Manimal

Pressemelding fra NAS vedr Cesar Millan

2009-12-16T09:12:00.004+01:00

Ledende organisasjoner internasjonalt innen dyrevelferd, atferd og veterinærmedisin advarer mot å trene hunder med metoder som forårsaker smerte og frykt, herunder noen av metodene som brukes av ”hundehviskeren” Cesar Millan i programmet ”Hundehviskeren”, som bl.a. sendes på TV Norge.

I England har veldedige organisasjoner, bl.a. the Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals, gått sammen med den engelske kennelklubben, veterinærorganisasjoner (British Small Animal Veterinary Association), og atferdskonsulenter (Association of Pet Behaviour Counsellors) for å uttrykke dyp bekymring for treningsmetoder som utgjør en alvorlig velferdstrussel for hunden og en betydelig risiko for hundeeiere som forsøker å anvende dem.
NAS (Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr) støtter denne advarselen.

Cesar Millan og Dyrevelferdsloven
Straffebaserte treningsmetoder, som har blitt observert brukt av Cesar Millan, går ut på å gi hunden en ubehagelig opplevelse for å hindre (uønsket) atferd. Slike treningsmetoder kan inkludere bruk av pigghalsbånd eller halsbånd som gir elektriske støt, kvelning av hunden ved hjelp av renneløkker (struphalsbånd) som stenger av eller begrenser lufttilgangen, og å presse hunden i bakken. Bruk av slike metoder truer hundens velferd, og er i mange tilfeller i strid med norsk dyrevelferdslovgivning, som forbyr å utsette dyr for frykt, skade eller unødige påkjenninger i forbindelse med trening, sier leder i NAS, Espen Gudim. Bruk av elektrisk strøm i trening av hund er for eksempel eksplisitt forbudt i Norge, med unntak trening for å forhindre jaging av sau og klovvilt. Straffebaserte treningsmetoder kan dessuten forverre de atferdsproblemene man forsøkte å løse, noe som utsetter hundeeieren for betydelig risiko. Flere vitenskapelige studier har funnet en sammenheng mellom bruk av aversjonsbaserte treningsmetoder og forekomst av uønsket atferd hos hund.

Organisasjonene hevder at bruk av slike treningsmetoder ikke bare er uakseptabelt ut fra dyrevelferdshensyn, men også unødvendig for å oppnå endring av uønsket atferd hos hund. Ansvarlige hundetrenere både i England og Norge bruker belønningsbaserte metoder for å trene hunder på en svært effektiv måte. Når hunden viser atferd som hundeeieren finner uakseptabel, for eksempel at hunden er aggressiv eller ødelegger ting, vil kompetente atferdsterapeuter kunne oppnå langsiktige endringer i atferden ved hjelp av veletablerte og veldokumenterte treningsmetoder som ikke utsetter hunden for smerte eller frykt.

Kompetente atferdskonsulenter
Vi i Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) slutter oss til denne vurderingen. Vi oppfordrer hundeiere til å nøye vurdere hvilke metoder de bruker i trening av hunden og hvor de velger å søke hjelp for atferdsproblemer. Alle kan kalle seg ”atferdseksperter”, ”atferdsterapeuter” e.l., men vi i NAS mener at kun kvalifiserte personer bør behandle hunder med atferdsproblemer, dvs personer med oppdatert kunnskap, trenerferdigheter og erfaring. Vi anbefaler at hundeeiere tar kontakt med sin veterinær, som kan henvise til en kompetent hundetrener eller atferdskonsulent. NAS har opprettet en sertifiseringsordning for atferdskonsulenter, der kravene til kompetanse skal kunne gi klienten en garanti for at konsulenten har kunnskap, trenerferdigheter og erfaring i tillegg til holdninger der en tar både hundens og eierens velferd i betraktning. Les mer på http://www.nafs.no/

Mer informasjon om:
• Misforståelser om bruk av straffebaserte metoder
• Utvikling av aggresjoner hos hund
• Bivirkninger assosiert med bruk av straff
• Hvordan finne en kompetent hundetrener eller atferdskonsulent
finner du på http://www.dogwelfarecampaign.org/ fra kl 12.00 15.12.2009

Referanser:
Eskeland, G. 2008 ”Educational methods as risk factors for problem behaviours in the dog”, Master project at School of Psychology, Animal Behaviour programme, New College Campus, The University of Southampton
Eskeland, G., Tillung, R.H., Bakken, M. 2007 ”The importance of consistency in the training of dogs. The effect of punishment, rewards, control and attitude on obedience and problem behaviours in dogs” Poster presentation at the 6th International Veterinary Behaviour Meeting & European College of Veterinary Behavioural Medicine-Companion Animals, European Society of Veterinary Clinical Ethology
Tillung, R.H., 2006. Reward is suitable to achieve an obedient dog. Unpublished MSc thesis. Dept of Animal & Aquacultural Sciences, The Norwegian University of Life Science.

Owner re-directed aggression following use of an electric shock collar.
Partial hanging of dog and pinning it to the floor.
Aggressive dog being pinned to the floor.

For mer informasjon:
Leder i NAS: Espen Gudim, tlf: 982 65 895, e-post: espen.gudim@dinbestevenn.no

Burbruk

2009-11-14T23:27:00.000+01:00

For 10-15 år siden og tidligere var det sjeldent man brukte bur til hund. I hvert fall innendørs. I de siste årene har bruk av bur blitt mer og mer vanlig og det ser nesten ut til at det kjøpes sammen med bånd og matskåler til valpen. Oppdrettere, hundetrenere og veterinærer anbefaler dette i stor grad også.

Rådet for dyreetikk skrev for noen år siden at de var betenkt til den utstrakte bruken av bur, spesielt i tilfeller når hunden var oppstallet i bur når familien er på jobb og når de sover om natten. Dette kan raskt bli 16-20 timer pr døgn i bur.

Jeg synes bur kan være fint i noen sammenhenger. For eksempel er det fint å bruke bur i bilen, det har med sikkerhet å gjøre. Samtidig er det også praktisk da man kan stable bagasje rundt og over buret.

Andre situasjoner kan være som et ledd i å lære hunden å være husren, for hunder som er under behandling for enkelte atferdsproblemer og som nødløsning/sikkerhet når man skal skjerme hunden/gjestene mot hverandre eller man har med hunden bort på besøk.

Målet bør være at hunden ikke skal bruke bur hjemme. Og har hunden et atferdsproblem som gjør det hensiktsmessig å bruke bur bør man samtidig sette inn tiltak slik at man på sikt ikke trenger bur.

Om man velger å bruke bur må man velge et bur som er av riktig størrelse og kvalitet som passer til bruket. Hunden skal kunne ligge med bena utstrakt på siden.

Kastrering

2009-11-11T09:41:00.003+01:00

- en lettvint løsning på atferdsproblemer, eller en katalysator for problemer?

Også i dag fikk vi en telefon fra en fortvilet hundeeier. Hundeeieren har en hannhund som i utgangspunktet var aggressiv mot enkelte andre hannhunder. Hundeeieren hadde nå kastrert hunden etter å ha fått dette rådet fra flere hold.

