente atferdskonsulenter
Vi i Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) slutter oss til denne vurderingen. Vi oppfordrer hundeiere til å nøye vurdere hvilke metoder de bruker i trening av hunden og hvor de velger å søke hjelp for atferdsproblemer. Alle kan kalle seg ”atferdseksperter”, ”atferdsterapeuter” e.l., men vi i NAS mener at kun kvalifiserte personer bør behandle hunder med atferdsproblemer, dvs personer med oppdatert kunnskap, trenerferdigheter og erfaring. Vi anbefaler at hundeeiere tar kontakt med sin veterinær, som kan henvise til en kompetent hundetrener eller atferdskonsulent. NAS har opprettet en sertifiseringsordning for atferdskonsulenter, der kravene til kompetanse skal kunne gi klienten en garanti for at konsulenten har kunnskap, trenerferdigheter og erfaring i tillegg til holdninger der en tar både hundens og eierens velferd i betraktning. Les mer på http://www.nafs.no/

Mer informasjon om:
• Misforståelser om bruk av straffebaserte metoder
• Utvikling av aggresjoner hos hund
• Bivirkninger assosiert med bruk av straff
• Hvordan finne en kompetent hundetrener eller atferdskonsulent
finner du på http://www.dogwelfarecampaign.org/ fra kl 12.00 15.12.2009

Referanser:
Eskeland, G. 2008 ”Educational methods as risk factors for problem behaviours in the dog”, Master project at School of Psychology, Animal Behaviour programme, New College Campus, The University of Southampton
Eskeland, G., Tillung, R.H., Bakken, M. 2007 ”The importance of consistency in the training of dogs. The effect of punishment, rewards, control and attitude on obedience and problem behaviours in dogs” Poster presentation at the 6th International Veterinary Behaviour Meeting & European College of Veterinary Behavioural Medicine-Companion Animals, European Society of Veterinary Clinical Ethology
Tillung, R.H., 2006. Reward is suitable to achieve an obedient dog. Unpublished MSc thesis. Dept of Animal & Aquacultural Sciences, The Norwegian University of Life Science.

Owner re-directed aggression following use of an electric shock collar.
Partial hanging of dog and pinning it to the floor.
Aggressive dog being pinned to the floor.

For mer informasjon:
Leder i NAS: Espen Gudim, tlf: 982 65 895, e-post: espen.gudim@dinbestevenn.no

Burbruk

2009-11-14T23:27:00.000+01:00

For 10-15 år siden og tidligere var det sjeldent man brukte bur til hund. I hvert fall innendørs. I de siste årene har bruk av bur blitt mer og mer vanlig og det ser nesten ut til at det kjøpes sammen med bånd og matskåler til valpen. Oppdrettere, hundetrenere og veterinærer anbefaler dette i stor grad også.

Rådet for dyreetikk skrev for noen år siden at de var betenkt til den utstrakte bruken av bur, spesielt i tilfeller når hunden var oppstallet i bur når familien er på jobb og når de sover om natten. Dette kan raskt bli 16-20 timer pr døgn i bur.

Jeg synes bur kan være fint i noen sammenhenger. For eksempel er det fint å bruke bur i bilen, det har med sikkerhet å gjøre. Samtidig er det også praktisk da man kan stable bagasje rundt og over buret.

Andre situasjoner kan være som et ledd i å lære hunden å være husren, for hunder som er under behandling for enkelte atferdsproblemer og som nødløsning/sikkerhet når man skal skjerme hunden/gjestene mot hverandre eller man har med hunden bort på besøk.

Målet bør være at hunden ikke skal bruke bur hjemme. Og har hunden et atferdsproblem som gjør det hensiktsmessig å bruke bur bør man samtidig sette inn tiltak slik at man på sikt ikke trenger bur.

Om man velger å bruke bur må man velge et bur som er av riktig størrelse og kvalitet som passer til bruket. Hunden skal kunne ligge med bena utstrakt på siden.

Kastrering

2009-11-11T09:41:00.003+01:00

- en lettvint løsning på atferdsproblemer, eller en katalysator for problemer?

Også i dag fikk vi en telefon fra en fortvilet hundeeier. Hundeeieren har en hannhund som i utgangspunktet var aggressiv mot enkelte andre hannhunder. Hundeeieren hadde nå kastrert hunden etter å ha fått dette rådet fra flere hold.

Etter kastreringen hadde imidlertid situasjonen bare blitt verre. Hunden er blitt betydelig mer aggressiv i møte med andre hunder. Fra å være aggressiv mot enkelte hannhunder, er hunden i dag aggressiv mot alle hannhunder og i tillegg har den blitt aggressiv mot tisper.

Dette er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle. Det virker som om hunder kastreres over en lav sko for tiden.

Her i Manimal ser vi oftere og oftere at hunder med atferdsproblemer blir kastrert, og at problematferden har blitt verre etter kastreringen. Vi får inn hunder til konsultasjon som har blitt kastrert for tvangsnevroser, separasjonsangst, frykt for fyrverkeri, aggresjon mot fremmede mennesker, konflikter mellom hund og barn i familien, hunder som løper etter biler, hunder som graver i hagen, spiser stein eller bjeffer når det ringer på.

I alle disse tilfelle har kastreringen dessverre ført til en forverring av atferdsproblemet.

Det virker som om det verserer noen myter om kastrering som løsning på atferdsproblemer. Vi vil her presentere noen av mytene, og forklare hvorfor kastrering ikke er en universalløsning ved atferdsproblemer.

Myte 1: ”Kastrering hjelper mot aggresjon hos hannhund”

Den vanligste atferdsmessige årsaken til kastrering, slik vi erfarer på vår atferdsklinikk, er aggresjon mot andre hunder. Aggresjon mellom hunder kan ha mange ulike årsaker. Aggresjonen kan være territorielt motivert, beskyttende, det kan være smerterelatert aggresjon, frustrasjon, statusrelatert aggresjon, fryktaggresjon osv.

Den vanligste årsaken til aggresjon ovenfor fremmede hunder er frykt.

Hunder kan ha manglende erfaring med andre hunder, eller hunden kan ha hatt en eller flere dårlig erfaringer i møte med andre hunder. Fryktaggresjon oppstår ofte i forbindelse med kjønnsmodning og retter seg først og fremst mot samme kjønn og utvikler seg vanligvis til også å omfatte motsatt kjønn.

Ettersom fryktaggresjon oppstår i forbindelse med kjønnsmodning er det lett å tenke at dette har med kjønnshormoner å gjøre. Det vi da må være klar over er at hunden i samme periode er i sin andre fryktperiode. I tillegg til seksuelt motiverte atferder vil altså fryktatferder også kunne oppstå i den samme perioden, uten at dette har noe med kjønnshormonene å gjøre.

