tag:blogger.com,1999:blog-3244161560561665972024-02-19T12:23:30.980+01:00Manimal - om atferd hos dyrAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.comBlogger43125tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-80061408315836917152012-05-23T21:44:00.001+02:002012-05-23T21:45:39.606+02:00Ny bloggJeg har nå flyttet bloggen til min nettside. <a href="http://www.manimal.no/?page_id=115" target="_blank">Du finner alle de samme innleggende og nye innlegg her </a><br />
<a href="http://www.manimal.no/?page_id=115" target="_blank">http://www.manimal.no/?page_id=115 </a><br />
<br />
Mvh Gry LøbergAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-66687707106139342402012-03-25T21:52:00.001+02:002012-03-25T22:02:26.990+02:00Jobber med hundeatferd, men hva kaller man seg?I Norge er det flere og flere som jobber med atferd hos hunder. Og mange bruker ulike titler, men hva betyr alle disse egentlig?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-vugaC_Lhf68/T293UKUS0xI/AAAAAAAAATA/Y1BVH3n8DIE/s1600/dog+reading+bookiStock.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://1.bp.blogspot.com/-vugaC_Lhf68/T293UKUS0xI/AAAAAAAAATA/Y1BVH3n8DIE/s320/dog+reading+bookiStock.jpg" width="219" /></a></div>
Jeg begynte å studere Companion Animal Behaviour Counselling i England i 2002. Da jeg begynte å praktisere det å ha atferdskonsultasjoner, lurte jeg veldig på hva jeg skulle kalle meg. Men ettersom jeg studerte Companion Animal Behaviour Counselling og flere av mine kolleger i England kalte seg Behaviour Counsellor, fant jeg det tryggest å velge det samme. På norsk ble det <b>Atferdskonsulent </b>for Selskapsdyr. Etter at jeg hadde tatt denne tittelen i bruk tok det ikke så veldig lang tid før andre begynte å kalle seg det, eller ble omtalt som Atferdskonsulent. Dette er jo ingen beskyttet tittel, men heller en mer nøytral tittel som ønsker å fortelle hva man ønsker å gjøre. En konsulent som jobber med atferd, og i dette tilfellet med selskapsdyr.<br />
<br />
Men det er også andre titler som brukes. F.eks. <b>atferdsterapeut</b>. <a href="http://snl.no/atferdsterapi" target="_blank">Atferdsterapi </a>er en metode hvor en benytter seg at læringsteorien. Metoden ble utviklet i USA og England på 50-60 tallet med bakgrunn i behaviorismen.<br />
<br />
<a href="http://sv.wikipedia.org/wiki/Hundpsykolog" target="_blank"><b>Hundepsykolog </b></a>har sitt utspring i Sverige og Anders Hallgren. <a href="http://www.psykologforeningen.no/Loenn-og-arbeidsvilkaar/Jus/Juridiske-spoersmaal/Psykolog-er-en-beskyttet-tittel" target="_blank">Men bruk av tittel med ordet psykolog i når man ikke er psykolog, er ikke lov i Norge</a>. Derfor burde denne tittelen ikke brukes her i Norge.<br />
<br />
Journalister og hundeeiere velger ofte å bruke titler for å beskrive hva folk jobber med. <a href="https://www.google.no/webhp?source=search_app#hl=no&sclient=psy-ab&q=dyreatferdsekspert&oq=dyreatferdsekspert&aq=f&aqi=&aql=&gs_l=serp.3...2599l5861l1l5998l18l13l0l0l0l1l1142l2547l4j1j1j5-1j0j1l8l0.frgbld.&psj=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_cp.r_qf.,cf.osb&fp=15a93ec3b1db4aea&biw=1680&bih=899" target="_blank">Dyreatferdsekspert </a>har blitt brukt, det samme med <a href="https://www.google.no/webhp?source=search_app#hl=no&sclient=psy-ab&q=atferdsekspert&oq=atferdsekspert&aq=f&aqi=&aql=&gs_l=serp.3...79990l80451l2l81353l4l4l0l0l0l0l115l326l3j1l4l0.frgbld.&psj=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_cp.r_qf.,cf.osb&fp=15a93ec3b1db4aea&biw=1680&bih=590" target="_blank">atferdsekspert</a>, <a href="https://www.google.no/webhp?source=search_app#hl=no&tbo=1&sclient=psy-ab&q=Dyreatferdsterapeut&oq=Dyreatferdsterapeut&aq=f&aqi=&aql=&gs_l=serp.12...0l0l5l7787l0l0l0l0l0l0l0l0ll0l0.frgbld.&psj=1&tbo=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_cp.r_qf.,cf.osb&fp=15a93ec3b1db4aea&biw=1680&bih=899" target="_blank">dyreatferdsterapeut</a> og <a href="https://www.google.no/webhp?source=search_app#hl=no&tbo=1&sclient=psy-ab&q=problemhundutreder&oq=problemhundutreder&aq=f&aqi=&aql=&gs_l=serp.3...38195l40751l6l41055l18l18l0l2l2l1l148l1377l12j4l16l0.frgbld.&psj=1&tbo=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_cp.r_qf.,cf.osb&fp=15a93ec3b1db4aea&biw=1680&bih=899" target="_blank">problemhundutreder</a>.<br />
<br />
Etolog er det også noen som kaller seg, men det er få. En etolog er en person som har en mastergrad i etologi eller en doktograd i <a href="http://www.etologi.no/hva-er-etologi" target="_blank">etologi</a>.<br />
<br />
I mine øyne er mye av dette synonymer. Men det gjør det ikke særlig lett for kunden å navigere.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-70018893133903091412012-03-14T09:17:00.000+01:002012-03-14T09:45:06.691+01:00Hvorfor er det ulikt å kastrere hest, katt og hund?I debatten om kastrering av hund kommer det ofte opp spørsmål om hvorfor det er OK å kastrere hest, katt, gris osv, men ikke hund. Og hvorfor anbefaler man f.eks i USA og Canada å kastrere hunder på samme måte som man kastrerer katter her hjemme?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media.snl.no/system/images/h/hjort_80522.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="83" src="http://media.snl.no/system/images/h/hjort_80522.jpg" width="200" /></a></div>
Ulike arter vil sannslynligvis reagere ulikt på kastrering. Hos arter som har <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8nnsdimorfisme" target="_blank">kjønnsdimorfisme</a> er hannen oftere mer aggressiv i perioder hvor det er parringstid, dette er f.eks hjort og tiur. Disse samles på spillplasser hvor de konkurrerer om hunnenes gunst. Det har vist seg at hos <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8nnsdimorfisme" target="_blank">kjønnsdiformiske </a>arter så har de høyere testosteronproduksjon i perioder som fører til en mer konkurransemotivert aggresjon.<br />
Hos arter som er monogame er det en fordel at hannen også viser omsorg for avkommet og blir hos hunnen. Disse artene har et naturlig lavere testosteronnivå og de vil være mindre aggressive. Ulven lever i monogame par, og hunden er dens nærmeste slektning.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.northfloridaequine.com/herd_small.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="125" src="http://www.northfloridaequine.com/herd_small.jpg" width="200" /></a></div>
I tillegg til artene over har vi også arter som er midt i mellom, mennesker, hester og katter. Hester lever i haremsflokker hvor en hingst har førsterett til å parre seg med disse. Katter er terretorielle, og hvor en hannkatt har overlappende terretorier med flere hunnkatter. Mennesker kan både være monogame og polygame.<br />
<br />
Tanken er altså at arter som lever i monogame par naturlig en mindre aggressive mot artsfrender og det er heller ikke et like stort behov for kastrering.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://wwwdelivery.superstock.com/WI/223/4070/PreviewComp/SuperStock_4070-3149.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://wwwdelivery.superstock.com/WI/223/4070/PreviewComp/SuperStock_4070-3149.jpg" width="198" /></a></div>
Grunnen til at man kastrerer hest er å lettere kunne kontrollere de. Enkelte hingster kan også være svært aggressive mot mennesker og andre hingster, noe som vil kunne være en stor utfordring med et relativt stort dyr.<br />
<br />
Katter kastrerer man primært pga populasjonskontroll. Man ønsker ikke ukontrollert formering av katter. Så her må man faktiske velge mellom storstilt avlivning av kattunger (eller voksne) eller kastrering.<br />
<br />
I Nord-Amerika anbefaler man å kastrere hunder av samme årsak som vi kastrerer katter. Der har de utfordringer med løshunder og uønsket formering. Her hjemme er dette ikke noe problem.<br />
<br />
Andre arter vi kastrerer er gris, det er for å unngå rånesmak på kjøttet. Av og til kastrerer man okser slik at de kan gå ute på beite om sommeren sammen med andre kastrater, kviger og kalver.<br />
<br />
Kastrering av ulike arter handler om at man har vurdert fordeler og ulemper. Atferden til de ulike artene er ulik, og også effekten av kastrering. Noen ganger er fordelene såpass store at valget blir enkelt. Andre ganger er ikke valget nødvendigvis så åpenbart, slik som med hund.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-51650010588427141802012-03-12T15:10:00.002+01:002012-03-12T23:06:49.081+01:00Hvorfor har hunder atferdsproblemer?<span style="font-family: inherit;">Hvorfor hunder har atferdsproblemer er noe en ofte undrer seg over. Når en ser på undersøkelser som er gjort viser de mange ulike resultater eller risikofaktorer. Vi vet fra før at all atferd er et resultat av både arv og miljø. Det er aldri bare det ene eller det andre. </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.pet-owners.co.uk/uploads/grumpy2010/responsible-1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="167" src="http://www.pet-owners.co.uk/uploads/grumpy2010/responsible-1.jpg" width="200" /></a></div>
<a href="http://140.122.143.143/yuyinghs/yuyinghsu/papers/DuffyHsuSerpell2008.pdf" target="_blank">Vi vet at forekomsten av ulike atferdsproblemer varierer mellom raser</a>. Når vi ser en slik variasjon så vet vi at dette har noe med arv å gjøre. For det skal vel mye til for at de fleste eiere av en rase gjør likt og bor i samme miljø? <a href="http://research.vet.upenn.edu/Portals/36/media/SerpellHsuAZ%202005.pdf" target="_blank">Sepell og Hsu (2005)</a> har også vist at det er stor variasjon i trenbarhet hos ulike raser. Det har ikke med at eiere av noen raser generelt er dårligere trenere, <a href="http://www.atferdsproblemer.blogspot.com/2010/03/atferd-hos-sma-hunder-kontra-store.html" target="_blank">selv om en ser at eiere av minityrhunder sjeldenere går på kurs og trener hundene sine.</a> Årsaken til at eiere av små hunder ikke trener de like mye er kanskje størrelsen på hunden. En kan lettere kontrollere en liten hund enn en stor fordi den er liten.<br />
<br />
Hvorfor en hund av en rase får et atferdsproblem og en annen ikke, er fordi hunder blir påvirket av en rekke miljøfaktorer helt fra unnfangelse av.<br />
<a href="http://urplay.se/168645" target="_blank">Epigenetikk </a>er en av forklaringene til at individer blir påvirket av miljø, men det er en rekke andre ting som skjer i hele hundens liv. Det første leveåret er det aller viktigste.<br />
<br />
<span style="font-family: inherit;">F.eks viser en undersøkelse (<a href="http://www.pawsoflife.org/Library/Temperment/Kubinyi%202009.pdf" target="_blank">Kubinyi et al. 2009</a>) med 14 004 hunder at de mest urolige hundene var y</span><span style="font-family: inherit;">ngre enn 2,5 år, var k</span><span style="font-family: inherit;">astrert og a</span><span style="font-family: inherit;">nskaffet etter 12 uker gammel. Trenbarhet var assosiert med trenererfaring og hundens alder. </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span><br />
<div>
<a href="http://www.journals.elsevierhealth.com/periodicals/applan/article/S0168-1591(01)00153-8/abstract" target="_blank">Guy et al 2001</a> så at de hundene som var oftest aggressive og bet på dyreklinikken var under et år gammel, kastrert hannhund og kastrert tispe</div>
<div>
<br /></div>
<a href="http://homepage.psy.utexas.edu/homePage/Group/AnimPersInst/Animal%20Personality%20PDFs/H/Hsu%20&%20Sun%202010.pdf" target="_blank">Hsu og Sun (2010) </a>så hva som var typisk for hunder som viser aggresjon mot eier og andre hunder og hadde disse resultatene:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.houstonpettalk.com/wp-content/uploads/2010/05/Better-dog-fighting.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="212" src="http://www.houstonpettalk.com/wp-content/uploads/2010/05/Better-dog-fighting.jpg" width="320" /></a></div>
Aggresjon mot eier:<br />
<ul>
<li>Hannhund</li>
<li>Eldre hund</li>
<li>Kastrert</li>
<li>Alene hund</li>
<li>Kvinnelig eier</li>
<li>Holdes ute i hundegård</li>
</ul>
<br />
Aggresjon mot andre hunder<br />
<ul>
<li>Å ha hage</li>
<li>Ha flere familiemedlemmer</li>
<li>Være mindre sammen med eier</li>
</ul>
<div>
Duffy og Serpell (2006) så en økende forekomst av disse atferdene hos hunder som var kastrert:</div>
<div>
<ul>
<li>Aggressiv mot familiemedlemmer</li>
<li>Aggressiv mot fremmede</li>
<li>Ikke sosial frykt</li>
<li>Tigger mat</li>
<li>Stjeler mat</li>
<li>Ruller seg i avføring</li>
<li>Koprofagi</li>