Etter kastreringen hadde imidlertid situasjonen bare blitt verre. Hunden er blitt betydelig mer aggressiv i møte med andre hunder. Fra å være aggressiv mot enkelte hannhunder, er hunden i dag aggressiv mot alle hannhunder og i tillegg har den blitt aggressiv mot tisper.

Dette er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle. Det virker som om hunder kastreres over en lav sko for tiden.

Her i Manimal ser vi oftere og oftere at hunder med atferdsproblemer blir kastrert, og at problematferden har blitt verre etter kastreringen. Vi får inn hunder til konsultasjon som har blitt kastrert for tvangsnevroser, separasjonsangst, frykt for fyrverkeri, aggresjon mot fremmede mennesker, konflikter mellom hund og barn i familien, hunder som løper etter biler, hunder som graver i hagen, spiser stein eller bjeffer når det ringer på.

I alle disse tilfelle har kastreringen dessverre ført til en forverring av atferdsproblemet.

Det virker som om det verserer noen myter om kastrering som løsning på atferdsproblemer. Vi vil her presentere noen av mytene, og forklare hvorfor kastrering ikke er en universalløsning ved atferdsproblemer.

Myte 1: ”Kastrering hjelper mot aggresjon hos hannhund”

Den vanligste atferdsmessige årsaken til kastrering, slik vi erfarer på vår atferdsklinikk, er aggresjon mot andre hunder. Aggresjon mellom hunder kan ha mange ulike årsaker. Aggresjonen kan være territorielt motivert, beskyttende, det kan være smerterelatert aggresjon, frustrasjon, statusrelatert aggresjon, fryktaggresjon osv.

Den vanligste årsaken til aggresjon ovenfor fremmede hunder er frykt.

Hunder kan ha manglende erfaring med andre hunder, eller hunden kan ha hatt en eller flere dårlig erfaringer i møte med andre hunder. Fryktaggresjon oppstår ofte i forbindelse med kjønnsmodning og retter seg først og fremst mot samme kjønn og utvikler seg vanligvis til også å omfatte motsatt kjønn.

Ettersom fryktaggresjon oppstår i forbindelse med kjønnsmodning er det lett å tenke at dette har med kjønnshormoner å gjøre. Det vi da må være klar over er at hunden i samme periode er i sin andre fryktperiode. I tillegg til seksuelt motiverte atferder vil altså fryktatferder også kunne oppstå i den samme perioden, uten at dette har noe med kjønnshormonene å gjøre.

Kastrerer du en hannhund som har fryktaggresjon, er sannsynligheten stor for at hunden vil bli verre i møte med andre hunder etter kastreringen.

Kastreringen senker nemlig terskelen for frykt, slik at en fryktaggresjon med stor sannsynlighet blir sterkere.

Det finnes også eksempler på hunder som har fryktaggresjon ovenfor andre hunder og er noe reservert ovenfor fremmede mennesker, som etter kastrering utvikler fryktaggresjon også ovenfor mennesker.

Testosteron og atferd
Testosteron gjør at hunden får en økt terskel for frykt og smerte.

Dette betyr at så lenge hannhunden produserer testosteron (ikke kastrert), skal det mer til for at hunden blir redd, og opplever noe som smertefullt. Enkelt sagt – testosteronet gjør hannhunden modigere.

Etter kastrering får hunden en senket terskel for frykt og smerte.

Dette betyr at for en kastrert hannhund (som ikke lenger produserer testosteron), skal det mindre til for at hunden blir redd, og opplever noe som smertefullt. Enkelt sagt – en kastrert hannhund blir lettere redd og opplever lettere smerte.

Myte 2: ”Kastrering hjelper mot typiske hannhund-atferder”

Ettersom hannhunder har et høyere nivå at testosteron (mannlig kjønnshormon) enn det tisper har og det å kastrere vil føre til en reduksjon av testosteron, er det for mange nærliggende å tenke at kastrering vil påvirke ”typiske hannhundatferder”.

Hva er såkalte ”typiske hannhundatferder”? Undersøkelser viser at hannhunder oftere viser aggresjon ovenfor eier, aggresjon mot andre hunder, territoriell aggresjon, glefsing mot barn, de ødelegger oftere ting har et høyere aktivitetsnivå generelt.

Om vi tenker oss at testosteron påvirker typiske hannhundatferder, da kan disse atferdene bli sterkt påvirket av kastrering. Men dessverre, det er ikke så enkelt. Alle atferdene nevnt over kan nemlig ha helt andre årsaker enn testosteron-påvirkning. Og i slike tilfeller vil ikke kastrering forbedre problemstillingen.

Myte 3: ”Kastrering hjelper mot seksuelle hannhunder”
En undersøkelse viste at kastrering påvirker atferder som er seksuelt motivert. Seksuelt motiverte atferder er f.eks. å rømme for å løpe etter tisper med løpetid, være veldig opptatt av lukter og urinmarkering, statusmotivert aggresjon mot andre hunder (når de konkurrerer om tispenes gunst) eller det å ri på andre hunder.

En hannhund kan være mer eller mindre seksuell fordi det er noe som ligger i rasen, linjen eller familien – altså at det er arvelig.

Testosteron eller maskulin hjerne?
Under fosterutviklingen starter produksjonen av testosteron. Dette hormonet gjør hjernen mer maskulin og mer sensitiv for testosteron. Testosteronet flyter også ut i fostervæsken og vil kunne påvirke nabovalpene. I kull hvor hannvalpen ligger mellom to andre hannvalper, vil konsentrasjonen av testosteron bli høyere og valpen vil kunne bli noe mer maskulin. Dette kalles intrauterin posisjon.

Hannhundens maskuline og seksuelle atferd kan derfor komme av hvor han lå blant sine brødre, og det er hans maskuline hjerne som vil kunne gjøre han mer seksuell – ikke mengden testosteron som produseres.

Testosteron eller læring?
En hannhund som har vist seksualatferd i ulike situasjoner vil også lære av de erfaringene han gjør seg. Derfor vil den hormonelle innflytelsen av atferden blir noe mindre med tiden ettersom hunden lærer. Det er som eksempel gjennomført et studium på hannhunder som hadde paret tisper. I disse tilfellene hadde kastrering liten påvirkning på hundens seksualatferd ovenfor tispene.

Andre årsaker til seksuell atferd
Kryptorkide hunder, dvs. hunder som har en eller begge testiklene inne i buken, vil kunne produsere mer testosteron da testiklene holder en høyere temperatur enn vanlig. Vi skal heller ikke se bort fra ulike helseproblemer som kan føre til økt testosteron produksjon.

Konklusjon
Det finnes altså flere ulike årsaker til at hannhunder viser ulik grad av seksuell atferd bl.a. arv, læring, helse og kjønnsfordeling i kullet. Kastrering på seksuelt motiverte atferder vil derfor ha ulik effekt avhengig av alder, helse, kjønnsfordeling i kullet og arv.