Kastrerer du en hannhund som har fryktaggresjon, er sannsynligheten stor for at hunden vil bli verre i møte med andre hunder etter kastreringen.

Kastreringen senker nemlig terskelen for frykt, slik at en fryktaggresjon med stor sannsynlighet blir sterkere.

Det finnes også eksempler på hunder som har fryktaggresjon ovenfor andre hunder og er noe reservert ovenfor fremmede mennesker, som etter kastrering utvikler fryktaggresjon også ovenfor mennesker.

Testosteron og atferd
Testosteron gjør at hunden får en økt terskel for frykt og smerte.

Dette betyr at så lenge hannhunden produserer testosteron (ikke kastrert), skal det mer til for at hunden blir redd, og opplever noe som smertefullt. Enkelt sagt – testosteronet gjør hannhunden modigere.

Etter kastrering får hunden en senket terskel for frykt og smerte.

Dette betyr at for en kastrert hannhund (som ikke lenger produserer testosteron), skal det mindre til for at hunden blir redd, og opplever noe som smertefullt. Enkelt sagt – en kastrert hannhund blir lettere redd og opplever lettere smerte.

Myte 2: ”Kastrering hjelper mot typiske hannhund-atferder”

Ettersom hannhunder har et høyere nivå at testosteron (mannlig kjønnshormon) enn det tisper har og det å kastrere vil føre til en reduksjon av testosteron, er det for mange nærliggende å tenke at kastrering vil påvirke ”typiske hannhundatferder”.

Hva er såkalte ”typiske hannhundatferder”? Undersøkelser viser at hannhunder oftere viser aggresjon ovenfor eier, aggresjon mot andre hunder, territoriell aggresjon, glefsing mot barn, de ødelegger oftere ting har et høyere aktivitetsnivå generelt.

Om vi tenker oss at testosteron påvirker typiske hannhundatferder, da kan disse atferdene bli sterkt påvirket av kastrering. Men dessverre, det er ikke så enkelt. Alle atferdene nevnt over kan nemlig ha helt andre årsaker enn testosteron-påvirkning. Og i slike tilfeller vil ikke kastrering forbedre problemstillingen.

Myte 3: ”Kastrering hjelper mot seksuelle hannhunder”
En undersøkelse viste at kastrering påvirker atferder som er seksuelt motivert. Seksuelt motiverte atferder er f.eks. å rømme for å løpe etter tisper med løpetid, være veldig opptatt av lukter og urinmarkering, statusmotivert aggresjon mot andre hunder (når de konkurrerer om tispenes gunst) eller det å ri på andre hunder.

En hannhund kan være mer eller mindre seksuell fordi det er noe som ligger i rasen, linjen eller familien – altså at det er arvelig.

Testosteron eller maskulin hjerne?
Under fosterutviklingen starter produksjonen av testosteron. Dette hormonet gjør hjernen mer maskulin og mer sensitiv for testosteron. Testosteronet flyter også ut i fostervæsken og vil kunne påvirke nabovalpene. I kull hvor hannvalpen ligger mellom to andre hannvalper, vil konsentrasjonen av testosteron bli høyere og valpen vil kunne bli noe mer maskulin. Dette kalles intrauterin posisjon.

Hannhundens maskuline og seksuelle atferd kan derfor komme av hvor han lå blant sine brødre, og det er hans maskuline hjerne som vil kunne gjøre han mer seksuell – ikke mengden testosteron som produseres.

Testosteron eller læring?
En hannhund som har vist seksualatferd i ulike situasjoner vil også lære av de erfaringene han gjør seg. Derfor vil den hormonelle innflytelsen av atferden blir noe mindre med tiden ettersom hunden lærer. Det er som eksempel gjennomført et studium på hannhunder som hadde paret tisper. I disse tilfellene hadde kastrering liten påvirkning på hundens seksualatferd ovenfor tispene.

Andre årsaker til seksuell atferd
Kryptorkide hunder, dvs. hunder som har en eller begge testiklene inne i buken, vil kunne produsere mer testosteron da testiklene holder en høyere temperatur enn vanlig. Vi skal heller ikke se bort fra ulike helseproblemer som kan føre til økt testosteron produksjon.

Konklusjon
Det finnes altså flere ulike årsaker til at hannhunder viser ulik grad av seksuell atferd bl.a. arv, læring, helse og kjønnsfordeling i kullet. Kastrering på seksuelt motiverte atferder vil derfor ha ulik effekt avhengig av alder, helse, kjønnsfordeling i kullet og arv.

Myte 4: ”Når kjemisk kastrering fungerer bra, vil også kirurgisk kastrering hjelpe”
Mange hundeeiere vi har hatt inne til konsultasjon for atferdsproblemer har valgt kirurgisk kastrering etter først å ha testet med kjemisk kastrering.

Det vanligste ved kjemisk kastrering er at hunden får en injeksjon av kjønnshormonet progesteron. Progesteron hemmer testosteron, men det er viktig å være klar over at progesteron også har en påvirking på atferd i seg selv. Progesteron har nemlig en hemmende effekt på stressreaksjoner, eller sagt med andre ord:

Progesteron har en angstdempende og smertedempende effekt på hunden.

Har hunden fryktaggresjon eller er redd i utgangspunket, er det derfor flere som har sett at atferdsproblemet har blitt betydelig redusert ved bruk av kjemisk kastrering (progesteron.)

Når de så utfører kirurgisk kastrering og ikke får den samme positive effekten, kan dette skyldes at kirurgisk kastrering ikke gir den samme angstdempende og smertedempende effekten som kjemisk kastrering gir.

At en hund har god effekt med kjemisk kastrering behøver altså ikke si noe om hvilket resultat kirurgisk kastrering vil gi. Har hunden fryktaggresjon eller er redd i utgangspunket, er det stor sannsynlighet for at dette blir verre etter kirurgisk kastrering, noe vi ser ofte her hos oss.

Myte 5: ”Det hjelper å kastrere en stresset hannhund”
En stresset hund eller en hund med et høyt aktivitetsnivå kan være stresset av andre årsaker enn testosteron. Er hunden er stresset i perioder med løpetid i nærheten er det nærliggende å tro at dette kan være seksuelt motivert.

Men hunden kan også stresse av andre årsaker. Vi ser ofte at angst, frykt, territoriell eller beskyttelsesaggresjon er årsaker. I tillegg er det en rekke medisinske årsaker som Hypertyriodisme, matallergi, demens eller at det rett og slett er normalt for rasen. Enkelte hunder kan også være lite aktivisert og har derfor et høyt aktivitetsnivå. Og vi må heller ikke se bort fra at atferden rett og slett er lært.