<li>Sensitiv til berøring</li>
<li>Økt kroppspleie</li>
<li>Bjeffer mer</li>
</ul>
<div>
<br /></div>
</div>
<div>
<a href="http://research.vet.upenn.edu/Portals/36/media/Jagoe_Serpell_owner_characteristics.pdf" target="_blank">Serpell og Jagoe (1996)</a> så at lydighetstrening førte til en reduksjon i:</div>
<div>
<ul>
<li>Konkurranserelatert aggresjon</li>
<li>Separasjonsrelaterte problemer</li>
<li>Rømming</li>
</ul>
Ellers så de at hunder som sov sammen med eier oftere hadde konkurranserelatert aggresjon og separasjonsproblemer.</div>
<div>
Førstegangshundeeiere hadde oftere hunder med "dominansaggresjon", separasjonsrelaterte problemer, frykt for lyder og høyt aktivitetsnivå.</div>
<div>
Årsaken til at eier ønsket hund påvirket også om den hadde territoriel- og konkurransemotivert aggresjon.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="http://research.vet.upenn.edu/Portals/36/media/Podberscek_Serpell_Environmental_Influences.pdf" target="_blank">Videre så Podberscek og Serpell (1997</a>) hos cocker spaniel, at eierne til de mindre aggressive hundene var eldre og mer knyttet til hundene sine. De mer aggressive hundene var ensfarget, var anskaffet primært som selskapshund, hadde vært syk de første 16 ukene i livet, fikk sjeldnere pelsstell, ble gått mindre tur med, var mindre lydig, trakk i båndet på tur og reagerte sterkere på lyder.</div>
<div>
<a href="http://research.vet.upenn.edu/Portals/36/media/Podeberscek_Serpell_Aggressive_ECS.pdf" target="_blank">Samme året så de også på hundeeiers personlighet</a> i forhold til aggresjon hos cocker spaniel. Det viste seg at de som hadde aggressive hunder var mer anspente, mindre emosjonelt stabile, sjenerte og udisiplinerte. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
David Appleby så at hunder som ble solgt senere enn 8 ukers alder, kom fra ikke urbane strøk og flyttet til en by eller tettsted og som ikke var oppdrettet inne i hus det folk oppholder seg - oftere hadde atferdsproblemer enn andre.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er kjent at en rekke sykdommer kan føre til atferdsproblemer, og egne erfaringer forteller at omkring 1/3 av hundene som har vært på konsultasjon har helse som medvirkende eller utløsende årsak til problemet. Feilernæring, <a href="http://www.animalfriend.co.uk/PDF/THYROID%20AND%20BEHAVIOUR%20BY%20JEAN%20DODDS.pdf" target="_blank">hypotyroidisme</a> <a href="http://landofpuregold.com/the-pdfs/thyroid-behavioralchanges.pdf" target="_blank">+1</a>, infeksjoner, smerter og allergi er de vanligste årsakene.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Videre kjenner vi til at hundeeiers trenerferdigheter, forståelse for hundeatferd og holdning til hunden har noe å si. Vi har noen tilfeller hvor atferdsproblemet kommer av feil eller manglende læring, men de er i fåtall.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Trening med bruk av aversiver <a href="http://www.azs.no/artikler/art_training_methods.pdf" target="_blank">øker også faren for å utvikle atferdsproblemer</a> og <a href="http://www.friendsofthedog.co.za/uploads/6/0/9/1/6091047/trainingarticle.pdf" target="_blank">aversiver bidrar også til at de øker</a>.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er en altså en rekke risikofaktorer for å utvikle atferdsproblemer. Men de viktigste faktorene er faktisk grunnlaget for om en hund utvikler et problem om miljøet er ugunstig. Her er arv, tidlig miljø og helse det viktigste. </div>
<div>
<br /></div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-55188507207658526692012-03-09T19:19:00.001+01:002012-03-12T23:04:23.553+01:00Hundens velferd i hundeavlFor en tid tilbake publiserte jeg "<a href="http://atferdsproblemer.blogspot.com/2011/11/velferd-i-hundeavlen.html" target="_blank">Velferd i hundeavlen</a>" her i bloggen, som en følge av at <a href="https://www.facebook.com/groups/192206967530425/" target="_blank">Veterinærstudentene </a>hadde arrangert et debattmøte med tittelen "Veterinærens rolle i hundeavlen". Det kom frem mange gode poeng under debattmøtet.<br />
<br />
Denne uken kunne vi lese at The Kennel Club har engasjert veterinær som skal se på helsen til hundene som nærmer seg BIG. The Kennel Club skriver først at <a href="http://www.thekennelclub.org.uk/item/4199/23/5/3" target="_blank">Bulldog og Pekingneser er ute av konkurransen</a>, dagen etter ser vi at også <a href="http://www.thekennelclub.org.uk/item/4202/23/5/3" target="_blank">Clumber Spaniel er ute</a>. Men har NKK de samme planene?<br />
<br />
Jeg kan se av NKKs <a href="http://www.nkk.no/nkk/public/getAttachment?ATTACHMENT_ID=13711&TYPE=ARTICLE&ID=1126092912928" target="_blank">tiltaksplan 2012-2014</a> at det bl.a. skal kartlegges hundens levealder og dødsårsak.<br />
NKK ønsker å øke fokus på funksjonell helse i eksteriørbedønningen gjennom revisjon av dommerelevkompendier, anatomikompendier og resespesifikke dommeranvisninger.<br />
Videre skriver NKK:<br />
<blockquote class="tr_bq">
"Klubbene for i oppdrag å utarbeide en beskrivelse av rasens helsetilstand, avslsstratigi og handlingsplan etter modell av SKKs RAS." </blockquote>
Dette krever mye ressurser og det er her NKK skal bruke den nye avlskonsulenten sin.<br />
<br />
Vi håper det kommer mye godt ut av arbeidet til NKK, og håper resultater av arbeidet vil komme hundene og hundeeierne til gode i løpet av rimelig tid.<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-82189334561988963162012-03-09T17:56:00.002+01:002012-03-09T17:57:16.681+01:00Pulsmåling hos hund<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZaG6DWnFaMyDAScS4U-yzTNJP2gxkBbwUSI7hYZk9FFDhUgGy0P5gTxNsqq_tXw8mxvSynFwznNAYxEVg6NY0DVFqO2XwL-doCx0L306Zb0V0Wp2fx7KzBndGzkK6C2X7HKotVRLBLAbX/s1600/dog.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZaG6DWnFaMyDAScS4U-yzTNJP2gxkBbwUSI7hYZk9FFDhUgGy0P5gTxNsqq_tXw8mxvSynFwznNAYxEVg6NY0DVFqO2XwL-doCx0L306Zb0V0Wp2fx7KzBndGzkK6C2X7HKotVRLBLAbX/s1600/dog.jpg" /></a>I den senere tid har pulsmåling sett i sammenheng med atferd og velferd fått noe oppmerksomhet. <a href="http://www.dogpulse.org/" target="_blank">Mandal Hundesenter</a> har gjennomført en undersøkelse som forteller at pulsen øker om en fremmed person beveger seg direkte mot hunden, og at pulsen går ned om vedkommende går i en bue. De har så langt ikke konkludert med noe enda, muligens fordi forsøkene ikke er ferdig enda.<br />
<br />
Men hva er gjort tidligere mht pulsmåling og atferd hos hund? Og hva har de konkludert med?<br />
<br />
Artikkelen "<a href="http://www.dierenwetenschap.com/Portals/0/Beerda%20%201998%20acute%20stressors%20applied.pdf" target="_blank">Behavioural, saliva cortisol and heart rate responses to different types of stimuli in dogs</a>" fra 1998 konkluderte med at puls ikke nødvendigvis vil være et riktig parameter på hundens reaksjoner på stimulus.<br />
Her ble hundene utsatt for seks ulike stimulus.<br />
<br />
<br />
<ul>
<li>Stimulus 1 Press: Hunden ble dyttet på skulder og nakke ned mot og ble holdt i denne posisjonen i 20 sekunder.</li>
<li>Stimulus 2 Dra: Et bånd som ble ført under en bom plassert 10 cm over gulvet. Denne var festet i hundens bånd og det ble trukket i båndet i 20 sekunder. Hundens hode og frempart ble tvunget ned mot gulvet.</li>
<li>Stimulus 3 Paraply: Mens hunden var i et bur ble det rettet en paraply mot hunden som ble åpnet. Dette ble gjentatt tre ganger i løpet av 30 sekunder.</li>
<li></li>
<li>Stimulus 4 Pose: En bærepose fylt med papir ble sluppet ned fra taket.</li>
<li>Stimulus 5 Lyd: En lyd med intensitet på 110–120 dB og med en varighet på 1-2 sekunder ble presentert for hunden tre ganger i løpet av 30 sekunder.</li>
<li>Stimulus 6 Strøm: Hunden ble gitt tre elektriske støt på 1-2 sekunder i løpet av 30 sekunder.</li>
</ul>
<br />
Hundene ble filmet i 30 minutter før, gjennom og 30 minutter etter hvert stimulus. Det ble kartlagt en rekke atferder, kortisol fra spytt og puls ble også målt.<br />
De konkluderer med:<br />
<blockquote class="tr_bq">
"Correlations between behavioural and physiological stress parameters were not significant. From the present results, we conclude that in dogs a very low posture may indicate intense acute stress since dogs show a very low posture concomitant with saliva cortisol responses. Dogs may typically show increased restlessness, oral behaviours, yawning, open mouth and a moderate lowering of the posture when they experienced moderate stress in a social setting. The nonspecific character of canine heart rate responses complicates its interpretation with regard to acute stress."</blockquote>
<br />
I artikkelen <a href="http://client.vediamo.ch/fileadmin/user_upload/comportamentoanimali-data/b_documents/pubblicazioni/Applied.Anim._Behav05.pdf" target="_blank">"Heart rate and behavioural responses of dogs in the Ainsworth’s Strange Situation: A pilot study"</a> fra 2005, bruker de en test for å se hvordan hundens puls og atferd endret seg ved separasjon fra eier. De konkluderer med at:<br />
<blockquote class="tr_bq">
"In summary, our findings show that brief separations from the owners and interactions with a stranger induce clear changes in both behaviour and heart rate in adult dogs and that these changes, especially those at the behavioural level, indicate emotional stress."</blockquote>
Igjen blir atferd vektlagt mer enn selve pulsen til hunden.<br />
<br />
Artikkelen <a href="http://kutyaetologia.elte.hu/Pdf/publikaciok/2008/MarosDM2008.pdf" target="_blank">Behavioural correlation of heart rate changes in family dogs</a> av Maros, Dóka og Miklósi fra 2008 konkluderer med:<br />
<blockquote class="tr_bq">
"These results show that body position affected HR significantly in dogs. Further it seems that HRV could be a good indicator of the dog’s attentive state. Thus in future studies both the physical and cognitive factors should be given more attention when HR or HRV is investigated as a dependent variable."</blockquote>
<br />
Det er gjort en rekke undersøkelser mht stress og atferd hund hund. Slik jeg har forstått disse tre undersøkelsene er at puls bør ses i sammenheng med andre måleparametre.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-79802587482643413522012-03-08T21:33:00.001+01:002012-03-09T17:57:55.049+01:00Nye foredrag<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I den senere tid er det utviklet noen nye foredrag om hund. <a href="http://www.manimal.no/Kontakt-oss" target="_blank">Ta kontakt</a> om din hundeklubb, hundeskole eller organisasjon er interessert i å arrangere en kveld med en av temaene. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><a href="http://www.manimal.no/Forelese" target="_blank">Priser og andre tema finner du her</a></span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><br />
<br />
<h1>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: large;">Hvordan vil ulike treningsmetoder, mengde trening og aktivisering påvirke hundens
atferd?</span></h1>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://edogtrainerschool.com/wp-content/uploads/2011/06/Training-for-Dog-Trainers.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="132" src="http://edogtrainerschool.com/wp-content/uploads/2011/06/Training-for-Dog-Trainers.jpg" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det diskuteres en del om hvordan man skal trene hunden, hvor
mye en hund burde ha av aktivisering, og om aktivisering er en nøkkel til å
forebygge problemer. Men hvordan blir egentlig hundens atferdpåvirket av de
ulike metodene? Hvilken metode er mest effektiv? Hvordan vil hundens velferd
bli påvirket av de metodene? Og hvor mye og hva slags aktivisering er best? Vil
det være rasevariasjoner, eller er det andre faktorer som gjør at metode og
grad av aktivisering vil variere med hunden?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert
i hund</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Tre timer inkludert to pauser</span></div>
<h1>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: large;">Hva påvirker hundens velferd?</span></h1>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.londondogforum.co.uk/images/pug350.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="135" src="http://www.londondogforum.co.uk/images/pug350.jpg" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">De aller fleste av oss er opptatt av at hunden skal ha det
bra. Men det er en rekke ting som påvirker velferden til hunden. Det kan være