Myte 4: ”Når kjemisk kastrering fungerer bra, vil også kirurgisk kastrering hjelpe”
Mange hundeeiere vi har hatt inne til konsultasjon for atferdsproblemer har valgt kirurgisk kastrering etter først å ha testet med kjemisk kastrering.

Det vanligste ved kjemisk kastrering er at hunden får en injeksjon av kjønnshormonet progesteron. Progesteron hemmer testosteron, men det er viktig å være klar over at progesteron også har en påvirking på atferd i seg selv. Progesteron har nemlig en hemmende effekt på stressreaksjoner, eller sagt med andre ord:

Progesteron har en angstdempende og smertedempende effekt på hunden.

Har hunden fryktaggresjon eller er redd i utgangspunket, er det derfor flere som har sett at atferdsproblemet har blitt betydelig redusert ved bruk av kjemisk kastrering (progesteron.)

Når de så utfører kirurgisk kastrering og ikke får den samme positive effekten, kan dette skyldes at kirurgisk kastrering ikke gir den samme angstdempende og smertedempende effekten som kjemisk kastrering gir.

At en hund har god effekt med kjemisk kastrering behøver altså ikke si noe om hvilket resultat kirurgisk kastrering vil gi. Har hunden fryktaggresjon eller er redd i utgangspunket, er det stor sannsynlighet for at dette blir verre etter kirurgisk kastrering, noe vi ser ofte her hos oss.

Myte 5: ”Det hjelper å kastrere en stresset hannhund”
En stresset hund eller en hund med et høyt aktivitetsnivå kan være stresset av andre årsaker enn testosteron. Er hunden er stresset i perioder med løpetid i nærheten er det nærliggende å tro at dette kan være seksuelt motivert.

Men hunden kan også stresse av andre årsaker. Vi ser ofte at angst, frykt, territoriell eller beskyttelsesaggresjon er årsaker. I tillegg er det en rekke medisinske årsaker som Hypertyriodisme, matallergi, demens eller at det rett og slett er normalt for rasen. Enkelte hunder kan også være lite aktivisert og har derfor et høyt aktivitetsnivå. Og vi må heller ikke se bort fra at atferden rett og slett er lært.

Kastrering vil sannsynligvis ha positiv effekt på hannhundens stress når tisper har løpetid, men den vil ha uheldig effekt om hunden er redd eller har angst. På de andre atferdene vil vi muligens ikke se noen særlig effekt.

Dilemma
En dalmatinerhannhund vi hadde på klinikken i vinter fikk diagnosen statusrelatert aggresjon og fryktaggresjon ovenfor mennesker. Dette var et dilemma. Kastrering ville kanskje være et bra tiltak for statusrelatert aggresjon, men det vil være et dårlig tiltak for fryktaggresjon. Vi anbefalte derfor ikke å kastrere.

En Rottweiler vi hadde på atferdskonsultasjon hadde også fryktaggresjon ovenfor fremmede hunder, men i tillegg hadde hunden den ene testikkelen oppe i buken. Vanligvis anbefaler veterinæren å kastrere slike hunder, men vi frarådet hundeeier å kastrere ettersom vi anså en større fare med forverring av atferdsproblemet enn mulige konsekvenser av å være kryptorkid. Etter kort tid ble hunden kastrert etter veterinærens anbefalning pga kryptorkisme. Aggresjonen til hunden ble betydelig verre og eierne valgte å avlive hunden.

Konklusjon
Ettersom hormonell innflytelse på atferd er sammensatt og kompleks, og at atferd også styres av arv, tidlige erfaringer, emosjoner og læring, vil også effekten av kastrering har varierende effekt.

Kastrering på atferder som er seksuelt motivert vil kunne ha effekt om kastreringen skjer tidlig slik at læring har fått begrenset effekt på atferden.

Kastrering på atferder som ikke er seksuelt motivert vil ha liten eller ingen effekt. Og på atferder hvor frykt og angst er involvert vil atferden kunne bli verre.

Har du kastrert så har du kastrert. Det er derfor viktig at det stilles en atferdsdiagnose før evt. kastrering gjennomføres.

TV Norge fortsetter å sende Hundehviskeren med Cesar Millan

2009-03-07T16:51:00.009+01:00

Til tross for flere henvendelser fra hundeeire rundt i landet fortsetter Cesar Millan på TV Norge. Det er tydelig at det er pengene som teller. Er det underholdende og det trekker seere så er det OK å la hunder lide og bli mishandlet. Money Talks.

Siden Randi Helene Tillung og jeg tok for oss Hundehviskeren for snart et år siden har det egentlig vært ralativt stille. Et og annet bluss her og der, men ikke den helt store stormen.

Tilhengere av Cesar Millan mener han er flink til å jobbe med menneskene ved å forteller de at de må aktivisere hundene sine. Det tror jeg nok de fleste hundetrenere og atferdskonsulenter også ville ha påpekt, så det er ikke noe unikt i det.

Det som er gledelig er at det har kommet dokumetasjon på at hans metoder fører til en forværring og ikke er veien å gå.
Forskere ved University og Pennsylvania har sett på hvordan det å gå inn i en konfrontasjon med hunden påvirker atferden til hunden. Den blir værre. Ved konfrontasjon så de bl.a. på det å legge hunden i bakken. I denne forskningsartikkelen blir Cesar Millan brukt som et eksempel på hvordan men ikke skal gjøre ting nettop fordi han representerer den type hundetrener som går inn i konfrontasjon med hunden.'

Cesar Millan hevder også hardnakket at alt handler om dominans. Ovennevte artikkel slår også hardt ned på bruk av dominansteori som forklaringsmodell på atferdsproblemer og også ved bruk av den i atferdsmodifisering.

Her følger noen interresante artikler vedr dominansteori, atferdsproblemer og atferdsmodifisering

A Fresh Look at the Wolf-Pack Theory of Companion-Animal Dog Social Behavior

Survey of the use and outcome of confrontational and non-confrontational training methods in client-owned dogs showing undesired behaviors

Position Statement on the Use of Dominance Theory in Behavior Modification of Animals

Hundeavl og dyrevelferd

2009-03-05T10:49:00.011+01:00

Etter at BBC satt fokus på hundeavl og dyrevelferd i sin dokumentar "Pedegree Dogs Exsposed" har flere engasjert seg og organisasjoner har satt inn tiltak for å bedre på situasjonen.

The Kennel Club satser på helse i større grad i 2009 har endret rasestandarder for å imøtekommet kritikken fra BBC dokumentaren.

I Sverige har Kennelklubben satt inn til tak også. De har bla. skrevet dette:

En exteriördomare ska verka för att bevara hundrasernas typiska särart inom ramen för fastställd rasstandard. Detta får dock aldrig ske på bekostnad av hundars hälsa genom överdrifter av exteriöra särdrag.

RSPCA som bidro i dokumentarprogrammet til BBC har skrevet en omfattende rapport om problemet med raseavl og velferd. De har også laget en side med informasjon og tips til deg som ønsker å kjøpe en rasehund. Her finner du mer informasjon om temaet fra RSPCA

The Universities Federation for Animal Welfare (UFAW) har satt opp et stort seminar på temaet avl og dyrevelferd som de kaller Darwinian selection, selective breeding and the welfare of animals og de har også planer om å etablere en nettside for å bidra til å bedre avlsrelaterte velferdsproblemer hos selskapsdyr.