Kastrering vil sannsynligvis ha positiv effekt på hannhundens stress når tisper har løpetid, men den vil ha uheldig effekt om hunden er redd eller har angst. På de andre atferdene vil vi muligens ikke se noen særlig effekt.

Dilemma
En dalmatinerhannhund vi hadde på klinikken i vinter fikk diagnosen statusrelatert aggresjon og fryktaggresjon ovenfor mennesker. Dette var et dilemma. Kastrering ville kanskje være et bra tiltak for statusrelatert aggresjon, men det vil være et dårlig tiltak for fryktaggresjon. Vi anbefalte derfor ikke å kastrere.

En Rottweiler vi hadde på atferdskonsultasjon hadde også fryktaggresjon ovenfor fremmede hunder, men i tillegg hadde hunden den ene testikkelen oppe i buken. Vanligvis anbefaler veterinæren å kastrere slike hunder, men vi frarådet hundeeier å kastrere ettersom vi anså en større fare med forverring av atferdsproblemet enn mulige konsekvenser av å være kryptorkid. Etter kort tid ble hunden kastrert etter veterinærens anbefalning pga kryptorkisme. Aggresjonen til hunden ble betydelig verre og eierne valgte å avlive hunden.

Konklusjon
Ettersom hormonell innflytelse på atferd er sammensatt og kompleks, og at atferd også styres av arv, tidlige erfaringer, emosjoner og læring, vil også effekten av kastrering har varierende effekt.

Kastrering på atferder som er seksuelt motivert vil kunne ha effekt om kastreringen skjer tidlig slik at læring har fått begrenset effekt på atferden.

Kastrering på atferder som ikke er seksuelt motivert vil ha liten eller ingen effekt. Og på atferder hvor frykt og angst er involvert vil atferden kunne bli verre.

Har du kastrert så har du kastrert. Det er derfor viktig at det stilles en atferdsdiagnose før evt. kastrering gjennomføres.

TV Norge fortsetter å sende Hundehviskeren med Cesar Millan

2009-03-07T16:51:00.009+01:00

Til tross for flere henvendelser fra hundeeire rundt i landet fortsetter Cesar Millan på TV Norge. Det er tydelig at det er pengene som teller. Er det underholdende og det trekker seere så er det OK å la hunder lide og bli mishandlet. Money Talks.

Siden Randi Helene Tillung og jeg tok for oss Hundehviskeren for snart et år siden har det egentlig vært ralativt stille. Et og annet bluss her og der, men ikke den helt store stormen.

Tilhengere av Cesar Millan mener han er flink til å jobbe med menneskene ved å forteller de at de må aktivisere hundene sine. Det tror jeg nok de fleste hundetrenere og atferdskonsulenter også ville ha påpekt, så det er ikke noe unikt i det.

Det som er gledelig er at det har kommet dokumetasjon på at hans metoder fører til en forværring og ikke er veien å gå.
Forskere ved University og Pennsylvania har sett på hvordan det å gå inn i en konfrontasjon med hunden påvirker atferden til hunden. Den blir værre. Ved konfrontasjon så de bl.a. på det å legge hunden i bakken. I denne forskningsartikkelen blir Cesar Millan brukt som et eksempel på hvordan men ikke skal gjøre ting nettop fordi han representerer den type hundetrener som går inn i konfrontasjon med hunden.'

Cesar Millan hevder også hardnakket at alt handler om dominans. Ovennevte artikkel slår også hardt ned på bruk av dominansteori som forklaringsmodell på atferdsproblemer og også ved bruk av den i atferdsmodifisering.

Her følger noen interresante artikler vedr dominansteori, atferdsproblemer og atferdsmodifisering

A Fresh Look at the Wolf-Pack Theory of Companion-Animal Dog Social Behavior

Survey of the use and outcome of confrontational and non-confrontational training methods in client-owned dogs showing undesired behaviors

Position Statement on the Use of Dominance Theory in Behavior Modification of Animals

Hundeavl og dyrevelferd

2009-03-05T10:49:00.011+01:00

Etter at BBC satt fokus på hundeavl og dyrevelferd i sin dokumentar "Pedegree Dogs Exsposed" har flere engasjert seg og organisasjoner har satt inn tiltak for å bedre på situasjonen.

The Kennel Club satser på helse i større grad i 2009 har endret rasestandarder for å imøtekommet kritikken fra BBC dokumentaren.

I Sverige har Kennelklubben satt inn til tak også. De har bla. skrevet dette:

En exteriördomare ska verka för att bevara hundrasernas typiska särart inom ramen för fastställd rasstandard. Detta får dock aldrig ske på bekostnad av hundars hälsa genom överdrifter av exteriöra särdrag.

RSPCA som bidro i dokumentarprogrammet til BBC har skrevet en omfattende rapport om problemet med raseavl og velferd. De har også laget en side med informasjon og tips til deg som ønsker å kjøpe en rasehund. Her finner du mer informasjon om temaet fra RSPCA

The Universities Federation for Animal Welfare (UFAW) har satt opp et stort seminar på temaet avl og dyrevelferd som de kaller Darwinian selection, selective breeding and the welfare of animals og de har også planer om å etablere en nettside for å bidra til å bedre avlsrelaterte velferdsproblemer hos selskapsdyr.

NKK innfører nye registreringsregler i samsvar med FCI samt at de i forkant av BBC Dokuemtarens visning på NRK la ut informasjon om sitt arbeid for å bedre helse og velferd hos norske hunder.

Bjeffehalsbånd i hundepensjontat

2009-03-04T10:09:00.009+01:00

Jeg ser av Svein Bruvoll har postet det samme innlegget i Avisa Norland mandag 2/3, som han også har postet i min blogg, på Canis.no og på Nettavisen Ditt Dyr

Svein Bruvoll skriver i sitt innlegg:

”Vi har aldri ment at hunder skulle påføres bjeffehalsbånd i dyrepensjonatet, men hvem er vel interresert i sannheten?”

Svein Bruvoll skriver selv i sin søknad til Bodø Kommune at han vil bruke bjeffehalsbånd for å redusere støy. Han skriver også i sin kommentar i min blogg ved å skrive:

”Blant svært mange andre tiltak, kan et seriøst bruk av bjeffehalsbånd være et hjelpemiddel som kan gi god effekt ovenfor mange hunder”

Det jeg hele tiden har hevdet er at bruk av bjeffehalsbånd er forbudt, og da tenker jeg på automatiske bjeffehalsbånd. Svein Bruvoll har nå fått med seg at dette er forbudt.

Samtidig er det i strid med dyrs velferd å sette inne atferdsmodifiserende tiltak slik som bjeffehalsbånd som er ment å påføre en hund et så stort ubehag at den skal slutte å bjeffe. Dette uten at det er kartlagt hvorfor hunden bjeffer.