sosialisering, det sosiale miljøet, helse og arvelige lidelser og plager,
oppstallingsforhold eller boforhold. Hvordan vil omplassering påvirke atferd?
Gjenkjenning av smerte hos hund. Treningsmetoder, hundeeiers relasjon til
hunden, atferdsproblemer, miljøberikelse og mer. Det er altså en rekke forhold
som vil påvirke hundens velferd. Vi skal
se på disse ulike temaene for å få et mer bevisst forhold til dem. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert
i hund</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Tre timer inkludert to pauser</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h1>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: large;">Hvordan forebygge atferdsproblemer?</span></h1>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.dogstardaily.com/files/imagecache/blogger/images/bio/iStock_000009228292XSmall.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://www.dogstardaily.com/files/imagecache/blogger/images/bio/iStock_000009228292XSmall.jpg" width="181" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det er en rekke faktorer som kan øke sjansen for at en hund
vil utvikle atferdsproblemer. Dette handler om en rekke miljømessige forhold,
men også arvelige faktorer. I denne omgang skal vi se primært på de
miljømessige forholdene som kan bidra til utvikling av atferdsproblemer. Men vi
kommer ikke helt unna arvelige faktorer da ulike hunder vil bli påvirket av
miljøet på ulike måter. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Vi skal se på hvordan miljøet kan påvirke helt fra
unnfangelsen, andre faktorer er ernæring, egen relasjon til hunden,
treningsmetoder, helse osv.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert
i hund</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter</span></div>
<h1>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: large;">Hvordan hunder tenker, forstår og lærer? Hundens kognitive egenskaper</span></h1>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://cdn.c.photoshelter.com/img-get/I0000b3ZOb5EfQlU/s/700/700/canine-cognition-dla-211.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="133" src="http://cdn.c.photoshelter.com/img-get/I0000b3ZOb5EfQlU/s/700/700/canine-cognition-dla-211.jpg" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I de senere år har det blitt gjort en rekke studer av
hundens kognitive egenskaper. Det vil si hvordan den tenker, resonerer, løser
oppgaver, hva den kan forstå osv. Dette har gitt oss ny innsikt i hundens
atferd og egenskaper. Hunder har i mange tilfeller ferdigheter på lik linje med
et barn. Vi ser på noen av de undersøkelsene som er gjort og hva denne nye
innsikten kan bidra med.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert
i hund</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter</span></div>
<h1>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: large;">Relasjoner mellom hunder og mennesker</span></h1>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.weimaraners.be/userfiles/image/Dandy_blknwhite.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="133" src="http://www.weimaraners.be/userfiles/image/Dandy_blknwhite.jpg" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Hunden og mennesker har flere titusen år lang historie sammen,
og er det første dyret som bodde sammen med oss mennesker. I løpet av denne tiden har hunden tilpasset
seg menneskets atferd, men vi har også innlemmet hunden i vår sosiale gruppe på
en helt spesiell måte. I tillegg til det ser vi også at folk har ulike
holdninger, grad av tilknytning og ulik grad av antropomorfisme ovenfor hunden.
Hvordan vil dette påvirke relasjonen mellom disse to artene? Og vil dette igjen
påvirke hva vi gjør ovenfor hunden, som igjen påvirker hundens velferd?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert
i hund</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter</span></div>
<h1>
<a href="http://www.healthypetu.com/images/cm/201011115135685174211218130/Spaying_or_Neutering_Your_Dog.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://www.healthypetu.com/images/cm/201011115135685174211218130/Spaying_or_Neutering_Your_Dog.jpg" width="132" /></a><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: large;">Kastrering av hunder med fokus på atferd</span></h1>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I den senere år ser det ut til at hunder oftere blir
kastrert av hensyn til atferd eller for egen bekvemmelighetsskyld. Men hvordan
påvirker egentlig kjønnshormonene atferd? Vil fjerning av de hormonproduserende
organene løse atferdsproblemer? Hvordan er effekten av kastrering på hanner og
tisper? Hva med kjemisk kastrering?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Forelesningen vil inneholde noe fysiologi, men det er ikke
avgjørende for å forstå essensen.</span></div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-53184516508344063482012-02-29T12:05:00.001+01:002012-02-29T12:07:12.348+01:00Separasjonsproblem hos hund<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://blog.old-dog-treats-and-rawhide.com/wp-content/uploads/2011/08/dog-separation-anxiety-1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://blog.old-dog-treats-and-rawhide.com/wp-content/uploads/2011/08/dog-separation-anxiety-1.jpg" width="236" /></a></div>
<a href="http://familydogproject.elte.hu/Pdf/publikaciok/2011/KonokDM2011.pdf" target="_blank">Veronika Konok, Antal Dóka og Ádám Miklósi har gjennomført en undersøkelse</a> for å se om et spørreskjema til hundeeier vil være like godt til å si om hunden har separasjonsproblem eller ikke. De hadde 45 hunder med i undersøkelsen hvor alle hundeeierne fikk et spørreskjema å fylle ut. Samtidig ble hundene observert i en atferdstest - Separation and greeting test. De observerte hundens atferd ved separasjon, under separasjon og ved gjenforening.<br />
Videre ønsket de å se om den tiden hunden var separert fra eier påvirket atferden til hunden, og om det var en sammenheng mellom separasjon og gjenforeningsatferd.<br />
<br />
De hundene som eieren mente var engstelige under separasjon og mer glad ved gjenforening, viste mer stressrelatert atferd under separasjon og mer opptatt av eier ved gjenforening.<br />
<br />
De hundene eierne mente hadde separasjonsangst, viste mer stressrelatert atferd under separasjon, oppholdt seg mindre ved eierens stol og var mer aktive ved gjenforening enn de hundene som eierne ikke mente hadde separasjonsangst. Hunder uten separasjonsansgt roet seg ned etter som tiden gikk. Mens hunder med separasjonsansgt var aktive under hele separasjonstiden. <a href="http://www.cmdbase.org/web/guest/play/-/videoplayer/44" target="_blank">Se video av en test her</a><br />
<br />
Denne underøkselsen konkluderer med at hundeeier har en realistisk oppfatning av sin egen hunds separasjonsatferd, og at spørreskjemaet og testen kan være nyttige verktøy for hunder hvor man mistenker separasjonsangst.<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-55178497101534731702012-02-24T22:05:00.004+01:002012-02-24T22:07:49.639+01:00Kastrering av hund - igjen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.mckenziebrysonandmarshall.co.uk/resources/_wsb_264x174_Dogs+that+need+neutered.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://www.mckenziebrysonandmarshall.co.uk/resources/_wsb_264x174_Dogs+that+need+neutered.jpg" /></a></div>
<a href="https://www.dyrekassen.dk/DK/Aktuelt.aspx?accb0da0bb1511df851a0800200c9a67=1&newsId=12" target="_blank">I uke 9 i 2012 skal eg reise til Danmark</a> og forelese 4 dager for veterinærer om kastrering og atferd hos hund. I den anledning har jeg oppdatert meg en god del på temaet de siste ukene. Som med flere andre temaer blir ting mer og mer intressant jo mer man setter seg inn i sakene. Og man ser flere sammenhenger man ikke så tidligere.<br />
<br />
Det som har slått meg er at de fleste undersøkelser som er gjort er for å måle om det man ønsker av effekt intreffer eller ikke. F.eks ser undersøkelsene på om hunden blir mindre seksuell (urinmarkerer mindre, rømmer mindre, har lavere aktivitetsnivå når tisper har løpetid osv) eller mindre aggressiv osv. Men få undersøkelser ser på andre atferder enn man fra før har ment mye om. <br />
<br />
Av erfaringer fra konsultasjoner har jeg opplevd mange hunder som har fått et høyere aktivitetsnivå, har blitt mer engstelige og mer aggressive. Jeg har ikke fått systematisert denne informasjonen og heller ikke sett noe klart bilde av hvilke hunder som har fått mer av hvilke atferder. Men dataene har jeg, så det gjenstår å sette av tid til å analysere dette.<br />
<br />
Tidligere i vinter var det en artikkel på <a href="http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/307466" target="_blank">forskning.no</a> med temaet kastrering av hunder, og samme tema kom også opp på <a href="http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/294668/" target="_blank">FBI på NRK</a> i januar 2012. Det som slo meg når jeg leser og ser dette er at det ikke har kommet frem god informasjon om atferdseffekter av kastrering og at synsing fra veterinærer ofte tillegges stor vekt av journalister. En ting er lovgivningen, den er grei: <a href="http://www.lovdata.no/all/tl-20090619-097-001.html#9" target="_blank">Man skal ikke kastrere før det er god grunn til det.</a><br />
<br />
Men hva skjer med atferden til en hund som kastreres?<br />
Hvorfor anbefaler noen veterinærer å kastrere hunder "for sikkerhets skyld"?<br />
Og hvorfor anbefaler noen veterinærer å kastrere hunder med atferdsproblemer - alle atferdsproblemer? (Den samme holdningen finnes også hos noen hundetrenere og hundeeiere)<br />
<br />
<a href="http://thegaps.org/wp-content/uploads/2012/02/spay-neuter.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://thegaps.org/wp-content/uploads/2012/02/spay-neuter.jpg" width="198" /></a>Personer som syns kastrering er en god ting refererer til USA og at de der rutinemessig kastrerer hunder slik vi kastrerer katter. De spør også hvorfor det skulle være forskjell på hund og katt, eller hva med hest og gris?<br />
<br />
Når jeg ser på litteraturen, har informasjonen inntil nylig spriket i alle retninger. Ingen ting har vært sikkert, og flere av undersøkelsene har hatt veldig få hunder med. F.eks. 7 hunder i to grupper, eller 14 hunder, eller 124 hunder. Og så har de kategorisert atferd forskjellig, og atferdene har også ulike navn eller tolkninger. Dette er ikke lett. Men allikevel kastreres hunder over en lav sko med begrunnelse av at dette er veien til Rom.<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-17084299475325494002012-01-25T22:54:00.003+01:002012-02-24T22:07:18.708+01:00Kastrering av hannhunder<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Kastrering av hannhunder er i flg </span><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-20090619-097-001.html#9" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">lov om dyrevelferd</span></a><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"> forbudt med mindre det er gode grunner for det. Allikevel ser det ut til at det har vært en liberalisering av praksisen rundt kastrering de siste årene.</span><br />
<div>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"></span></div>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Da jeg begynte å spørre kunder om hunden var kastrert eller ikke i 2006 var 9,5% av hannhundene kastrert. Samme år så Randi Helene Tillung i sin masteroppgave (N=821) at 9,6% av hundeeierne som svarte på et spørreskjema på internett at hunden deres var kastrert. I 2010 hadde 17% av hundene jeg hadde på konsultasjon blitt kastret. Altså en økning. Hvorhvidt dette reflekterer den totale hundpopulasjonen er vanskelig å si.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Her har jeg sett raskt på noen undersøkelser</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><br /></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><strong><span style="font-size: large;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Hunder som rømmer<o:p></o:p></span></span></strong></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Om en ser på litteraturen kan det se ut til at
kastrering har effekt på at hannhunder stikker av. <o:p></o:p></span></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Her er reduksjon i denne atferden i ulike
undersøkelser:</span></span><br />
<ul><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Hopkins m.fl