NKK innfører nye registreringsregler i samsvar med FCI samt at de i forkant av BBC Dokuemtarens visning på NRK la ut informasjon om sitt arbeid for å bedre helse og velferd hos norske hunder.

Bjeffehalsbånd i hundepensjontat

2009-03-04T10:09:00.009+01:00

Jeg ser av Svein Bruvoll har postet det samme innlegget i Avisa Norland mandag 2/3, som han også har postet i min blogg, på Canis.no og på Nettavisen Ditt Dyr

Svein Bruvoll skriver i sitt innlegg:

”Vi har aldri ment at hunder skulle påføres bjeffehalsbånd i dyrepensjonatet, men hvem er vel interresert i sannheten?”

Svein Bruvoll skriver selv i sin søknad til Bodø Kommune at han vil bruke bjeffehalsbånd for å redusere støy. Han skriver også i sin kommentar i min blogg ved å skrive:

”Blant svært mange andre tiltak, kan et seriøst bruk av bjeffehalsbånd være et hjelpemiddel som kan gi god effekt ovenfor mange hunder”

Det jeg hele tiden har hevdet er at bruk av bjeffehalsbånd er forbudt, og da tenker jeg på automatiske bjeffehalsbånd. Svein Bruvoll har nå fått med seg at dette er forbudt.

Samtidig er det i strid med dyrs velferd å sette inne atferdsmodifiserende tiltak slik som bjeffehalsbånd som er ment å påføre en hund et så stort ubehag at den skal slutte å bjeffe. Dette uten at det er kartlagt hvorfor hunden bjeffer.

Han har ikke skrevet noe om hva han ellers vi gjøre for å redusere bjeffingen hos hundene som er oppstallet på hundepensjonatet. Bare at han vil gjøre noe i samarbeid med hundeeier.
Men hva gjør du sammen med hundeeier om hunden kun bjeffer når den er oppstallet på pensjonatet?

Er hundeeier informert om at det er planlagt å bruke bjeffehalsbånd på deres hund om den bjeffer?
Vet du hvorfor hunden bjeffer?
Hvilke tiltak har du planlagt om bjeffehalbåndet fører til en økning i bjeffing eller ikke påvirker bjeffingen i det hele tatt?
Hvilke tiltak har du tenkt å sette inn om hunden biter en av de ansatte som følge av bruk av bjeffehalsbånd ?

Det er gjennomført noen studer på hva som kan lønne seg mht støyreduksjon i kennelanlegg. Du kan lese en kort oppsummering av noe av dette her

Bjeffehalsbånd – et skrekkeksempel fra et hundepensjonat

2009-02-02T12:08:00.009+01:00

av Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland og Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus

Manimal var nylig en tur til Bodø, for å ha sine faste atferdskonsultasjoner. Der ble Gry Løberg oppmerksom på at en person som hadde fått avslag på søknaden sin om bygging av hundepensjonat på grunn av støyproblematikk til nabolaget, nå hadde søkt på nytt. Og denne gangen med et HELT nytt argument.

Han lovet at han ville bruke bjeffehalsbånd på de besøkende hundene og dermed ville ikke bjeffing være et problem for naboene.

Byggingen har vært saksbehandlet i Bodø Kommune, hvor eieren av eiendommen i følge kommunens protokoll gjør det tydelig at bjeffehalsbånd er et tiltak som han vil legge til grunn for at søknaden skal gå gjennom:

” Når det gjelder støy fra virksomheten i kennel – vil støyisolerte yttervegger i bygninger og inngjerdinger dempe svært mye av hundeglam og sammen med bruk av bjeffehalsbånd vil tiltaket generere minimalt med sjenerende støy til omgivelsene.” og ” Tiltakshaver viser til at hundepensjonatet i tillegg vil legge vekt på aktivt bruk av bjeffehalsbånd.”

Lokale krefter har sendt bekymringsmelding til Mattilsynet hvor de påpeker at denne personen ikke bør få drive pensjonat i det hele tatt. Dette er vi hjertens enig i. Han må være svært dårlig orientert om gjeldende lover og retningslinjer, kjenne dårlig til hunders biologi og ikke minst er holdningene hans uforenlig med god dyrevelferd. Som kjent er det dem som steller dyrene, som er nøkkelen til at de får det bra.

Erfaringer med bjeffing fra Fjellanger Hundepensjonat
Fjellanger Hundepensjonat har nå drevet med oppstalling av privateide hunder siden 2005. Vi driver med støyreduserende tiltak på den måten at hundene skjermes fra innsyn, plasseres hensiktsmessig i forhold til hverandre, gir dem konger stappet med godbiter og leverpostei, samt at vi belønner stillhet (med pølsebiter).

Å straffe hunder på den ene eller andre måten i kennelen er fullstendig uakseptabelt og er enkelt og greit avskjedigelsesgrunn hos oss. Hundene er overlatt av sine eiere i den tro at de skal føle seg trygge og bli ivaretatt på best mulig måte. Det er ikke forenlig med å skremme dem på noen som helst måte. Hundenes bjeffing er en måte for dem å kommunisere på, f.eks at de er opphisset. Det kan også være et uttrykk for at de er ubekvem med en situasjon. Det viktigste da er å finne ut av hvordan man kan få dem til å føle seg bedre, ikke først og fremst å redusere bjeffingen.

Ellers må man utover det akseptere at hunder bjeffer både høyt og mye når man driver hundepensjonat, spesielt under fôringen og luftingen, og heller sørge for å plassere pensjonatet slik at det ikke er til sjenanse. Selv bor Randi Helene tyve minutters gange gjennom et skogsområde fra Fjellanger Hundepensjonat og på dager der vinden står i riktig retning kan hun selv høre hundeglammet rundt fôringstider. Spesielt de privateide hundene bjeffer ofte fryktelig mye. Langt mer enn tjenestehundene hos Fjellanger Hundeskole AS, som nøyer seg med å bjeffe når det skjer ”viktige” ting som besøk i kennelen, fôring osv.

For mer inngående informasjon om velferd og støy fra hundepensjonater se her.

Forbudt med automatiske straffeinnretninger
Ikke alle ser ut til å vite at sitronhalsbånd og andre automatiske dressurinnretninger som påfører ubehag er forbudt, selv etter den gamle dyrevernloven. Mattilsynet kom allerede i mars 2003 med sin uttalelse om automatiske dressurhalsbånd: ” Bruk av automatiske dressurhalsbånd uten at eier eller trener er tilstede er etter vår oppfatning i strid med dyrevernlovens § 11.” (se brev til fylkesveterinærene 13.03.2003, arkivnr: 751.3)

Dette er altså den gamle dyrevernloven hvor det slås fast at dressurhalsbånd er tillatt under aktiv dressur. Automatikk som utelukker treneren fra å påvirke utløsningen av ubehaget gjør at innretningene vurderes som ulovlig å bruke. Etter dette brevet kom ut er også all bruk av strøm blitt forbudt ved denne forskriften.