Han har ikke skrevet noe om hva han ellers vi gjøre for å redusere bjeffingen hos hundene som er oppstallet på hundepensjonatet. Bare at han vil gjøre noe i samarbeid med hundeeier.
Men hva gjør du sammen med hundeeier om hunden kun bjeffer når den er oppstallet på pensjonatet?

Er hundeeier informert om at det er planlagt å bruke bjeffehalsbånd på deres hund om den bjeffer?
Vet du hvorfor hunden bjeffer?
Hvilke tiltak har du planlagt om bjeffehalbåndet fører til en økning i bjeffing eller ikke påvirker bjeffingen i det hele tatt?
Hvilke tiltak har du tenkt å sette inn om hunden biter en av de ansatte som følge av bruk av bjeffehalsbånd ?

Det er gjennomført noen studer på hva som kan lønne seg mht støyreduksjon i kennelanlegg. Du kan lese en kort oppsummering av noe av dette her

Bjeffehalsbånd – et skrekkeksempel fra et hundepensjonat

2009-02-02T12:08:00.009+01:00

av Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland og Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus

Manimal var nylig en tur til Bodø, for å ha sine faste atferdskonsultasjoner. Der ble Gry Løberg oppmerksom på at en person som hadde fått avslag på søknaden sin om bygging av hundepensjonat på grunn av støyproblematikk til nabolaget, nå hadde søkt på nytt. Og denne gangen med et HELT nytt argument.

Han lovet at han ville bruke bjeffehalsbånd på de besøkende hundene og dermed ville ikke bjeffing være et problem for naboene.

Byggingen har vært saksbehandlet i Bodø Kommune, hvor eieren av eiendommen i følge kommunens protokoll gjør det tydelig at bjeffehalsbånd er et tiltak som han vil legge til grunn for at søknaden skal gå gjennom:

” Når det gjelder støy fra virksomheten i kennel – vil støyisolerte yttervegger i bygninger og inngjerdinger dempe svært mye av hundeglam og sammen med bruk av bjeffehalsbånd vil tiltaket generere minimalt med sjenerende støy til omgivelsene.” og ” Tiltakshaver viser til at hundepensjonatet i tillegg vil legge vekt på aktivt bruk av bjeffehalsbånd.”

Lokale krefter har sendt bekymringsmelding til Mattilsynet hvor de påpeker at denne personen ikke bør få drive pensjonat i det hele tatt. Dette er vi hjertens enig i. Han må være svært dårlig orientert om gjeldende lover og retningslinjer, kjenne dårlig til hunders biologi og ikke minst er holdningene hans uforenlig med god dyrevelferd. Som kjent er det dem som steller dyrene, som er nøkkelen til at de får det bra.

Erfaringer med bjeffing fra Fjellanger Hundepensjonat
Fjellanger Hundepensjonat har nå drevet med oppstalling av privateide hunder siden 2005. Vi driver med støyreduserende tiltak på den måten at hundene skjermes fra innsyn, plasseres hensiktsmessig i forhold til hverandre, gir dem konger stappet med godbiter og leverpostei, samt at vi belønner stillhet (med pølsebiter).

Å straffe hunder på den ene eller andre måten i kennelen er fullstendig uakseptabelt og er enkelt og greit avskjedigelsesgrunn hos oss. Hundene er overlatt av sine eiere i den tro at de skal føle seg trygge og bli ivaretatt på best mulig måte. Det er ikke forenlig med å skremme dem på noen som helst måte. Hundenes bjeffing er en måte for dem å kommunisere på, f.eks at de er opphisset. Det kan også være et uttrykk for at de er ubekvem med en situasjon. Det viktigste da er å finne ut av hvordan man kan få dem til å føle seg bedre, ikke først og fremst å redusere bjeffingen.

Ellers må man utover det akseptere at hunder bjeffer både høyt og mye når man driver hundepensjonat, spesielt under fôringen og luftingen, og heller sørge for å plassere pensjonatet slik at det ikke er til sjenanse. Selv bor Randi Helene tyve minutters gange gjennom et skogsområde fra Fjellanger Hundepensjonat og på dager der vinden står i riktig retning kan hun selv høre hundeglammet rundt fôringstider. Spesielt de privateide hundene bjeffer ofte fryktelig mye. Langt mer enn tjenestehundene hos Fjellanger Hundeskole AS, som nøyer seg med å bjeffe når det skjer ”viktige” ting som besøk i kennelen, fôring osv.

For mer inngående informasjon om velferd og støy fra hundepensjonater se her.

Forbudt med automatiske straffeinnretninger
Ikke alle ser ut til å vite at sitronhalsbånd og andre automatiske dressurinnretninger som påfører ubehag er forbudt, selv etter den gamle dyrevernloven. Mattilsynet kom allerede i mars 2003 med sin uttalelse om automatiske dressurhalsbånd: ” Bruk av automatiske dressurhalsbånd uten at eier eller trener er tilstede er etter vår oppfatning i strid med dyrevernlovens § 11.” (se brev til fylkesveterinærene 13.03.2003, arkivnr: 751.3)

Dette er altså den gamle dyrevernloven hvor det slås fast at dressurhalsbånd er tillatt under aktiv dressur. Automatikk som utelukker treneren fra å påvirke utløsningen av ubehaget gjør at innretningene vurderes som ulovlig å bruke. Etter dette brevet kom ut er også all bruk av strøm blitt forbudt ved denne forskriften.

I samme brevet kommer Mattilsynets holdninger til denne typen trening, samt de dyrevelferdsmessige truslene klart frem:

”I dyrevernlovens § 8, pkt.7. heter det at det er forbudt å dressere dyr på slikt vis at det kommer i fare for å lide eller bli skremt i utrengsmål. Feil bruk av straff kan være psykisk belastende for hunden i slik grad at det er dyrevernmessig uforsvarlig. Dressurmidler som automatisk straffer hunden har stort potensial for å brukes feil, først og fremst fordi de kan brukes uten at hunden overvåkes. Et eksempel på dette er praksis med å sette ”bjeffehalsbånd” på hunder før man etterlater dem hjemme alene. Hunder som bjeffer når de er hjemme alene, lider ofte av angst for å være alene. At hunden i tillegg skal straffes med strømstøt eller vannsprut når den har en angstreaksjon er uforsvarlig dyrevernsmessig sett. Mange ganger er det for hunder nærmest umulig å ikke lage lyd, for eksempel hvis hunden blir skremt, skader seg, ser en katt utenfor gjerdet eller vinduet, eller fremmede trenger seg på mens hunden er
alene. All slik feil bruk av straff er etter vår mening i strid med dyrevernloven.”