(1976) førte kastrering til at 90% (37 av 42) <o:p></o:p></span></span></div>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span></li>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span>
<li><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Idowu (1984) 18,24 % (15 av 17)<o:p></o:p></span></span></li>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span>
<li><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Neilson <i style="mso-bidi-font-style: normal;">et al</i>.
(1997) 50 til 70 % av voksne hannhunder reduserte atferdene mellom 50 og
90%</span></span></li>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span></ul>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Kirurgisk kastrering kan føre til en sterk reduksjon
i seksuell atferd, som igjen kan føre til at hunden rømmer mindre (Hart <i style="mso-bidi-font-style: normal;">et al</i>., 1997).</span></span><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Noen hunder viser bare en liten reduksjon i rømmingen
etter kirurgisk kastrering.</span></span><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">I en undersøkelse av </span><a href="http://veterinaryrecord.bmj.com/content/140/24/617.abstract" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Maarschalkerweerd <i style="mso-bidi-font-style: normal;">et al</i>. (1997)</span></a><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"> delte de opp atferdene i
to grupper. De hvor rømmingen ble påvirket av tisper som hadde løpetid og “andre”.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">64 % av hundene som rømte når tisper hadde løpetid,
rømte mindre etter kastrering. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Men kun
16% av de ”andre” rømte mindre etter kastrering </span><a href="http://veterinaryrecord.bmj.com/content/140/24/617.abstract" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">(Maarschalkerweerd <i style="mso-bidi-font-style: normal;">et al</i>., 1997</span></a><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">). </span></span><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Effekten av kirurgisk kastrering på rømming vil
derfor være avhengig av motivasjonen bak atferden.</span></span><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Om rømmingen kommer av at tisper har løpetid vi
kastrering være relevant. Men ikke hvis rømmingen har andre årsaker. <o:p></o:p></span></span></div>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><br /></span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><strong><span style="font-size: large;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Aggresjon</span></span></strong></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Aggresjon er en veldig kompleks form for atferd og er
påvirket arvelige faktorer, perinatale forhold,<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>tidlige erfaringer i hundens liv, treningsmetoder osv. Aggresjon i seg
selv er ikke spesifikt nok til å si om en hund bør kasteres eller ikke. Det er
viktig å avgjøre hva slags aggresjon det er snakk om.</span></span><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Det finnes flere typer aggresjon, f.eks<o:p></o:p></span></span><br />
<ul><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span>
<li><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Konkurransemotivert aggresjon<o:p></o:p></span></span></li>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span>
<li><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Fryktaggresjon</span></span></li>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span>
<li><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"></span><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Smerteaggresjon</span></span></li>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span>
<li><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"></span><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Maternalaggresjon</span></span></li>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span>
<li><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"></span><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Territoriell aggresjon</span></span></li>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span>
<li><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"></span><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Lært aggresjon<o:p></o:p></span></span></li>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span></ul>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Fryktaggresjon ser ut til å være den vanligste form
for aggresjon. Det finnes ingen dokumentasjon på at kastrering vil redusere
denne formen for aggresjon. En hund vil kunne vise denne formen for aggresjon
om den ikke har noen fluktmulighet (f.eks om den er i bånd). Og den vil samtidig
lære seg en strategi gjennom de erfaringene den har gjort seg i møte med andre
hunder, mennesker eller andre situasjoner.<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">En typisk seksuell dimorfisk atferd er aggresjon
mellom hannhunder. Hannhunder er oftere involvert i aggressive konflikter med
andre hannhunder. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det er få
undersøkelser som har sett på akkurat denne typen atferd og det ser ut til at
effekten av kastrering varierer mellom individer (</span><a href="http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0091677374903216" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Hart, 1974</span></a><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">).<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Fra litteraturen kommer det ikke klart frem hvilken
type aggresjon som blir mest påvirket av kirurgisk kastrering.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Resultatene fra de ulike undersøkelsene
varierer veldig. I undersøkelsen til </span><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/945256" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Hopkins <i style="mso-bidi-font-style: normal;">et al</i>.</span></a><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"> (1976) så ble kun aggresjon mellom hannhunder påvirket av kirurgisk
kastrering. Her ble aggresjonen redusert hos 62% av hundene. det var ingen
reduksjon i aggresjonen når den var territoriell eller fryktindusert (</span><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/945256" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Hopkins,1976</span></a><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">). </span><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7189242" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Voith</span></a><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"> (1980) nevner at kirurgisk kastrering er en effektiv måte for å
redusere aggresjon mellom hannhunder. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">I følge Steven Lindsay (2001) er det få hunder som
får en signifikant forbedring etter kirurgisk kastrering når det gjelder
aggresjon mellom hannhunder. Men det ser ut til at slossingen blir påvirket til
en viss grad. En hypotese går ut på at kastrerte hannhunder er mindre
attraktive for andre hannhunder å sloss med (Lindsay, 2001). <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<strong><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif; font-size: large;">Andre effekter av kastrering</span></strong><br />
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Benjamin Hart publiserte i </span><a href="http://www.avma.org/avmacollections/spay_neuter/javma_219_1_51.pdf" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">2001 en artikkel i Journal of the American Veterinary Medical Association hvor han konkuderte med</span></a><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">:</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<em><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">"Results suggest that the presence of circulating testosterone in aging sexually intact male dogs may slow the progression of cognitive impairment, at least among dogs that already have signs of mild impairment."</span></em></blockquote>
<br />
<div align="LEFT">
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"> </span><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9227747" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Nilensen, Echstein og Hart konkluderer med dette:</span></a></div>
<blockquote class="tr_bq">
<em><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">"Castration was most effective in altering objectionable urine making, mounting, and roaming. With various types of aggressive behavior, including aggression toward human family members, castration may be effective in decreasing aggression in some dogs, but fewer than a third can be expected to have marked improvement. Age of the dog or duration of the problem behavior does not have value in predicting whether castration will have a beneficial effect."</span></em></blockquote>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">
</span><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9228691" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Maarschalkerweerd, Endenburg, Kirpensteijn og Knol</span></a><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"> så på effekter av kastrering litt vidt og de så også disse bieffektene:</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<em><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">The side effects of orchiectomy included increased bodyweight, increased appetite and decreased activity in less than 50 per cent of the dogs, and there was a significant relationship between increased appetite and bodyweight. The clinical signs of testosterone-dependent disease in most of the dogs either decreased or disappeared after orchiectomy.</span></em><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"><br /></span></blockquote>
<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2326799" target="_blank"><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Heidenberger og Unsheim</span></a><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"> så det var en rekke atferdsproblemer som ble redusert, men de så også dette:</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"> <em>10 bitches appeared to be aggressive only after being neutered. Particularly feeding behaviour changes in 42% of the male dogs and 32% of the female dogs towards an increased intake of food, which also leads to an increase in body weight. This corresponds to decreasing activity, which is indicated by increasing time of rest (male dogs 36%, female dogs 18%) and decreasing motivation to move. Motivation for playing, watchfulness and perseverance change more seldomly and sometimes increase. The character of the neutered animals is predominantly described as "devoted, friendly and kind".</em></span></blockquote>
<span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;"> Videre skriver de:</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
<em><span style="font-family: "Trebuchet MS", sans-serif;">Changes of behaviour following neutering depend on many influencing factors. Above all effective obedience training, but also the family situation of the owner, time factors, conditions of keeping and contact with other dogs have different impacts on the control of the individual behavioural problems.</span></em></blockquote>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-39660821201318252772011-12-19T16:02:00.000+01:002011-12-19T17:24:01.948+01:00Kastrering av hunder med atferdsproblemerKastrering av hunder er et alt mer og mer aktuelt tema. Og denne uken publiserte <a href="http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/307466" target="_blank">forskning.no en artikkel på temaet</a>. <br />
Jeg vil tro veterinærers opplevelse og min opplevelse av hva som er vanlige problemstillinger mht atferd er forskjellig. Men jeg må si det er ytterst sjelden jeg opplever at hunder har atferdsproblemer som skyldes kjønnshormoner ene alene. <br />
<a href="http://thumbs.dreamstime.com/thumblarge_570/12940110679GTNv2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="288" src="http://thumbs.dreamstime.com/thumblarge_570/12940110679GTNv2.jpg" width="320" /></a>Vi må ikke glemme at atferden hos hunder varierer med raser og James Serpell fortalte i et foredrag i 2010 at de kunne se at det var rasevariasjon i hvor stor effekt kastrering hadde på atferden. Så langt er vi ikke kjent med hvorfor det er slik variasjon. Han fortalte også at det var høyere forekomst av aggresjon hos kastrerte hunder enn ukastrerte. Desverre er dette så langt upubliserte data. Men jeg skal følge med å komme med mer informasjon etterhvert.<br />