I samme brevet kommer Mattilsynets holdninger til denne typen trening, samt de dyrevelferdsmessige truslene klart frem:

”I dyrevernlovens § 8, pkt.7. heter det at det er forbudt å dressere dyr på slikt vis at det kommer i fare for å lide eller bli skremt i utrengsmål. Feil bruk av straff kan være psykisk belastende for hunden i slik grad at det er dyrevernmessig uforsvarlig. Dressurmidler som automatisk straffer hunden har stort potensial for å brukes feil, først og fremst fordi de kan brukes uten at hunden overvåkes. Et eksempel på dette er praksis med å sette ”bjeffehalsbånd” på hunder før man etterlater dem hjemme alene. Hunder som bjeffer når de er hjemme alene, lider ofte av angst for å være alene. At hunden i tillegg skal straffes med strømstøt eller vannsprut når den har en angstreaksjon er uforsvarlig dyrevernsmessig sett. Mange ganger er det for hunder nærmest umulig å ikke lage lyd, for eksempel hvis hunden blir skremt, skader seg, ser en katt utenfor gjerdet eller vinduet, eller fremmede trenger seg på mens hunden er
alene. All slik feil bruk av straff er etter vår mening i strid med dyrevernloven.”

Vi er stiller oss bak Mattilsynets oppfatning og sier oss svært skeptisk til at sitronhalsbånd og lignende innretninger selges over en disk i dyrebutikker. Det er et stort potensiale for at slike innretninger brukes på hunder som er redde eller utilpasse. Typisk er det at det blir brukt på hunder som har separasjonsangst og som bjeffer når de blir forlatt. Disse kan bli aldeles skrekkslagne når de blir utsatt for et ubehag i alenesituasjonen, og vi har ikke tall på hvor mange historier vi har fått fra folk som har forsøkt det og istedetfor har endt opp med en hund som raserer inventaret, driver med selvskading og uler istedetfor å bjeffe.

Nå har vi fått enda en grunn til å bli bekymret over salget av bjeffehalsbånd. En grunn som vi ikke en gang kunne forestille oss! Det kunne jo, med kommunens bifall, bli tatt i bruk på hunder som av sine eiere ble overlatt til det de trodde var et hundepensjonat som ville passe på deres ve og vel – ikke som ville sprute på dem med sitron eller gi dem strøm dersom de blir engstelige...

Vi stiller med dette denne teksten til fri disposisjon for alle som ønsker å formidle budskapet til sine hundevenner, kunder eller medlemmer, så fremt forfatterne blir sitert korrekt.

PS: Vi vil i fellesskap sende en henvendelse til Bodø Kommune om at de må se bort i fra muligheten for at dette tiltaket skal kunne brukes og gitt dem nødvendig informasjon slik at de blir kjent med at slik bruk både er etisk forkastelig og i strid med dyrevernloven. I tillegg tar vi kontakt med det lokale Mattilsynet og gir dem en påminnelse om sentralforvaltningens standpunkt.

Oppstalling av hund og dyrevelferd

2009-02-02T12:03:00.003+01:00

Å stalle opp hunder på hundepensjonat vil alltid kunne påvirke hundens velferd. En del hunder har store problemer med å tilpasse seg og de kan bli stående å bjeffe det meste av tiden de er på hundepensjonatet. Det er rapportert om hunder som er hese og utmattet etter et opphold på hundepensjonat.

Av og til vil menneskenes hensyn til velferd stå i veien for hundenes velferd og vice versa. Om en ønsker å resusere bjeffing til det minimale kan en ha hundene oppstallet isolert og uten særlig tilgang til å være ute. Dette vil gjøre hundene mer stille da de blir apatiske, deprimerte og passive. Dette er ikke noe en ønsker å gjøre av hensyn til velferden til hundene.

Andre vil igjen spørre seg om det er en mulighet å bruke treningsremedier for å stoppe hundene i å bjeffe. Bjeffehalsbånd er ikke tillatt brukt i Norge. Samtidig vil det sette på privateide hunder bjeffehalsbånd være å gripe inn i andres hundehold på en slik måte at det vil gå utover hundepensjonatets rykte når dette blir kjent. Dersom hunden i tillegg blir skadelidende under behandlingen, vil hundepensjonatet kunne få et erstatningsansvar på seg.

Støydemping på hundepensjonat
Bodø kommune kommer i sitt skriv med krav om støydemping hvor lydisolerende vegger i luftegårder og andre tiltak har vært foreslått. Det har vært gjennomført et studie for å se på støy i kennelanlegg og årsaker til støy. Inne i kennelanlegg er det målt støy fra bjeffing i opptil 125 dB (Sales et al, 1997). Det var også tydelig å se at det var forskjell på de ulike typer kennelanelgg mht hvilke typer hunder som var oppstallet.

De hundene som var tjenestehunder og var oppstallet og i perioder trent og brukt, bjeffet kun når det var forstyrrelser i form av besøk av folk ved fôring, henting av hund og rengjøring. Omplasseringshunder som var oppstallet bjeffet hele døgnet. Grunnen til denne forskjellen kan være at omplasseringshundene ikke mestret det miljøet de var satt i og bjeffet av den grunn (Sales et al, 1997).

Hunder som kommer til hundepensjonat for omplassering viser seg å ha varierende stressrespons den første uken. Hunder som har vært på hundepensjonat tidligere ble mindre stresset i løpet av den uken testperioden varte. Til sammenlikning ble de hundene som ikke hadde vært på hundepensjonat tidligere mer stresset i løpet av testuken og bjeffet også mer (Hiby et al, 2006).

Hvor stor plass hundene har og hvor mange som er sammen har påvirkning på atferden til hunden. Hunder som var oppstallet alene var mer inaktive enn de som har oppstallet sammen (Hubrech et al, 1992).

I en annen studie så de på miljøberikning. Her hadde hundene leker som var fylt med mat slik at de brukte mye tid på å spise, dette første til signifikant lavere frekvens i bjeffingen (Schipper et al, 2008). Feromoner som hunder produserer kan ha ulike funksjoner, de fleste har med reproduksjon å gjøre, men det er også noen som har en beroligende effekt. Dog Appeasing Pheromone (DAP) er et feromon man har syntetisert og som det er vist god beroligende effekt av. Det er gjennomført et studie hvor en har sett på effekten ved bruk av DAP i kennelanlegg. Det var en signifikant reduksjon av bjeffing hos hundene etter testporioden på 7 dager (Waran, 2005).