Vi er stiller oss bak Mattilsynets oppfatning og sier oss svært skeptisk til at sitronhalsbånd og lignende innretninger selges over en disk i dyrebutikker. Det er et stort potensiale for at slike innretninger brukes på hunder som er redde eller utilpasse. Typisk er det at det blir brukt på hunder som har separasjonsangst og som bjeffer når de blir forlatt. Disse kan bli aldeles skrekkslagne når de blir utsatt for et ubehag i alenesituasjonen, og vi har ikke tall på hvor mange historier vi har fått fra folk som har forsøkt det og istedetfor har endt opp med en hund som raserer inventaret, driver med selvskading og uler istedetfor å bjeffe.

Nå har vi fått enda en grunn til å bli bekymret over salget av bjeffehalsbånd. En grunn som vi ikke en gang kunne forestille oss! Det kunne jo, med kommunens bifall, bli tatt i bruk på hunder som av sine eiere ble overlatt til det de trodde var et hundepensjonat som ville passe på deres ve og vel – ikke som ville sprute på dem med sitron eller gi dem strøm dersom de blir engstelige...

Vi stiller med dette denne teksten til fri disposisjon for alle som ønsker å formidle budskapet til sine hundevenner, kunder eller medlemmer, så fremt forfatterne blir sitert korrekt.

PS: Vi vil i fellesskap sende en henvendelse til Bodø Kommune om at de må se bort i fra muligheten for at dette tiltaket skal kunne brukes og gitt dem nødvendig informasjon slik at de blir kjent med at slik bruk både er etisk forkastelig og i strid med dyrevernloven. I tillegg tar vi kontakt med det lokale Mattilsynet og gir dem en påminnelse om sentralforvaltningens standpunkt.

Oppstalling av hund og dyrevelferd

2009-02-02T12:03:00.003+01:00

Å stalle opp hunder på hundepensjonat vil alltid kunne påvirke hundens velferd. En del hunder har store problemer med å tilpasse seg og de kan bli stående å bjeffe det meste av tiden de er på hundepensjonatet. Det er rapportert om hunder som er hese og utmattet etter et opphold på hundepensjonat.

Av og til vil menneskenes hensyn til velferd stå i veien for hundenes velferd og vice versa. Om en ønsker å resusere bjeffing til det minimale kan en ha hundene oppstallet isolert og uten særlig tilgang til å være ute. Dette vil gjøre hundene mer stille da de blir apatiske, deprimerte og passive. Dette er ikke noe en ønsker å gjøre av hensyn til velferden til hundene.

Andre vil igjen spørre seg om det er en mulighet å bruke treningsremedier for å stoppe hundene i å bjeffe. Bjeffehalsbånd er ikke tillatt brukt i Norge. Samtidig vil det sette på privateide hunder bjeffehalsbånd være å gripe inn i andres hundehold på en slik måte at det vil gå utover hundepensjonatets rykte når dette blir kjent. Dersom hunden i tillegg blir skadelidende under behandlingen, vil hundepensjonatet kunne få et erstatningsansvar på seg.

Støydemping på hundepensjonat
Bodø kommune kommer i sitt skriv med krav om støydemping hvor lydisolerende vegger i luftegårder og andre tiltak har vært foreslått. Det har vært gjennomført et studie for å se på støy i kennelanlegg og årsaker til støy. Inne i kennelanlegg er det målt støy fra bjeffing i opptil 125 dB (Sales et al, 1997). Det var også tydelig å se at det var forskjell på de ulike typer kennelanelgg mht hvilke typer hunder som var oppstallet.

De hundene som var tjenestehunder og var oppstallet og i perioder trent og brukt, bjeffet kun når det var forstyrrelser i form av besøk av folk ved fôring, henting av hund og rengjøring. Omplasseringshunder som var oppstallet bjeffet hele døgnet. Grunnen til denne forskjellen kan være at omplasseringshundene ikke mestret det miljøet de var satt i og bjeffet av den grunn (Sales et al, 1997).

Hunder som kommer til hundepensjonat for omplassering viser seg å ha varierende stressrespons den første uken. Hunder som har vært på hundepensjonat tidligere ble mindre stresset i løpet av den uken testperioden varte. Til sammenlikning ble de hundene som ikke hadde vært på hundepensjonat tidligere mer stresset i løpet av testuken og bjeffet også mer (Hiby et al, 2006).

Hvor stor plass hundene har og hvor mange som er sammen har påvirkning på atferden til hunden. Hunder som var oppstallet alene var mer inaktive enn de som har oppstallet sammen (Hubrech et al, 1992).

I en annen studie så de på miljøberikning. Her hadde hundene leker som var fylt med mat slik at de brukte mye tid på å spise, dette første til signifikant lavere frekvens i bjeffingen (Schipper et al, 2008). Feromoner som hunder produserer kan ha ulike funksjoner, de fleste har med reproduksjon å gjøre, men det er også noen som har en beroligende effekt. Dog Appeasing Pheromone (DAP) er et feromon man har syntetisert og som det er vist god beroligende effekt av. Det er gjennomført et studie hvor en har sett på effekten ved bruk av DAP i kennelanlegg. Det var en signifikant reduksjon av bjeffing hos hundene etter testporioden på 7 dager (Waran, 2005).