<br />
Hvorhvidt kastrering har effekt på atferd vil også variere med hvor lenge den aktuelle atferden har vært tilstede. Hunden vil gjøre seg erfaringer som fører til at læring etterhvert vil ha større innflytelse på atferd. Desverre ble jeg referert til på <a href="http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/307466" target="_blank">forskning.no</a> at dette hadde noe med kjønnsmodningen å gjøre, men det var altså tiden etter at atferdsproblemet oppsto jeg mente.<br />
<br />
I den artikkelen på forskning.no beskrev en av veterinærene at hun sydd betydelig flere bittsår her i Norge enn i USA. Hvorfor det er slik vet vi ikke, men det kan være flere forklaringer enn kun kastrering. Jeg inbiller meg også at dette kan være noe som har utviklet de siste 10-15 årene. Mitt inntrykk er at med at kulturen vi har på hund og hundehold her i Norge har endret seg, og spesielt etter innføringen av ny hundelov. Dette kan også være en faktor i tillegg til arvelige faktorer og sosialisering og miljøtrening.<br />
<br />
<a href="http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-om-hund/Kastrering" target="_blank">Les også mer om kastrering i min artikkel fra 2010</a><br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-6948813417212038262011-11-18T18:36:00.001+01:002011-12-19T16:04:57.060+01:00Velferd i hundeavlen<br />
<div style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;">
</div>
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Onsdag 16. november 2011 </span><a href="http://www.vetnett.no/default.asp?V_ITEM_ID=1839"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">arrangert studentene på
veterinærhøgskolen en debatt</span></a><span style="font-family: Calibri;">. Debattens tema var: Veterinærens<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"> rolle innen hundeavl</span>.</span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="clear: right; float: right; font-family: Calibri; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img height="164" src="http://www.rspca.org.au/assets/images/campaigns/lgPedigreeDogs.gif" width="400" /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Dette synets jeg var et veldig godt initiativ og jeg var veldig
godt fornøyd med hele kvelden. Arrangørene gjorde en kjempejobb. </span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Men etter et slikt arrangement er det viktig å ikke glemme
temaet. Det er viktig å holde poteten varm, fortsette debatten og komme i gang
med konstruktive tiltak. Og det er også viktig å faktisk gjøre de tingene man
lover under en slik debatt.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Det ble etterlyst mer kunnskap og åpenhet om forekomsten av
ulike arvelige lidelser hos hunder og deres levealder. Dette er noe Agria har
relativt grei oversikt over og de ville mer enn gjerne dele dette med NKK. </span><a href="http://www.veths.no/no/Ansatte/SportFaMed/Kristin-Wear-Prestrud/"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Kristin
Prestrud</span></a><span style="font-family: Calibri;"> sa at de gjerne ville ha dette materialet. Da kunne de gi hundeeierne
denne viktige informasjonen slik at det var lettere å velge rase og ha
realistiske forventninger.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Det ble fra andre også påpekt at det fantes et
diagnoseregister, men at veterinærene ikke var særlig flinke til å bruke dette.
Å bruke et slikt diagnoseregister er viktig for å få god oversikt. Kunnskap om forekomsten
av ulike diagnoser og levealder hos hunder og de ulike rasene er viktig (sammen
med kjennskap til arvbarheten) for å kunne sette inn rett tiltak i
avlsarbeidet.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg må egentlig si at jeg ble litt overrasket over at bruk
av diagnoseregisteret ikke var særlig utbredt blant veterinærene. Og det er
rart at forsikringsbransjen (Agria m.m.) har betydelig bedre oversikt over
helsetilstanden til hundene våre enn det veterinærstanden og NKK har. </span></div>
<br />
<h1 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span style="font-family: Cambria; font-size: large;">Helseregister</span></h1>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Burde kanskje det være en offentlig oppgave (NVH) å ha et
sentralt helseregister som alle journalprogrammene til veterinærene er koblet
opp mot? Et register som kan brukes til forskning og i avlsarbeidet. </span></div>
<span style="clear: left; float: left; font-family: Calibri; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img height="184" src="http://awenetwork.eu/wp-content/uploads/2010/03/pekingese-danny-crufts-2003.jpg" width="320" /></span><br />
<span style="font-family: Calibri;">Ettersom den <a href="http://www.blogger.com/goog_333812247">vanligste årsaken til avlivning av hunder er </a><span style="color: #002060;"><a href="http://infolink2003.elbo.dk/DVT/dokumenter/doc/9512.pdf" target="_blank"><span style="color: blue;">atferd</span><span style="color: blue;">sproblemer</span></a>,
</span>er det veldig viktig å ta hensyn til atferd i avlsarbeidet. Vi vet det
er store variasjoner i forekomst av <span style="color: #002060;"><a href="http://www.greyhoundpets.org.au/publications/ResearchArticleWhichBreedsareMostAggressive.pdf"><span style="color: blue;">atferdsproblemer
hos ulike raser</span></a>, </span>og det er også avdekket gener som er med på å kode
for ulike atferdsproblemer. Det er synd det så å si ikke gjøres noen
kartlegging av forekomst av atferdsproblemer hos ulike raser. </span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Enkelte raseklubber krever at hunder er mentaltestet el. før
de godkjennes brukt i avl. Disse testene er i utgangspunktet designet for å
avgjøre om en hund er en egnet tjenestehund for politiet/militæret, og sier
lite om hvordan hunden er egnet som en familiehund. Om atferd skal vektlegges i
avlsarbeidet, bør det brukes eller designes en test egnet til formålet, spesielt
for familiehunder. </span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg synes det er viktig
å ta hensyn til dyrevelferdslovens krav om kompetanse og avl. Loven sier at en </span><a href="http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-097.html#6"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Calibri;">”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">… skal ha kompetanse til den aktiviteten man utfører</i></span></span></a><span style="font-family: Calibri;">”. Og </span><a href="http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-097.html#25"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">§ 25</span></a><span style="font-family: Calibri;"> som sier at ”</span><span style="color: black; font-family: "Arial","sans-serif";"> </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><a href="http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-097.html#25"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Avl skal fremme
egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse</span></a></i><span style="font-family: Calibri;">”. <span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: TimesNewRomanPSMT; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<br /></div>
<span style="font-family: Calibri;">Driver man med
hundeavl, må man ha kompetanse til det. Jeg synes det burde ligge noen krav fra
NKKs side vedr avl. Skal man få et kennelnavn fra NKK, bør det ligge noen krav
i bunn. Jeg synes ikke at det eneste kravet er at </span><a href="http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=1170930989852"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">ingen
andre har det samme navnet</span></a><span style="font-family: Calibri;">. NKK bør innføre et kvalitetssikringssystem. Et
system som innebærer kunnskap og rutiner som ligger over lovverket. </span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Og hvis oppdretter følger disse kravene så kan vedkommende
være berettiget å bruke et kvalitetsstempel/logo. Denne bør fornyet jevnlig, f.
eks hvert 5. år. Dette kvalitetssikringssystemet bør markedsføres godt slik at
valpekjøper lett finner de dyktigste oppdretterne. Et slikt system bør være
frivillig, men fordelen med systemet bør være så stor at det er attraktivt å
kvalitetssikre seg. </span></div>
<br />
<h1 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<a href="http://wac.450f.edgecastcdn.net/80450F/ksfa860.com/files/2011/02/852741881.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="230" src="http://wac.450f.edgecastcdn.net/80450F/ksfa860.com/files/2011/02/852741881.jpg" width="320" /></a><span style="font-family: Cambria; font-size: large;">Praktiske utfordringer</span></h1>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Å være selektiv i avlsarbeidet når vi har å gjøre med små
populasjoner, vil være en utfordring mht innavlsproblematikk. Det gunstigste
hadde vært å ha færre raser i vårt lille land. Men i praksis er det vanskelig
da vi mennesker tiltrekkes av kuriositeter, og vil gjerne ha noe spesielt som
få andre har.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Og hva gjør vi med raser som har store velferdsproblemer
bare ved å eksistere slik de er i dag? Kan vi forby enkelte raser her i landet
fordi de har store velferdsproblemer pga overtyping, arvelige lidelser eller
atferdsproblemer? </span></div>
<br />
<h1 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span style="font-family: Cambria; font-size: large;">Veien videre</span></h1>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Jeg synes god kartlegging som et godt avlsarbeid kan baseres
på er viktig for dyrevelferd. Samtidig må en gjøre valpekjøpere i stand til å
velge riktig rase med relevant og riktig informasjon, og de må gjøres i stand
til å velge dyktige oppdrettere.</span></div>
<br />
<ul style="margin-top: 0cm;" type="disc">
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><span style="font-family: Calibri;">Diagnoseregister må tas i
bruk (som inkluderer atferd)</span></li>
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><span style="font-family: Calibri;">Opprette et sentralt
helseregister for hunder (som inkluderer atferd)</span></li>
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><span style="font-family: Calibri;">Finne en måte å evaluere
hunders atferd på som kan brukes i avlsarbeidet. </span><a href="http://vetapps.vet.upenn.edu/cbarq/"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">C-BARQ kan være et alternativ</span></a></li>
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><a href="http://sydney.edu.au/vetscience/lida/dogs/"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Kartlegge utbredelsen av
ulike arvelige lidelser hos hund</span></a></li>
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><span style="font-family: Calibri;">Beregne arvbarheten til
ulike lidelser og atferdsproblemer</span></li>
</ul>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Calibri;">Mitt håp er at NKK, Veterinærhøgskolen, UMB, Forskningsrådet,
Veterinærinstituttet, Mattilsynet osv tar dette på alvor og gjør noe med de
utfordringene som er. </span></div>
<br />
<br />
<h1 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span style="font-family: Cambria; font-size: large;">Relevant informasjon</span></h1>
<br />
<ul>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="color: black; mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: Arial; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://www.radetfordyreetikk.no/2010/12/uttalelse-om-hundehold/" title="Uttalelse om hundehold"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Uttalelse om hundehold </span></a><span style="font-family: Calibri;">– Rådet for Dyreetikk</span></span>
</div>
</li>
</ul>
<ul>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://www.radetfordyreetikk.no/1998/11/hundeavl-en-etisk-vurdering/"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Hundeavl
, en etisk vurdering</span></a><span style="font-family: Calibri;"> - </span></span><span style="font-family: Calibri;"><span style="color: black; mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: Arial; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Rådet for Dyreetikk</span></span>