Nyttårsaften – et mareritt for mange hunder

2008-12-17T12:40:00.001+01:00

Omkring 30% av alle hunder er redd fyrverkeri. Og for mange av disse hundene er nyttårsfeiringen et eneste stort mareritt. Hunden blir utsatt for sterke lyder som de ikke skjønner når kommer og hvor kommer fra. De forstår ikke at dette ikke nødvendigvis er farlig.
Hvor redd hunden er for fyrverkeriet varierer veldig. Noen blir litt skremt og søker støtte hos eieren eller de tasser avgårde og legger seg på et skjermet sted i huset. Andre blir virkelig redde og piper, peser, tar halen godt mellom beina og kryper sammen. Andre igjen får fobiske reaksjoner og varer lenge etter at fyrverkeriet er over. Noen får panikk og andre igjen generaliserer frykten for lyder til også å gjelde andre ting eller situasjoner de assosierer med nyttårsaften. F.eks vil noen hunder bli veldig engstelige allerede når julefeiringen tar til og det baller bare på seg inntil nyttårsaften er i gang. Og andre igjen får ikke de store reaksjonene før folk er i feststemning på selve nyttårsaften.
Hunder som får panikk forsøker å komme seg vekk fra der de tror lyden kommer fra. Når de har panikk kan de forsøke å komme seg ut og i den prosessen ødelegge dører og inventar, de kan gjøre fra seg, kaste opp - noen hunder kan også stikke av.
Flere eiere synes så synd på sine firbente venner at de flykter til skogs eller på fjellet. Noen har også organisert seg og drar ned i underjordiske garasjeanlegg for å komme vekk fra lyden.
Det finnes mange gode metoder for å forberede seg til nyttåraften, både mht forebygging av lydfobier og også for å behandle lydfobier.
Forebyggingen starter allerede hos oppdretter. En flink oppdretter lar valpene gradvis bli utsatt for flere og sterkere lyder allerede før de blir solgt til den nye familien. Videre bør den nye familien overta der oppdretter sluttet og la hunden oppleve et variert miljø inkludert mange ulike lyder. Man kan få kjøpt CDer med lyder av fyrverkei som en kan spille for hunden. Spill av CDen med lydene på og gradvis øk volumet.
Her er råd for forebygging:
· La valpen bli utsatt for fyrverkerilyder fra en CD som du setter på daglig og øker volumet gradvis.
· Bruk gjerne feromoner, DAP, som du plugger inn i stikkkontakten eller som halsbånd. Dette fremmer miljøtreningen.
· Start så tidlig som mulig, best resultat oppnår du om du starter fra du får valpen i hus.
· Ikke ta med valpen ut på nyttårsaften selv om du tror den vil mestre det.
· Ikke la valpen være alene hjemme på nyttårsaften.
· Skap en trygg atmosfære og støtt valpen om den søker trygghet hos deg.
For hunder som allerede har utviklet sterk frykt eller fobi for fyrverkeri har man to muligheter. Men kan endten sette igang behandling slik at hunden skal mestre nyttårsaften på en god måte eller man kan skjerme hunden etter beste evne på selvs nyttårsaften.
Trening av hunder med frykt eller fobi vil ta tid og vi snakker om noen måneder. Da vil en kombinasjon av feromoner og kontrollert eksponering for lyder være noen av tiltakene.
Om man allerede nærmer seg jul og en enda ikke har satt inn treningstiltak, da vil skjerming være det beste.
Tips til skjerming
To uker før nyttårsaften
Plugg inn en D.A.P. diffuser i det rommet hunden bruker til å hvile og slappe av.
Ikke slå av- og påpluggen.

Selve nyttårsaften.
Luft hunden godt tidligere på dagen og gi den et godt måltid mat slik at den er god og mett. En sliten og mett hund vil være mer rolig enn en uthvilt og sulten.
Legg tilrette for hunden i et rom eller en del av huset som er godt skjermet for lyder utenfra. Kjeller eller f.eks bad kan være gode løsninger. Gi hunden mulighet der til å gjemme seg under noe for å føle seg trygg, et åpent bur eller et møbel kan være gode ting.
Sett på radio for å kamulflere for lyder utenfra. Eller sett på musikk gjerne med rytme og trommer.
Vær sammen med hunden for å gi den støtte og trygghet. Men ikke overdramatiser eller trøst hunden.
Bruk DAP – feromoner som gjør at hunden er roligere. Begynn med det noen dager før nyttår.
Om hunden får panikk eller fobisk reaksjon kan en medisinere på selve nyttårsaften. Det er viktig at en tar konatkt med veterinæren sin i god tid slik at en får tilpasset dosen. En feil dose vil kunne gå eksitering (at hunden får motsatt reaksjon).
Ikke straff hunden din når han er redd, det bare bekrefter at det var noe å være redd for,
Ikke gjør noe ut av det, ikke forsøk å trøste hunden din hvis han er redd, siden dette belønner atferden.
Ignorer enhver fryktatferd som oppstår uten at det smeller, men la gjerne hunden komme til deg for støtte.
Blend for viduer om hunden er i et rom med vindu, da vil du skjerme den mot lysglimtene fra dyrverkeriet.
Ignorer bråket selv og forsøk å engasjere hunden din i en eller annen form for aktivitet.
Om du kjenner en hund som ikke er redd for bråket og som går godt sammen med din egen hund kan det hjelpe og la de være sammen p nyttårsaften.

Medisinering kan være nyttig i noen tilfeller, men bør bare bli brukt etter veterinærens anbefaling. Ved bruk av ethvert medikament bør de bli gitt slik at de gir effekt FØR bråket begynner eller hunden får panikk.
Etter nyttårsfeiringen
La D.A.P. diffuseren stå plugget i stikkontakten i en uke.
Ikke bare ignorer problemet fordi om det bare hender en eller to ganger i året. Ta kontakt for å få hjelp til å trene og sette opp et desensitiseringsprogram med en gang over nyttår du har kontroll over omgivelsene igjen.

Det smeller oftere enn bare på nyttårsaften
Hunden er ute på tur med sin eier en dag i romjulen og aner fred og ingen fare. Plutselig smeller det like ved, noen har akkurat vært og kjøpt fyverkeri til nyttårsaften og bare må teste det ut et par dager før. Hunden som ikke forstår hva dette er eller hvor det kommer fra blir veldig redd.
Dette er en relativt vanlig situasjon for mange hundeeiere. På nyttårsaften klarer man som regel å sette inn tiltak slik at hunden er skjermet fra lydene av fyrverkeri, men det som plager de aller fleste er de utforutsigbare smellene som kommer i dagene før og etter nyttårsaften.
Mange hunder blir så redde av disse plutselige lydene at de får panikk og vil bare komme seg vekk. Andre utvikler fobier og sliter med sterke reaksjoner i timer etter at det smalt. Det gjør at hverken hunden eller hundeeieren vil nyttårsfeiringen bli hyggelig.
En oppfordring til dere som ikke har hund – send kun opp fyrverkeri på selve nyttårsaften kl 24

Er atferd hos hund lik atferd hos mennesker?

2008-11-25T15:38:00.007+01:00

Vi har i manger ulike sammenhenger brukt hunden som modelldyr for oss mennesker. Spesielt mht atferd så er vi ganske like. Hunden som art har bodd sammen med mennesker i omkring 40 000 år nettopp fordi vi er så like og likere har vi også blitt gjennom disse årene.
Både hunder (eller den opprinelige typen) og mennesker lever i familiegrupper. Vi er sosiale, territorielle og omnivore.