Nyttårsaften – et mareritt for mange hunder

2008-12-17T12:40:00.001+01:00

Omkring 30% av alle hunder er redd fyrverkeri. Og for mange av disse hundene er nyttårsfeiringen et eneste stort mareritt. Hunden blir utsatt for sterke lyder som de ikke skjønner når kommer og hvor kommer fra. De forstår ikke at dette ikke nødvendigvis er farlig.
Hvor redd hunden er for fyrverkeriet varierer veldig. Noen blir litt skremt og søker støtte hos eieren eller de tasser avgårde og legger seg på et skjermet sted i huset. Andre blir virkelig redde og piper, peser, tar halen godt mellom beina og kryper sammen. Andre igjen får fobiske reaksjoner og varer lenge etter at fyrverkeriet er over. Noen får panikk og andre igjen generaliserer frykten for lyder til også å gjelde andre ting eller situasjoner de assosierer med nyttårsaften. F.eks vil noen hunder bli veldig engstelige allerede når julefeiringen tar til og det baller bare på seg inntil nyttårsaften er i gang. Og andre igjen får ikke de store reaksjonene før folk er i feststemning på selve nyttårsaften.
Hunder som får panikk forsøker å komme seg vekk fra der de tror lyden kommer fra. Når de har panikk kan de forsøke å komme seg ut og i den prosessen ødelegge dører og inventar, de kan gjøre fra seg, kaste opp - noen hunder kan også stikke av.
Flere eiere synes så synd på sine firbente venner at de flykter til skogs eller på fjellet. Noen har også organisert seg og drar ned i underjordiske garasjeanlegg for å komme vekk fra lyden.
Det finnes mange gode metoder for å forberede seg til nyttåraften, både mht forebygging av lydfobier og også for å behandle lydfobier.
Forebyggingen starter allerede hos oppdretter. En flink oppdretter lar valpene gradvis bli utsatt for flere og sterkere lyder allerede før de blir solgt til den nye familien. Videre bør den nye familien overta der oppdretter sluttet og la hunden oppleve et variert miljø inkludert mange ulike lyder. Man kan få kjøpt CDer med lyder av fyrverkei som en kan spille for hunden. Spill av CDen med lydene på og gradvis øk volumet.
Her er råd for forebygging:
· La valpen bli utsatt for fyrverkerilyder fra en CD som du setter på daglig og øker volumet gradvis.
· Bruk gjerne feromoner, DAP, som du plugger inn i stikkkontakten eller som halsbånd. Dette fremmer miljøtreningen.
· Start så tidlig som mulig, best resultat oppnår du om du starter fra du får valpen i hus.
· Ikke ta med valpen ut på nyttårsaften selv om du tror den vil mestre det.
· Ikke la valpen være alene hjemme på nyttårsaften.
· Skap en trygg atmosfære og støtt valpen om den søker trygghet hos deg.
For hunder som allerede har utviklet sterk frykt eller fobi for fyrverkeri har man to muligheter. Men kan endten sette igang behandling slik at hunden skal mestre nyttårsaften på en god måte eller man kan skjerme hunden etter beste evne på selvs nyttårsaften.
Trening av hunder med frykt eller fobi vil ta tid og vi snakker om noen måneder. Da vil en kombinasjon av feromoner og kontrollert eksponering for lyder være noen av tiltakene.
Om man allerede nærmer seg jul og en enda ikke har satt inn treningstiltak, da vil skjerming være det beste.
Tips til skjerming
To uker før nyttårsaften
Plugg inn en D.A.P. diffuser i det rommet hunden bruker til å hvile og slappe av.
Ikke slå av- og påpluggen.

Selve nyttårsaften.
Luft hunden godt tidligere på dagen og gi den et godt måltid mat slik at den er god og mett. En sliten og mett hund vil være mer rolig enn en uthvilt og sulten.
Legg tilrette for hunden i et rom eller en del av huset som er godt skjermet for lyder utenfra. Kjeller eller f.eks bad kan være gode løsninger. Gi hunden mulighet der til å gjemme seg under noe for å føle seg trygg, et åpent bur eller et møbel kan være gode ting.
Sett på radio for å kamulflere for lyder utenfra. Eller sett på musikk gjerne med rytme og trommer.
Vær sammen med hunden for å gi den støtte og trygghet. Men ikke overdramatiser eller trøst hunden.
Bruk DAP – feromoner som gjør at hunden er roligere. Begynn med det noen dager før nyttår.
Om hunden får panikk eller fobisk reaksjon kan en medisinere på selve nyttårsaften. Det er viktig at en tar konatkt med veterinæren sin i god tid slik at en får tilpasset dosen. En feil dose vil kunne gå eksitering (at hunden får motsatt reaksjon).
Ikke straff hunden din når han er redd, det bare bekrefter at det var noe å være redd for,
Ikke gjør noe ut av det, ikke forsøk å trøste hunden din hvis han er redd, siden dette belønner atferden.
Ignorer enhver fryktatferd som oppstår uten at det smeller, men la gjerne hunden komme til deg for støtte.
Blend for viduer om hunden er i et rom med vindu, da vil du skjerme den mot lysglimtene fra dyrverkeriet.
Ignorer bråket selv og forsøk å engasjere hunden din i en eller annen form for aktivitet.
Om du kjenner en hund som ikke er redd for bråket og som går godt sammen med din egen hund kan det hjelpe og la de være sammen p nyttårsaften.

Medisinering kan være nyttig i noen tilfeller, men bør bare bli brukt etter veterinærens anbefaling. Ved bruk av ethvert medikament bør de bli gitt slik at de gir effekt FØR bråket begynner eller hunden får panikk.
Etter nyttårsfeiringen
La D.A.P. diffuseren stå plugget i stikkontakten i en uke.
Ikke bare ignorer problemet fordi om det bare hender en eller to ganger i året. Ta kontakt for å få hjelp til å trene og sette opp et desensitiseringsprogram med en gang over nyttår du har kontroll over omgivelsene igjen.

Det smeller oftere enn bare på nyttårsaften
Hunden er ute på tur med sin eier en dag i romjulen og aner fred og ingen fare. Plutselig smeller det like ved, noen har akkurat vært og kjøpt fyverkeri til nyttårsaften og bare må teste det ut et par dager før. Hunden som ikke forstår hva dette er eller hvor det kommer fra blir veldig redd.
Dette er en relativt vanlig situasjon for mange hundeeiere. På nyttårsaften klarer man som regel å sette inn tiltak slik at hunden er skjermet fra lydene av fyrverkeri, men det som plager de aller fleste er de utforutsigbare smellene som kommer i dagene før og etter nyttårsaften.
Mange hunder blir så redde av disse plutselige lydene at de får panikk og vil bare komme seg vekk. Andre utvikler fobier og sliter med sterke reaksjoner i timer etter at det smalt. Det gjør at hverken hunden eller hundeeieren vil nyttårsfeiringen bli hyggelig.
En oppfordring til dere som ikke har hund – send kun opp fyrverkeri på selve nyttårsaften kl 24

Er atferd hos hund lik atferd hos mennesker?

2008-11-25T15:38:00.007+01:00

Vi har i manger ulike sammenhenger brukt hunden som modelldyr for oss mennesker. Spesielt mht atferd så er vi ganske like. Hunden som art har bodd sammen med mennesker i omkring 40 000 år nettopp fordi vi er så like og likere har vi også blitt gjennom disse årene.
Både hunder (eller den opprinelige typen) og mennesker lever i familiegrupper. Vi er sosiale, territorielle og omnivore.

Her er noen konkrete eksempler:

Hunder forsvarer territorier med urinmarkering. Vi mennesker lager en fin plen med beplantning, setter opp grensemerker, gjerder, murer m.m. Kommer vi til hotellrom er vi snare med å pakke ut våre personlige eiendeler og spre de utover rommet og på badet. Om noen kommer innenfor dette vil vi reagere. Hvor sterkt vi reagerer avhenger av bl.a. personlighet og tidligere erfaringer.
Noen hunder kan passe på eiendelene sine og bli sint om noen kommer for nærme. Vi mennesker reagerer også om noen truer våre gjestander. Hva om du kom bort til bilen din og noen sto like ved den og pratet og en av de lente seg på din bil. Ville du ikke reagere litt på det? Vi kan også være territorielle i bilen, bare tenkt på alle de som er aggressive i trafikken ;-)
Og så har vi dette med sosial organisering. Populært kalles dette lederskap, dominans m.m. Men alt handler om førsterett og eierskap til attraktive ressurser. I familien er det vanligvi foreldrene som bestemmer når hva skjer. På jobben har vi både formelle og uformelle sosiale strukturer. Vi ser opp til og gi en person på jobben førsterett til noe fordi vi vet at han/hun er god på akkurat dette. En som er god på alle funksjonene på kopimaskinen vil f.eks ha førsteretten til å fikse den om det skulle skje noe.