</div>
</li>
</ul>
<ul>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://www.nkk.no/nkk/public/getAttachment?ATTACHMENT_ID=13105&TYPE=ARTICLE&ID=1335"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">NKKs
etiske grunnregler for alv og oppdrett</span></a><span style="font-family: Calibri;"> </span></span>
</div>
</li>
</ul>
<ul>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://www.nkk.no/nkk/public/getAttachment?ATTACHMENT_ID=3254&ARTICLE_ID=1335"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">NKKs
avlsstrategi</span></a></span>
</div>
</li>
</ul>
<ul>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://www.actavetscand.com/content/50/S1/S6"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Animal welfare in modern
dog breeding, Astrid Indrebø, NKK</span></a></span><span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><o:p></o:p></span></div>
</li>
</ul>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: Calibri;">Fra utlandet<o:p></o:p></span></b></div>
<br />
<ul>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<a href="http://www.blogger.com/" name="top"></a><span style="color: #0a55a3; mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-weight: bold; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://www.ufaw.org.uk/UFAWWelfareandBreedingInitiative.php"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">UFAW website
to provide advice on genetic welfare problems of companion animals</span></a></span>
</div>
</li>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<a href="http://www.rspca.org.uk/ImageLocator/LocateAsset?asset=document&assetId=1232712491490&mode=prd"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Pedigree
dog bredding in the UK: a major welfare concern?</span></a>
</div>
</li>
<li><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: TimesNewRomanPSMT; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://www.cawc.org.uk/sites/default/files/CAWCModifications.pdf"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Breeding
and Welfare in Companion Animals</span></a></span>
</div>
</li>
<li><div class="Pa0" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span class="A0"><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://breedinginquiry.files.wordpress.com/2010/01/final-dog-inquiry-120110.pdf"><span style="color: blue;">Independent
Inquiry into Dog <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Breeding</span></a></span></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"></span></div>
</li>
<li><div class="Pa0" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://www.apgaw.org/images/stories/PDFs/a-healthier-future-for-pedigree-dogs.pdf"><span style="color: blue;">A
helthier future for pedegree dogs</span></a></span></div>
</li>
<li><div class="Pa0" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: AdvEPSTIM; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://sydney.edu.au/vetscience/research/disorders/documents/higgins_nicholas_editorial.pdf"><span style="color: blue;">The
breeding of pedigree dogs: Time for strong leadership</span></a></span></div>
</li>
<li><div class="Pa0" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: AdvEPSTIM; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><a href="http://sydney.edu.au/vetscience/lida/dogs/"><span style="color: blue;">En oversikt
over arvelige lidelser hos de ulike rasene – Fra Univeristetet i Sidney</span></a>. Husk
å ta hensyn til at disse hundene er fra en annen populasjon og dette
sannsynligvis ikke er like gyldig her hos oss.</span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><o:p></o:p></span></div>
</li>
</ul>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-35512058136180283002011-04-20T18:24:00.000+02:002011-04-20T18:24:12.508+02:00Hunder er ikke mennesker<span style="font-family: Calibri;">I diskusjoner omkring atferd og treningsmetoder hos hunder kommer det ofte utsagn som ”hunder er ikke mennesker” for å underbygge egne argumenter. Å si at hunder ikke er mennesker, vil også si at vi ikke må være antropomorfistiske. Antropomorfisme defineres som å tillegge dyr eller objekter menneskelige tanker, følelser, egenskaper eller behov – i dette tilfellet å tillegge hunden dette.</span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><a href="http://s3.amazonaws.com/readers/2010/05/22/dog-clothes_1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="252" src="http://s3.amazonaws.com/readers/2010/05/22/dog-clothes_1.jpg" width="320" /></a><span style="font-family: Calibri;">Antropomorfisme er nyttig og er noe vi bør ha i forhold til våre hunder til </span><a href="http://www.animalsheltering.org/resource_library/magazine_articles/may_jun_2005/pros_and_cons_of_anthropomorphism.html"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">en viss grad, men vi bør ikke være for antropomifistiske heller</span></a><span style="font-family: Calibri;">. Om vi skal forstå hvordan en hund har det eller opplever en gitt situasjon, må vi selv forsøke å gjenkjenne den følelsen hunden har. Vi må være litt antropomorfistiske for å forstå at det å være redd ikke er en ok følelse, for den følelsen har vi hatt selv. Vi tillegger hunden den samme følelsen vi selv kjenner, vi vet det ikke er spesielt hyggelig og tilrettelegger for at hunden skal oppleve den følelsen mindre. Gjenkjenning av hundens følelser handler altså om antropomorfisme. Men på den andre siden må vi heller ikke bli for antropomorfistiske, for hunder er ikke akkurat helt like oss mennesker. Og det er ikke sikkert det er i hundens beste interesse å få sjokolade, å bli trillet i en vogn som en baby, eller ha på seg en rekke klær selv i varmen. En hund må få lov til å være hund.</span></div><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Selv om vi alle vet at hunder ikke er mennesker så er det veldig mye som er likt hos mange dyrearter, men det ser ut til at det er </span><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2251326/"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">større likhetstrekk mellom mennesker og hunder enn en rekke andre arter</span></a><span style="font-family: Calibri;">.</span></div><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri; font-size: large;"><strong>Læringsteori</strong></span></div><span style="font-family: Calibri;">Læringsteorien er universell. Den tidlige forskningen på læringsteori skjedde på </span><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Ivan_Pavlov"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">hunder</span></a><span style="font-family: Calibri;">, </span><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Little_Albert_experiment"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">mennesker</span></a><span style="font-family: Calibri;">, </span><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/B._F._Skinner"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">rotter og duer</span></a><span style="font-family: Calibri;">. Det de oppdaget viste seg å være likt for alle disse artene, og etter hvert også alle andre arter. Men det er noe variasjon i hvor lett ulike atferder lar seg lære, avhengig av den ulike arts motivasjon eller naturlige atferd. Den store forskjellen på mennesker og de fleste andre artene er at vi har et verbalt språk og utvidede kognitive egenskaper. Vi må huske på at det er gradsforskjeller mellom arter og ikke enten eller.</span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri; font-size: large;"><strong>Kommunikasjon</strong></span></div><a href="http://c.photoshelter.com/img-get/I0000hHHj3fNokAQ/s/860/860/canine-cognition-dla-230.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="213" src="http://c.photoshelter.com/img-get/I0000hHHj3fNokAQ/s/860/860/canine-cognition-dla-230.JPG" width="320" /></a><span style="font-family: Calibri;">Hunder har hatt noen titalls tusen år med evolusjon sammen med oss mennesker og de ligner mer og mer på oss. F.eks har hunder gjennom generasjoner lært å oppfatte våre signaler mye bedre enn deres ville slektninger kan, og også mye bedre enn sjimpanser. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Vi mennesker forsår intuitivt hva peking betyr, </span><a href="http://familydogproject.elte.hu/visual_communication.html"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">det gjør også hunder</span></a><span style="font-family: Calibri;">. Men de er så si alene om å forstå det, vår nærmeste slektninger sjimpansen forstår ikke hva peking betyr. </span><a href="http://familydogproject.elte.hu/acuostic_communication.html"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Det har også vist seg at mennesker intuitivt forstår hva en hund vil gjennom de lydene den lager</span></a><span style="font-family: Calibri;">. </span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Vi mennesker uttrykker følelser i ansiktet og vi gir mer uttrykk for følelse på vår høyre halvdel av avsiktet enn den venstre. Nå vi mennesker ser på hverandre har vi en tendens til å titte meste på den andre personens høyre halvdel av ansiktet. </span><a href="http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/3354028/Dogs-can-read-emotion-in-human-faces.html"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Dette gjør også hunder</span></a><span style="font-family: Calibri;">, men de gjør det </span><a href="http://www.springerlink.com/content/b188227326337268/"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">bare mot oss og ikke ovenfor hverandre</span></a><span style="font-family: Calibri;">. Det er heller ikke avdekket at andre arter gjør det samme.</span></div><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri; font-size: large;"><strong>Organisering</strong></span></div><br />
<span style="font-family: Calibri;">Sosial organisering kan skje på en rekke ulike måter. En måte å leve på er i familiegrupper. Det har vist seg at hundens nærmeste slektning, ulven, </span><a href="http://www.4pawsu.com/alphawolf.pdf"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">lever i familiegrupper og ikke i strikte hierarkiske systemer</span></a><span style="font-family: Calibri;">. Vi mennesker lever også i familiegrupper, eller i hvert fall i perioder i livet. Men vi omgir oss også med flere ulike sosiale grupper som de på jobben, i klubben, på skolen osv. Den måten vi organiserer oss sosialt med andre enn familiemedlemmer er gjennom lærte forhold. Det har mye å si hva de ulike personene er flinke til, hvilke initiativ de tar osv. Alle disse egenskapene og hvordan vi har lært de å kjenne tilsier hva slags relasjon vi har til dem. På samme måte ser det ut til at hunder organiserer seg sosialt med hverandre. De er ikke i slekt, men </span><a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2009/05/090521112711.htm"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">organiserer seg med hverandre gjennom lærte forhold</span></a><span style="font-family: Calibri;">, på samme måte som vi organiserer oss med andre på jobben. Og det ser ut til at en valp som vokser opp i en familie med mennesker relaterer seg til disse på samme måte som i en familiegruppe. </span><a href="http://familydogproject.elte.hu/attachment.html"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Vi ser dette bl.a. gjennom at hunder knytter seg til menneskene på samme måte som barn knytter seg til foreldre</span></a><span style="font-family: Calibri;">.