Her er noen konkrete eksempler:

Hunder forsvarer territorier med urinmarkering. Vi mennesker lager en fin plen med beplantning, setter opp grensemerker, gjerder, murer m.m. Kommer vi til hotellrom er vi snare med å pakke ut våre personlige eiendeler og spre de utover rommet og på badet. Om noen kommer innenfor dette vil vi reagere. Hvor sterkt vi reagerer avhenger av bl.a. personlighet og tidligere erfaringer.
Noen hunder kan passe på eiendelene sine og bli sint om noen kommer for nærme. Vi mennesker reagerer også om noen truer våre gjestander. Hva om du kom bort til bilen din og noen sto like ved den og pratet og en av de lente seg på din bil. Ville du ikke reagere litt på det? Vi kan også være territorielle i bilen, bare tenkt på alle de som er aggressive i trafikken ;-)
Og så har vi dette med sosial organisering. Populært kalles dette lederskap, dominans m.m. Men alt handler om førsterett og eierskap til attraktive ressurser. I familien er det vanligvi foreldrene som bestemmer når hva skjer. På jobben har vi både formelle og uformelle sosiale strukturer. Vi ser opp til og gi en person på jobben førsterett til noe fordi vi vet at han/hun er god på akkurat dette. En som er god på alle funksjonene på kopimaskinen vil f.eks ha førsteretten til å fikse den om det skulle skje noe.

Har du andre eksempler på territorialitet, forsvar av ressurs samt sosial struktur?

Atferdsproblemer og lang varighet av problemet

2008-11-25T10:52:00.013+01:00

Mange hundeeiere kommer på atferdskonsultasjon etter at hunden har hatt atferdsproblemet i flere år - gjerne inntil 8 år. De opplever at hunden har et problem, men det er ikke ille nok til å at de velger å gjøre noe med det. Men plutselig så endrer tilværelsen seg. Og da blir atferden et problem og de skal gjøre noe med det strakts - helst skulle atferden vært "plukket av hunden" i løpet av neste uke. Men desværre så er det vanskelig.
Eksempler:

Hundeeier har en hund som bjeffer når den er alene. Eier opplever ikke dette som noe problem fordi de bor i enebolig og hunden har ingen naboer å plage med bjeffingen sin. Så flytter eier til leilighet med naboer på alle kanter. Da blir bjeffingen et stort problem. Naboene klager og enkelte har blitt truet med utkasting.
Hundeeier har en hund som bjeffer når det ringer på døre. Det har vært et problem å leve med inntil familien får barn. Barnet vokner av bjeffingen og begynner å skrike. Da opplever de det som et problem.
Hunden har sått sove i sengen til eier og har hatt en tendens til å være aggressiv om hunden legger seg før eier. Eier får seg kjæreste og etterhvert samboer. Da blir dette et stort problem når det er tre som skal sove i samme seng.
Hundeeier har en hund som ikke er husren. Det har ikke vært opplevd som et så veldig stort problem inntil de pusset opp og la vegg til vegg tepper i gangen.

Mange av disse atferdsproblemene har en relativt god prognose, men når hunden har hatt atferdsproblemet i 3, 4 eller kanskje inntil 8 år. Da er det en meget lang vei, om det i det hele tatt er mulig.

For at et atferdsproblem skal ha en så god prognose som mulig - sett inn tiltak med en gang. Jo tidligere jo bedre.

Se også min artikkel om prognoser

Clomicalm og DAP - Separasjonsangst

2008-11-23T16:52:00.014+01:00

Mange hunder som kommer på atferdskonsultasjon har før de kom på konsultasjon forsøkt flere tiltak for å behandle separasjonsansgt uten hell. Noe som ofte går igjen er at de har forsøkt DAP eller/og Clomicalm. Hundeeier forteller at de ikke virker og er skuffet, samtidig vil det være vanskelig når jeg ønsker å anbefale nettopp dette.

Begge preparater er ment som et hjelpemiddel i trening, ikke som behandling alene.

I Veterinærkatalogen står det om Clomicalm bl.a.:

"Hjelpemiddel ved behandling av separasjonsrelaterte problemer (....) og bare i kombinasjon med adferdsmodifiserende teknikker."

Og litt lenger ned står det:

"Hunder som behandles skal følges opp av veterinær, og et egnet adferdstreningsprogram må settes opp, ev. i samråd med fagperson med spesialkompetanse i etologi."

Clomicalm og DAP vil gjøre at hunden vil reagere noe mindre og kanskje sjeldnere på å være alene hjemme, men det vil ikke kurere separasjonsansgt. For å behandle separasjonsansgt må det settes inn en rekke atferdsmodifiserende tiltak. Settet med tiltak må tilpasses den enkelte hund og familie.

En annen ting som er viktig er at en hund med separasjonsansgt kan ha andre atferdsproblemer også. Har hunden aggresjoner må en være forsiktig da Clomicalm kan føre til lavere hemning for aggresjon.

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

2008-11-23T11:05:00.001+01:00

Ca 10 prosent av hundene i Norge er kastrert. I England kastreres omkring 60% og i USA omrking 90%. Mange hunder i Norges blir kastrert pga inbilt svangerskap eller at testikkelen ikke har kommet ned, men en del blir også kastrert pga atferdsproblemer.
Når en velger å kastrere en hannhund pga atferdsproblemer er det kjønnshormonene en påvirker produksjonen av - bl.a Testosteron.

Når en fjerner testosteronet vil en påvirke atferder som er mer typisk for hanner enn tisper, samtidig som en påvirker atferder som er ørr en seksuelt motivert.
En av de vanligste årsakene til at man ønsker å kastrere hannhunder er at de er aggressive mot andre hunder. Før en tar beslutningen om kastrering vil det være veldig klikt å finne ut hvorfor hunden er aggressiv.

Den vanligste årsaken til at en hannhund er aggressiv mot andre hunder den treffer på tur er at den er redd. Dette utgjør omkring 70% av hundene med aggresjon.
I flg undersøkkelser på effekt av kastrering av hannhunder påvirker det seksuelt motiverte atferder. Samtifig vil hunden blir noe roligere, den vil ha lettere for å legge på seg og den får økende apeitt.

Hunder med fryktaggresjon står i fare for å blir mer redd etter kastrering. Det er fordi testosteronet gjør hundene mer modige, fjerner en testosteronet vil hunden bli mer redd, og dermed mer fryktaggressiv.

Mitt råd vil derfor være. har du en hund som er aggressiv mot andre hunder og du vurderer å kastrere den. Få stilt en atferdsdiagnose før ev kastrering slik at du ikke står i fare for å ende opp med en hund som er mer aggressiv enn i utgangspunktet.
Se også min artikkel om hormonell påvirkning av atferd.

Valpekjøp

2008-11-22T08:52:00.008+01:00

En ting som jeg synes gjentar seg på atferdskonsultasjoner er at hundeeier har kjøpt "katta i sekken". Og mange av disse kjøperne er førstegangs hundeeier. De er desverre ikke opplyst om hva de skal se etter når de skal kjøpe valp. De har funnet en annonse på finn.no, blitt forelsket i valpen via bilde, tar kontakt og reiser og ser på valpen. Da er de solgt.