Har du andre eksempler på territorialitet, forsvar av ressurs samt sosial struktur?

Atferdsproblemer og lang varighet av problemet

2008-11-25T10:52:00.013+01:00

Mange hundeeiere kommer på atferdskonsultasjon etter at hunden har hatt atferdsproblemet i flere år - gjerne inntil 8 år. De opplever at hunden har et problem, men det er ikke ille nok til å at de velger å gjøre noe med det. Men plutselig så endrer tilværelsen seg. Og da blir atferden et problem og de skal gjøre noe med det strakts - helst skulle atferden vært "plukket av hunden" i løpet av neste uke. Men desværre så er det vanskelig.
Eksempler:

Hundeeier har en hund som bjeffer når den er alene. Eier opplever ikke dette som noe problem fordi de bor i enebolig og hunden har ingen naboer å plage med bjeffingen sin. Så flytter eier til leilighet med naboer på alle kanter. Da blir bjeffingen et stort problem. Naboene klager og enkelte har blitt truet med utkasting.
Hundeeier har en hund som bjeffer når det ringer på døre. Det har vært et problem å leve med inntil familien får barn. Barnet vokner av bjeffingen og begynner å skrike. Da opplever de det som et problem.
Hunden har sått sove i sengen til eier og har hatt en tendens til å være aggressiv om hunden legger seg før eier. Eier får seg kjæreste og etterhvert samboer. Da blir dette et stort problem når det er tre som skal sove i samme seng.
Hundeeier har en hund som ikke er husren. Det har ikke vært opplevd som et så veldig stort problem inntil de pusset opp og la vegg til vegg tepper i gangen.

Mange av disse atferdsproblemene har en relativt god prognose, men når hunden har hatt atferdsproblemet i 3, 4 eller kanskje inntil 8 år. Da er det en meget lang vei, om det i det hele tatt er mulig.

For at et atferdsproblem skal ha en så god prognose som mulig - sett inn tiltak med en gang. Jo tidligere jo bedre.

Se også min artikkel om prognoser

Clomicalm og DAP - Separasjonsangst

2008-11-23T16:52:00.014+01:00

Mange hunder som kommer på atferdskonsultasjon har før de kom på konsultasjon forsøkt flere tiltak for å behandle separasjonsansgt uten hell. Noe som ofte går igjen er at de har forsøkt DAP eller/og Clomicalm. Hundeeier forteller at de ikke virker og er skuffet, samtidig vil det være vanskelig når jeg ønsker å anbefale nettopp dette.

Begge preparater er ment som et hjelpemiddel i trening, ikke som behandling alene.

I Veterinærkatalogen står det om Clomicalm bl.a.:

"Hjelpemiddel ved behandling av separasjonsrelaterte problemer (....) og bare i kombinasjon med adferdsmodifiserende teknikker."

Og litt lenger ned står det:

"Hunder som behandles skal følges opp av veterinær, og et egnet adferdstreningsprogram må settes opp, ev. i samråd med fagperson med spesialkompetanse i etologi."

Clomicalm og DAP vil gjøre at hunden vil reagere noe mindre og kanskje sjeldnere på å være alene hjemme, men det vil ikke kurere separasjonsansgt. For å behandle separasjonsansgt må det settes inn en rekke atferdsmodifiserende tiltak. Settet med tiltak må tilpasses den enkelte hund og familie.

En annen ting som er viktig er at en hund med separasjonsansgt kan ha andre atferdsproblemer også. Har hunden aggresjoner må en være forsiktig da Clomicalm kan føre til lavere hemning for aggresjon.

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

2008-11-23T11:05:00.001+01:00

Ca 10 prosent av hundene i Norge er kastrert. I England kastreres omkring 60% og i USA omrking 90%. Mange hunder i Norges blir kastrert pga inbilt svangerskap eller at testikkelen ikke har kommet ned, men en del blir også kastrert pga atferdsproblemer.
Når en velger å kastrere en hannhund pga atferdsproblemer er det kjønnshormonene en påvirker produksjonen av - bl.a Testosteron.

Når en fjerner testosteronet vil en påvirke atferder som er mer typisk for hanner enn tisper, samtidig som en påvirker atferder som er ørr en seksuelt motivert.
En av de vanligste årsakene til at man ønsker å kastrere hannhunder er at de er aggressive mot andre hunder. Før en tar beslutningen om kastrering vil det være veldig klikt å finne ut hvorfor hunden er aggressiv.

Den vanligste årsaken til at en hannhund er aggressiv mot andre hunder den treffer på tur er at den er redd. Dette utgjør omkring 70% av hundene med aggresjon.
I flg undersøkkelser på effekt av kastrering av hannhunder påvirker det seksuelt motiverte atferder. Samtifig vil hunden blir noe roligere, den vil ha lettere for å legge på seg og den får økende apeitt.

Hunder med fryktaggresjon står i fare for å blir mer redd etter kastrering. Det er fordi testosteronet gjør hundene mer modige, fjerner en testosteronet vil hunden bli mer redd, og dermed mer fryktaggressiv.

Mitt råd vil derfor være. har du en hund som er aggressiv mot andre hunder og du vurderer å kastrere den. Få stilt en atferdsdiagnose før ev kastrering slik at du ikke står i fare for å ende opp med en hund som er mer aggressiv enn i utgangspunktet.
Se også min artikkel om hormonell påvirkning av atferd.

Valpekjøp

2008-11-22T08:52:00.008+01:00

En ting som jeg synes gjentar seg på atferdskonsultasjoner er at hundeeier har kjøpt "katta i sekken". Og mange av disse kjøperne er førstegangs hundeeier. De er desverre ikke opplyst om hva de skal se etter når de skal kjøpe valp. De har funnet en annonse på finn.no, blitt forelsket i valpen via bilde, tar kontakt og reiser og ser på valpen. Da er de solgt.

Jeg har noen skrekkhistorier.