</span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri; font-size: large;"><strong>Modelldyr, fordi de er så lik oss</strong></span></div><span style="font-family: Calibri;">I de senere år har man brukt hund mer og mer som modelldyr for mennesker. Bl.a gjennom </span><a href="http://research.nhgri.nih.gov/dog_genome/"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Dog Genome Project</span></a><span style="font-family: Calibri;"> hvor man har kart lagt hundens gener, så bruker man denne kunnskapen for å sammenlikne med hva man har funnet i </span><a href="http://www.ornl.gov/sci/techresources/Human_Genome/home.shtml"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">Human Genome Project</span></a><span style="font-family: Calibri;">. Gjennom dette har man bl.a. funnet at det er de samme genene som koder for bl.a. </span><a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2011/04/110418093844.htm"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">brystkreft</span></a><span style="font-family: Calibri;"> og </span><a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2011/04/110418135531.htm"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">parkinson</span></a><span style="font-family: Calibri;"> <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>hos mennesker og hunder. Ellers har det vist seg at </span><a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2010/07/100722143439.htm"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">livsstilssykdommer rammer relativt likt både hos hunder og mennesker</span></a><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Hunders kognitive egenskaper har i den senere tid vært viet stor oppmerksomhet, nettopp fordi hunden brukes som modelldyr for menneskers kognitive egenskaper. Det har vist seg at enkelte hunder </span><a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2011/01/110106144252.htm"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">kan lære godt over 1000 navn på objekter</span></a><span style="font-family: Calibri;"> og man har også konkluder med at hunder har </span><a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2009/08/090810025241.htm"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">intelligens likt et barn på 2 år.</span></a><span style="font-family: Calibri;"> Ved siden av dette har også kognitive egenskaper hos dyr generelt fått mer oppmerksomhet, dette feltet kalles også </span><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Animal_cognition"><span style="color: blue; font-family: Calibri;">kognitiv etologi</span></a><span style="font-family: Calibri;">. </span></div><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Summa summarum er mennesker og hunder ganske like. Vi kommuniserer godt med hverandre begge veier, vi har flere like sykdommer som styres av de samme genene, vi organiserer oss likt, knytter oss likt til hverandre og en rekke andre ting. Vi har levd sammen i flere tusen år og tilpasser oss hverandre genetisk. Å si at hunder ikke er lik oss stemmer, men vi må sette det i en sammenheng – for vi er ganske like allikevel. </span></div><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><br />
</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-29676020703573501562011-03-11T19:13:00.002+01:002011-03-12T19:33:25.883+01:00Seksualatferd eller…..<a href="https://lh6.googleusercontent.com/-YDlD20usv-Y/S0GroeUfJFI/AAAAAAAAABY/xsmX6kQYmSM/s1600/DSC_0024-klippet.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://lh6.googleusercontent.com/-YDlD20usv-Y/S0GroeUfJFI/AAAAAAAAABY/xsmX6kQYmSM/s320/DSC_0024-klippet.JPG" width="258" /></a><span style="font-family: Calibri;">Kastrering viser seg i noen undersøkelser å ha effekt på<br />
seksuelt motiverte atferder hos hannhunder. Men hos hannhunder finner vi en<br />
rekke atferder som vi ofte tolker som seksuelt motivert atferd, men som<br />
nødvendigvis ikke trenger å være seksuelt motiverte. Disse atferdene kan være<br />
høyt aktivitetsnivå, urinmarkering inne eller/og ute, veldig opptatt av lukter,<br />
rømme, riing på andre hunder eller mennesker, og aggresjon mot hunder av samme<br />
kjønn. </span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Disse atferdene kan også være andre ting enn seksualatferd.</span></div><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Hannhunder kan i perioder med løpetid i nabolaget være<br />
relativt aktive, rastløse, frustrerte, slutte å spise, ule når de er hjemme, og<br />
de kan også stikke av for å finne tispe med løpetid. Men disse atferdene kan<br />
også komme av andre ting.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Hunder som stikker av kan også stikke av fordi de vil<br />
utforske andre ting enn tisper, de kan løpe etter vilt, andre hunder de liker å<br />
leke med, bli med passerende personer eller hunder på tur, eller ta seg en tur<br />
på egenhånd for å utforske omgivelsene. En hund kan også ”rømme” om den blir<br />
skremt av noe.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Om en hannhund uler hjemme kan det være løpetid i nabolaget,<br />
men det kan også være en hund som stemmer i koret med en annen hund, det kan<br />
være at hunden har separasjonsangst eller en hund som er frustrert av en eller<br />
annen årsak og hunden kan også være oppmerksomhetssøkende.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Om hunden urinmarkerer mye kan hunden ha urinveisinfeksjon,<br />
eller den kan også være engstelig i det miljøet den er i, oppmerksomhetssøkende<br />
eller har separasjonsansgt.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Om hunden er veldig opptatt av lukter og bruker mye tid på å<br />
snuse kan det være spennende lukter av tisper, men det kan også være andre<br />
lukter som hunden finner interessant. Vi ser også at hunder kan snuse mye og at<br />
dette kan være en overslagshandling eller at hunden kan være engstelig. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Hunder som rir på andre hunder kan gjøre det fordi de skal<br />
forsøke å finne ut av relasjonen mellom de.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det kan hende at hunden rir på andre hunder fordi de leker, eller det<br />
kan være seksuelt motivert. Rir hunder på mennesker kan det være<br />
oppmerksomhetssøkende, kontrollerende eller at hunden er engstelig.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Om hannhunden er aggressiv ovenfor andre hannhunder kan det<br />
være konkurranserelatert aggresjon, men det kan være beskyttelsesaggresjon,<br />
territoriell aggresjon, frustrasjonsrelatert aggresjon, fryktaggresjon. Det kan<br />
også være relatert til smerter eller andre helseproblemer.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Som du ser så kan det være flere mulig årsaker bak en<br />
atferd, og det er ikke alltid gitt at atferden er seksuelt motivert. </span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">De aller fleste atferdsproblemer bunner og grunner i frykt<br />
og angst. Derfor vil det være lurt å se på atferden som frykt/angst motivert<br />
inntil man har fått stilt en skikkelig diagnose. </span></div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-5330640208949995652011-03-10T21:12:00.003+01:002011-03-11T13:05:04.558+01:00Dyretolker, telepati og parapsykologi<span style="font-family: Calibri;">Da jeg var i tenårene (på 80-tallet) var jeg veldig opptatt av parapsykologi. Jeg husker jeg og en venninne leste masse og testet ut ESP slik som bl.a. telepati. En god stund var vi veldig overbevist om at dette stemte og at bare vi trente lenge nok ville vi bli skikkelig flinke. Men ettersom resultatene uteble i forhold til forventningene dabbet interessen sakte men sikkert av, uten at vi konkluderte med verken det ene eller det andre. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Calibri;">På samme tid var jeg også en fast leser av <a href="http://illvit.no/">Illustret Vitenskap</a> og et annet blad på den tiden som het VITEN. Jeg leste med stor interesse bl.a. alt som handlet om psyken, parapsykologi, og okkulte ting. Jeg husker jeg ble virkelig fasinert av personer som kunne selvantenne, folk med multippel personlighet (de kunne ha inntil 16 ulike personligheter som hele tiden konkurrerte), parapsykologi, ut av kroppen opplevelser, folk som kunne kommunisere med døde og så videre. Men etter hvert dabbet interessen av og jeg tenkte ikke spesielt mye på alle disse tingene.</span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Men i de senere år har jeg lagt merke til at den generelle interessen for paranormale fenomen og alternativ behandling har fått stor oppmerksomhet hos folk, skremmede stor oppmerksomhet. Og denne interessen har også blitt større også hos dyreeiere og folk som vil hjelpe dyreeierne.</span><br />
<span style="font-family: Calibri;"></span><br />
<span style="font-family: Calibri;">Min gamle nysgjerrighet på disse temaene har gjort at jeg igjen har forsøkt å finne ut litt mer om det.</span></div><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: Calibri;">Telepati</span></b><br />
<span style="mso-bidi-font-style: italic;"><span style="font-family: Calibri;">Bl.a <a href="http://www.susanblackmore.co.uk/"><span style="font-family: Times New Roman;">Susan Blackmore</span></a> og <a href="http://www.richardwiseman.com/"><span style="font-family: Times New Roman;">Richard Wiseman</span></a> oppgir at det så langt ikke finnes noen forskning som støtter eksistensen av parapsykologi. Til tross for dette er det fortsatt mange som praktiserer og selger sine tjenester til andre. Det har vært hevdet fra enkelte hold at vi må se til kvantefysikken for å forstå paranormale fenomen, men fortsatt eksisterer ikke noen dokumentasjon på at noe menneske har paranormale egenskaper.</span></span><br />
<span style="font-family: Calibri;"></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-bidi-font-style: italic;"><a href="http://www.sheldrake.org/homepage.html"><span style="font-family: Times New Roman;">Rupert Sheldrake </span></a>er en kjent figur i parapsykologikretser. Han er biolog og har publisert en rekke<br />
bøker og artikler med tema parapsykologi bl.a. <i><a href="http://www.amazon.com/Dogs-That-Their-Owners-Coming/dp/0609805339">Dogs that Know When Their Owners are Coming Home, and Other Unexplained Powers of Animals</a> </i></span>(1999). Jeg har ikke lest boken, men har hørt Rupert Sheldrake fortelle essensen i boken i et klipp på Youtube. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Det ser ut til at han har hypoteser om telepati som han forsøker å forklare og underbygge med historier av andre personers observasjoner. Samtidig har han gjort noen undersøkelser, disse har ved noen anledninger blitt gjentatt av andre, bl.a. <a href="http://www.psy.herts.ac.uk/wiseman/papers/psychicdogreply.pdf"><span style="font-family: Times New Roman;">Richard Wiseman</span></a>, men de har ikke sett en høyere treffprosent enn ved ren tilfeldighet. Rupert Sheldrake har også blitt kritisert for at metoden ikke er bra nok.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Det finnes et par titalls dyretolker som tilbyr seg å "lese" hva hunden, katten, hesten osv tenker om deg, hvor den har smerter, hva den tidligere har opplevd m.m. Jeg har snakket med mange mennesker som har vært hos telepater med sine dyr. Noen er strålende fornøyd fordi de mener vedkommende har funnet ut av ting andre ikke har funnet ut av, andre er misfornøyd og mener dette bare er tull. Opplevelsene er forskjellige.</span><br />
<span style="font-family: Calibri;"></span><br />