Jeg har noen skrekkhistorier.

En familie finner en blandingsvalp på 3 mnd på finn.no som gis bort. De reiser for å hente den. Da de kommer frem kommer "oppdretter" til døren med valpen i armene. Hun leverer valpen til familien og lukker døren rett i fjeset på familien og låser. De ringer på og banker på, men ingen åpner.
En valpekjøper kjøper fra en oppdretter som driver oppdrett med hele 5 raser. Inne i huset er det rene svinestien. Det lukter skikkelig vondt, hundene er høyt og lavt, og det er null kontroll. Valpekjøper tror oppdretter har 15-20 hunder innendørs. Oppdretter har både små og store raser. Midt i dette kaoset er det en valpegrind med valper, de er fra to kull av samme rase. De velger seg en og tar den med hjem. Denne valpen er da 14 uker gammel.
Et par kjøper seg en voksen hund. De får beskjed om at dette egentlig var en avlshund, men ettersom oppdretter ikke hadde tid til å ta seg av så mange hunder valgte oppdretter å selge denne. Denne hunden viser seg å være redd det meste, den er ikke husren, har sannsynlivis ikke gått i bånd tidligere og er veldig syk. Kjøper betalte 25 000 kroner for denne hunden. Oppdretter har i ettertid utvidet hundeholdet sitt og produserer miniatyrhunder i stor stil.

Dette er bare noen få eksempler bakgrunnen til hunder jeg får på knsultasjon, og jeg synes jeg ser masse av liknende.

ca 1/3 av de hundene som kommer på atferdskonsultasjon er solgt fra oppdretter eldre enn 12 uker gammel. Når vi vet at hunder er i en sensitiv periode for sosialisering fra ca 3 til ca 12 ukers alder, er det ekstra viktig å hente hunden slik at den kan bli sosialisert og miljøtrent i det miljøet valpekjøper bor i. Dette er spesielt viktig om valpen kommer fra et stille og rolig sted og valpekjøper bor i et tettbygd strøk.

Mange hundeskoler og hundeklubber har gjennom årene forsøkt å arrangere kurs for de som skal kjøpe hund. Problemet er at det er ytterst få kom kommer på disse kursene, om det kommer noen i det hele tatt.

Hunder som er aggressive mot fremmede hunder.

2008-10-28T08:48:00.014+01:00

Det vanligste atferdsproblemet jeg ser på atferdskonsultasjon er hunder som utaggerer mot andre hunder de møter på tur. Det er selvfølgelig flere grader av dette problemet. Noen hunder reagerer kun på enkelte hunder av samme kjønn og det går greit så lenge de ikke har nærkontakt. Andre hunder reagerer på alt som kan minne om hund og starter reaksjonen på over 100 meters avstand eller så fort de ser hunden eller det de tror er en hund.

Første bud, når en har en slik hund, er å forsøke å unngå møtene med andre hunder, men det gjør de aller fleste fra før. Andre bud er å slutte å kjefte på hunden eller straffe den på noe vis. Det er klart en blir frustrert når hunden atter igjen mister konseptet på tur, men din frustrasjon gjør bare situasjonen værre på sikt.

Treningen av slike hunder vil variere med hvorfor hunden reagerer på møtende hunder. De aller fleste hunder reagerer på møtende hunder fordi de er redde, så jeg vil ta utgangspunkt i dette videre nedover her.

For hunder som utaggerer mot andre hunder er det tre viktige ting å ta tak i.

Forhindre at hunden kommer i en situasjon hvor den utagerer
Ha et knippe med nødløsninger for å gjøre det beste ut av det om det skulle oppstå en stituasjon (noe som vil kunne skje).
Trene på at hunden skal reagere mindre og mindre på møtende hunder.

I tilfeller hvor hunden har en veldig sterk og generalisert reaksjon ovenfor andre hunder som har vart lenge, vil det være urealistisk å tro at en skal kunne trene hunden til å hilse på og kunne være sammen og leke med ukjente hunder en treffer på tur. Målet for treningen bør være at hunden kan passere en annen hund på tur uten nevneverdige problemer.

Men for hunder med en relativt mild reaksjon ovenfor enkelte identifiserbare hunder vil prognosene være betydelig bedre. Men om hunden reagerer på en og annen hund og vi ikke klarer å identifisere hva det er med disse hundene som gjør at hunden din reagerer, altså du klarer ikke å finne rett type hund å trene på, da blir det traks mer jobbig. Da må vi bare trene på et knippe hunder og håpe på at vi får treningseffekt av figuranthunden.

For mange som har hunder som utaggerer er det også en del praktiske problemer. De skal trene på en figuranthund. Men det er ikke sikkert at hundeeier kjenner noen med en egnet figuranthund å trene på. Da kan en f.eks benytte seg av en rehabiliteringstrener eller en kan trene på tilfeldige forbipasserende. Det siste kan føre til uheldige situasjoner om den tilfeldige forbipasserende har sin hund løs og den kommer bort til dere. Da er det kanskje lettere å trene på et sted hvor det er båndtvang hele året eller å trene i båndtvangstid.

Noen hundeeiere opplever også møtendre hundeeiere som problematisk. Den møtende hundeeieren kan mene mye om at din hund utagerer og har ikke forståelse for at du gjør som best du kan utav situasjonen. Samtidig kommer rådene på løpende bånd som varierer langs hele skalaen fra godbiter til skikkelig harde tak. Noen mener hundene skal få treffes og "gjøre opp" seg i mellom, men det er ikke å anbefale. En redd hund har ikke noe "å gjøre opp", den er bare redd. Hadde det vært snakk om statusrelatert aggresjon kunne tanken vært relevant, men ikke engang her er det å anbefale å "la de gjøre opp".

Vi snakker forbi hverandre

2008-10-20T09:17:00.005+02:00

I helgen var jeg på HiNT og foreleste på første samling i Innføring i Hundefag. Etter forelesning har vi sosialt samvær og det blir jo som vanlig en del diskusjoner om hund, trening m.m.

Etter en relativt frisk diskusjon var vi enige om at vi snakket veldig forbi hverandre og konkluderte med at det var fordi vi så verden med ulike briller på og vi la forskjelling i de ulike ord og uttrykk. I bunn og grunn var vi egentlig ikke så uenige, men bruken av ord og tolkningen av disse gjorde at vi misforsto og snakket forbi hverandre.

Vi er ganske nøye i dette studiet at man skal lære ordene og hvordan de er definert. Jeg regner med at vi etterhvert vil være mer enige om ords betydning og at vi kan ta diskusjonene et hakk videre.

I gang med ny blogg

2008-10-20T09:13:00.003+02:00

Nå har jeg anbisjoner om å sette i gang med blogg igjen. Startet for et par år siden så friskt, men nå er det på'n igjen.
I denne bloggen har jeg planer om å skrive om hund, atferdsproblemer og andre relevante ting for det jeg jobber med.
Så da er det jo bare å sette i gang :-)