En familie finner en blandingsvalp på 3 mnd på finn.no som gis bort. De reiser for å hente den. Da de kommer frem kommer "oppdretter" til døren med valpen i armene. Hun leverer valpen til familien og lukker døren rett i fjeset på familien og låser. De ringer på og banker på, men ingen åpner.
En valpekjøper kjøper fra en oppdretter som driver oppdrett med hele 5 raser. Inne i huset er det rene svinestien. Det lukter skikkelig vondt, hundene er høyt og lavt, og det er null kontroll. Valpekjøper tror oppdretter har 15-20 hunder innendørs. Oppdretter har både små og store raser. Midt i dette kaoset er det en valpegrind med valper, de er fra to kull av samme rase. De velger seg en og tar den med hjem. Denne valpen er da 14 uker gammel.
Et par kjøper seg en voksen hund. De får beskjed om at dette egentlig var en avlshund, men ettersom oppdretter ikke hadde tid til å ta seg av så mange hunder valgte oppdretter å selge denne. Denne hunden viser seg å være redd det meste, den er ikke husren, har sannsynlivis ikke gått i bånd tidligere og er veldig syk. Kjøper betalte 25 000 kroner for denne hunden. Oppdretter har i ettertid utvidet hundeholdet sitt og produserer miniatyrhunder i stor stil.

Dette er bare noen få eksempler bakgrunnen til hunder jeg får på knsultasjon, og jeg synes jeg ser masse av liknende.

ca 1/3 av de hundene som kommer på atferdskonsultasjon er solgt fra oppdretter eldre enn 12 uker gammel. Når vi vet at hunder er i en sensitiv periode for sosialisering fra ca 3 til ca 12 ukers alder, er det ekstra viktig å hente hunden slik at den kan bli sosialisert og miljøtrent i det miljøet valpekjøper bor i. Dette er spesielt viktig om valpen kommer fra et stille og rolig sted og valpekjøper bor i et tettbygd strøk.

Mange hundeskoler og hundeklubber har gjennom årene forsøkt å arrangere kurs for de som skal kjøpe hund. Problemet er at det er ytterst få kom kommer på disse kursene, om det kommer noen i det hele tatt.

Hunder som er aggressive mot fremmede hunder.

2008-10-28T08:48:00.014+01:00

Det vanligste atferdsproblemet jeg ser på atferdskonsultasjon er hunder som utaggerer mot andre hunder de møter på tur. Det er selvfølgelig flere grader av dette problemet. Noen hunder reagerer kun på enkelte hunder av samme kjønn og det går greit så lenge de ikke har nærkontakt. Andre hunder reagerer på alt som kan minne om hund og starter reaksjonen på over 100 meters avstand eller så fort de ser hunden eller det de tror er en hund.

Første bud, når en har en slik hund, er å forsøke å unngå møtene med andre hunder, men det gjør de aller fleste fra før. Andre bud er å slutte å kjefte på hunden eller straffe den på noe vis. Det er klart en blir frustrert når hunden atter igjen mister konseptet på tur, men din frustrasjon gjør bare situasjonen værre på sikt.

Treningen av slike hunder vil variere med hvorfor hunden reagerer på møtende hunder. De aller fleste hunder reagerer på møtende hunder fordi de er redde, så jeg vil ta utgangspunkt i dette videre nedover her.

For hunder som utaggerer mot andre hunder er det tre viktige ting å ta tak i.

Forhindre at hunden kommer i en situasjon hvor den utagerer
Ha et knippe med nødløsninger for å gjøre det beste ut av det om det skulle oppstå en stituasjon (noe som vil kunne skje).
Trene på at hunden skal reagere mindre og mindre på møtende hunder.

I tilfeller hvor hunden har en veldig sterk og generalisert reaksjon ovenfor andre hunder som har vart lenge, vil det være urealistisk å tro at en skal kunne trene hunden til å hilse på og kunne være sammen og leke med ukjente hunder en treffer på tur. Målet for treningen bør være at hunden kan passere en annen hund på tur uten nevneverdige problemer.

Men for hunder med en relativt mild reaksjon ovenfor enkelte identifiserbare hunder vil prognosene være betydelig bedre. Men om hunden reagerer på en og annen hund og vi ikke klarer å identifisere hva det er med disse hundene som gjør at hunden din reagerer, altså du klarer ikke å finne rett type hund å trene på, da blir det traks mer jobbig. Da må vi bare trene på et knippe hunder og håpe på at vi får treningseffekt av figuranthunden.

For mange som har hunder som utaggerer er det også en del praktiske problemer. De skal trene på en figuranthund. Men det er ikke sikkert at hundeeier kjenner noen med en egnet figuranthund å trene på. Da kan en f.eks benytte seg av en rehabiliteringstrener eller en kan trene på tilfeldige forbipasserende. Det siste kan føre til uheldige situasjoner om den tilfeldige forbipasserende har sin hund løs og den kommer bort til dere. Da er det kanskje lettere å trene på et sted hvor det er båndtvang hele året eller å trene i båndtvangstid.

Noen hundeeiere opplever også møtendre hundeeiere som problematisk. Den møtende hundeeieren kan mene mye om at din hund utagerer og har ikke forståelse for at du gjør som best du kan utav situasjonen. Samtidig kommer rådene på løpende bånd som varierer langs hele skalaen fra godbiter til skikkelig harde tak. Noen mener hundene skal få treffes og "gjøre opp" seg i mellom, men det er ikke å anbefale. En redd hund har ikke noe "å gjøre opp", den er bare redd. Hadde det vært snakk om statusrelatert aggresjon kunne tanken vært relevant, men ikke engang her er det å anbefale å "la de gjøre opp".

Vi snakker forbi hverandre

2008-10-20T09:17:00.005+02:00

I helgen var jeg på HiNT og foreleste på første samling i Innføring i Hundefag. Etter forelesning har vi sosialt samvær og det blir jo som vanlig en del diskusjoner om hund, trening m.m.

Etter en relativt frisk diskusjon var vi enige om at vi snakket veldig forbi hverandre og konkluderte med at det var fordi vi så verden med ulike briller på og vi la forskjelling i de ulike ord og uttrykk. I bunn og grunn var vi egentlig ikke så uenige, men bruken av ord og tolkningen av disse gjorde at vi misforsto og snakket forbi hverandre.

Vi er ganske nøye i dette studiet at man skal lære ordene og hvordan de er definert. Jeg regner med at vi etterhvert vil være mer enige om ords betydning og at vi kan ta diskusjonene et hakk videre.

I gang med ny blogg

2008-10-20T09:13:00.003+02:00

Nå har jeg anbisjoner om å sette i gang med blogg igjen. Startet for et par år siden så friskt, men nå er det på'n igjen.
I denne bloggen har jeg planer om å skrive om hund, atferdsproblemer og andre relevante ting for det jeg jobber med.
Så da er det jo bare å sette i gang :-)