<span style="font-family: Calibri;">Så langt ser det ut til at det ikke er utviklet noen metode som har vist at telepati faktisk eksisterer. Tryllekunstnere som <a href="http://www.ianrowland.com/"><span style="font-family: Times New Roman;">Ian Rowland</span></a>og <a href="http://derrenbrown.co.uk/"><span style="font-family: Times New Roman;">Derren Brown </span></a>har vist at med noen teknikker så kan de komme opp med samme resultat som andre som påstår de kan kommunisere telepatisk eller snakke med døde. De kaller metodene ”<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cold_reading"><span style="font-family: Times New Roman;">Cold reading</span></a>” og ”<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hot_reading"><span style="font-family: Times New Roman;">Hot reading</span></a>”.</span></div><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: Calibri;">Tryllekunstneren <a href="http://www.randi.org/site/"><span style="font-family: Times New Roman;">James Randi</span></a> ville i 1964 gi 1000 dollar til den som, under kontrollerte former, kunne vise at han/hun hadde paranormale egenskaper. Denne pengepremien har stadig vekk blitt større og er i dag på en million dollar. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Calibri;">Så langt har ingen klart å dokumentere eksistensen av paranormale egenskaper inkludert telepati. min anbefalning er: vær </span><a href="http://www.ingenlikerablilurt.no/artikler.php?id=7">kritisk</a></div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-40237132684478560562010-08-28T10:39:00.002+02:002010-08-28T10:41:23.708+02:00Aktivisering – et nyttig tiltak i behandling av atferdsproblemer?<a href="http://1.bp.blogspot.com/_IzlriAtJnWI/THjLjyRPaVI/AAAAAAAAAEc/4lMjhw0UT30/s1600/catbeg.jpg"><img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 159px; FLOAT: left; HEIGHT: 200px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5510377959737747794" border="0" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_IzlriAtJnWI/THjLjyRPaVI/AAAAAAAAAEc/4lMjhw0UT30/s200/catbeg.jpg" /></a> Flere hundeeiere som kommer på konsultasjon har fått råd av andre om å aktivisere hunden mer for å løse hundens atferdsproblem. De har gått mer tur, syklet med hunden, trent lydighet, begynt å trene agility, lært hunden triks osv. Det har vært aktiviteter som hunden og hundeeier vanligvis setter stor pris på. Men hvor nyttig er slike tiltak mot atferdsproblemer?<br /><br />Hos mennesker er det godt dokumentert at fysisk aktivitet kan ha god effekt ved milde til moderate former for depresjon og ved kronisk tretthetssyndrom. Her er fysisk aktivitet et alternativ til de tradisjonelle behandlingsformer. Det kan og være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Dette er derimot ikke dokumentert hos hunder. Men vi skal ikke se bort fra at det kan ha noe effekt.<br /><br />Gjennomsnittshunder vi treffer på atferdskonsultasjon er ute på tur i ca 2 timer pr dag, men det er også årstidsvariasjoner og variasjoner mht været. Det vil si at hunder er mindre ute på tur om vinteren og når det er dårlig vær. Aktiviteten hunden får på tur vil også variere med om det er båndtvangstid eller om hunden i det hele tatt kan være løs. En hund som oftere er løs vil være mer fysisk aktiv enn en hund som går på tur i bånd.<br /><br />Det er dokumentert at hunder som er med på en eller annen form for hundesport har færre atferdsproblemer enn hunder som ikke er med på hundesport. Kommer det av at hunden er i aktivitet, eller kommer det av at hundeeier styrer atferd, lærer å trene hund og at hunden er bedre sosialisert og miljøtrent? Jeg vil tro hundeeiers styring av atferd, kunnskaper om hundetrening og at hunden blir bedre sosialisert og miljøtrent er viktigst.<br /><br />Hva slags effekt mental aktivisering har på hunden kommer ann på utgangspunktet. Om hunden er lite aktivisert, kjeder seg, vil mental aktivisering sikkert ha gunstig effekt. Men om hunden er normalt aktivisert er det ikke sikkert at økt aktivisering er et særlig effektivt tiltak på atferdsproblemet.<br /><br />Om man har en hund som f.eks er redd for lyder, hunder, fremmede mennesker eller å kjøre bil – da vil aktivisering alene ikke gjøre hunden mindre redd. Men aktivisering vil muligens gjøre hundens prognose bedre da alle de andre tiltakene muligens vil virke mer effektivt på hunden.<br />Til sammenlikning; vil du bli kvitt tanlegeskrekken ved å begynne å jogge eller begynne å løse kryssord? Tror ikke jogging er løsningen, men jogging vil gjøre at de andre behandlingstiltakene kan ha bedre effekt.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-48161861197501757122010-03-31T11:18:00.003+02:002010-03-31T11:19:06.673+02:00Gå først ut av døren, spise først og sove i sengen - har det noe å si?<span style="font-family:arial;">Mange hevder at for å være leder må man gå først ut av døren, spise før hunden og hunden skal ikke få sove i sengen.<br />Det er kun gjort en undersøkelse for å finne ut effekten av disse tiltakene. Man så at det var ikke noen forskjell i lydighet og forekomst av atferdsproblemer hos de hundene som må gå ut og spise sist og de som ikke får sove i sengen i forhold til kontrollgruppen.<br /><br />Å gjennomføre disse tiltakene som er nevnt over kan i større grad handle om praktiske ting.<br />Jeg synes det er greit å vite hva som er på utsiden av ytterdøren før hunden går ut. Man vet aldri om det er en katt, eller en person der som er redd hunder eller annet<br /><br />Å spise først eller sist, skal hunden min må middagsrester så må den vente til slutt for først da ser vi hvor mye som er igjen.<br /><br />Og om hunden skal få sove i sengen eller ikke, det er i stor grad en smakssak.<br /><br />Men en ting som blir litt annerledes. Har hunden atferdsproblemer som er knyttet til en av disse tre tingene, da må man selvfølgelig se på rutiner og gjøre ting litt annerledes. </span>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-39928790557268202582010-03-31T11:16:00.002+02:002010-03-31T11:18:14.400+02:00Hva er det med eier og hund som gjør at noen belønner og andre straffer?<span style="font-family:arial;">Eiers atferd sammen med hunden, f.eks. treningsmetoder og aktiviteter de gjør sammen, er ansett som veldig viktig for hundens atferd. Men det er ikke gjort noen studier som har sett på hvordan eiers atferd er avhengig av eiers karakteristikk og hundens karakteristikk.<br />Målet med studiet var å identifisere egenskaper med eier og hund som kunne si noe om eiers atferd og å avdekke om det er noen sammenheng mellom ulike typer atferd hos eier. De intervjuet 1345 hundeeiere i denne undersøkelsen.<br /><br />Om eier anser seg selv som "gentle" og var eldre, var det mindre sannsynlighet for at hundeeier bruker positiv straff ovenfor hunden.<br />Om eier anså hunden til å være vill og ustyrlig i løpet av de første 4 ukene de hadde den, eller at eier følte seg veldig bundet av hunden - da var det en større sannsynlighet for at hundeeier bruke positiv straff.<br /><br />Belønning var oftest brukt om hundeeier var yngre og om hunden var ung, og at de deltok på kurs for å tilegne seg informasjon om hundetrening. I tillegg var ofte bruk av belønning assosiert med at de trente ofte og lekte ofte.<br />Hundeeiere som ofte trente og lekte med hunden sin hadde lettere for å være konsekvent sammen med hunden. Hundeeiere som ofte deltok i sosiale aktiviteter hvor hunden ikke deltok, var oftere inkonsekvente.<br /><br />Eiers atferd så ut til å være avhengig av både hunden og eierens egenskaper.<br /><br />Referanse:<br /></span><a href="http://www.journalvetbehavior.com/article/S1558-7878(09)00289-5/abstract"><span style="font-family:arial;">Christine Arhant, Angela Bartels, Hermann Bubna-Littitz, Josef Troxler (2010) Owner behavior and its relationships with characteristics of the owner and the dog. Journal of Veterinary Behavior: Clinical Applications and Research. Volume 5, Issue 1, Pages 1-66 (January-February 2010) </span></a>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-70980417976913592010-03-31T11:15:00.002+02:002010-03-31T11:16:37.856+02:00Atferdsproblemer hos hunder som er omplassert<span style="font-family:arial;">Dette studiet så på forekomsten av atferdsproblemer 4 uker etter at de var omplassert fra et "shelter" i Irland.<br />546 hundeeiere ble intervjuet. 68,3 % av hundeeierne fortalte at hunden hadde atferdsproblemer, hvor det vanligste var fryktreaksjoner. Av disse hundeeierne hadde 89,7 % returnert hunden til organisasjonen fordi hunden hadde uønsket atferd.<br />Hannhunder viste mer uakseptabel atferd enn tisper, spesielt aggresjon mellom hunder, seksuelt motiverte atferder og at de rømte.<br /><br />Valper hadde sjeldnere atferdsproblemer sammenliknet med unghunder og voksne. Dette gjaldt spesielt fryktatferd og seksuelt motiverte atferder.<br />Unghunder hadde et høyere aktivitetsnivå og bjeffet mer enn valper og voksne hunder. Og de voksne hundene hadde oftere aggresjon mot andre hunder.<br />Disse funnene indikerer at hunder en får fra omplasseringsorganisasjoner ofte utvikler atferdsproblemer som fører til at de blir returnert.<br />For å hjelpe på denne situasjonen er det viktig at både organisasjonen som driver med omplassering og de som ønsker seg en omplasseringshund er klar over at det er mulig å behandle hunder med atferdsproblemer ved å sette inn atferdsmodifiserende tiltak både før og etter omplassering og at man har realistiske forventninger til omplasseringshunder.<br /><br />Referanse:<br /><a href="http://www.appliedanimalbehaviour.com/article/S0168-1591(00)00118-0/abstract">Deborah L Wells, Peter G Hepper (2000) Prevalence of behaviour problems reported by owners of dogs purchased from an animal rescue shelter. Volume 69, Issue 1, Pages 55-65 (August 2000) </a></span>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-71248246542297298802010-03-31T11:13:00.007+02:002010-03-31T11:15:32.634+02:00Atferd hos små hunder kontra store hunder<span style="font-family:arial;">Eiers atferd er ansett som en mulig årsak bak uønsket atferd slik som ulydighet eller et høyt aktivitetsnivå hos små hunder.<br />Målet med studiet var å undersøke om eiers atferd slik som treningsmetoder, forutsigbar atferd fra eiers side og engasjement i aktiviteter sammen med hunden varierte hos eiere med små hunder (<20kg)>20 kg). Og om det var noen assosiasjon mellom hundeeiers atferd og hundens atferd hos små og store hunder. De fikk inn data fra 1276 hundeeiere.<br /><br />Resultatene viste at små hunder var mindre lydige, mer aggressive, mer engstelige og redde.<br />Hundeeiere av små hunder var mer ukonsekvente sammen med hunden, trente og lekte mindre enn eiere av store hunder.<br />Mer konsekvent eieratferd og et engasjement i trening og lek hadde en klar korrelasjon med bedre lydighet hos små hunder.<br />Man fant ingen markant forskjell i treningsmetoder hos eiere av små og store hunder. Men eiere av små hunder straffet hundene bitte litt sjeldnere enn de med store hunder.<br />Hos både store og små hunder var en økt bruk av straff assosiert med økt forekomst av aggresjon og et høyt aktivitetsnivå.<br /><br />Konklusjonen var at hundeeiere av små hunder kunne øke lydigheten hos hunden ved å være mer konsekvent samt å engasjere seg og hunden mer i trening og lek. Atferdsproblemer kunne bli redusert ved å unngå å straffe og dermed forsterte problemer som er relatert til frykt og fryktaggresjon.<br /><br />Referanse:<br /><a href="http://www.appliedanimalbehaviour.com/article/S0168-1591(10)00026-2/abstract">Christine Arhanta, Hermann Bubna-Littitzb, Angela Bartelsc, Andreas Futschikd, Josef Troxlera (2010) Behaviour of smaller and larger dogs: Effects of training methods, inconsistency of owner behaviour and level of engagement in activities with the dog. Volume 123, Issue 3, Pages 131-142 (March 2010) </a><br /></span>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-50035364092183297482010-03-31T11:13:00.004+02:002010-03-31T11:13:45.579+02:00Basisgangen i behandling av atferdsproblemer hos hund<span style="font-family:arial;">Når man skal behandle atferdsproblemer hos hund er det vanligvis noen viktige ting vi gjør parallelt.<br /><br />For det første må vi forhindre at atferdsproblemet oppstår. For hver gang hunden blir redd, aggressiv, engstelig m.m. så vil problemet forsterkes. Derfor er forhindring eller å unngå ulike situasjoner viktig.<br /><br />Så må vi sette inn tiltak som tar vare på sikkerheten til folk og hunder, og vi må også ta hensynet til velferden til alle parter.<br /><br />Og så trener vi på selve atferdsproblemet. Her kan det hende vi må endre på relasjonen mellom hund og eier, vi må kanskje innføre noen nye vaner og regler og vi skal også trene hunden slik at den er mindre engstelig, mindre redd, eller mindre aggressiv. </span>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-6629134902330871512010-03-31T11:11:00.001+02:002010-03-31T11:12:54.606+02:00Hva påvirker prognosene til hunder med atferdsproblemer?<p><span style="font-family:arial;">Hvor bra en hund vil bli gjennom behandlingen av et atferdsproblem vil alltid variere mellom hunder. Under er det listet opp noen faktorer som påvirker til god og dårlig prognose. Hunder vil vanligvis ha noen faktorer som tyder på god prognose og noen som tyder på dårlig prognose.<br />Faktorer som påvirker til god prognose:<br /><br />Kort varighet<br />Atferdsproblemet kan enkelt og greit diagnostiseres<br />Alle stimuli kan lett identifiseres og kontrolleres<br />Mildt problem med kort varighet<br />Atferden er lite farlig<br />Liten grad av opphisselse, det er lett å få hundens oppmerksomhet<br />Lav motivasjon bak atferden<br />Lært atferdsproblem<br />Et enkelt problem<br />Historisk sett en god prognose for dette atferdsproblemet<br />Motivasjonen og mulighet hos familien til å trene er høy. Familien kommuniserer godt innad<br />God forståelse for og mulighet til å trene hunden<br /><br /><br />Faktorer som påvirker til dårlig prognose:<br /><br />Atferdsproblemet eller bakenforliggende årsaken er lite forstått<br />Vanskelig å finne, kontrollere og fjerne utløsende stimuli<br />Omfattende og komplisert atferdsproblem med lang varighet.<br />Atferden er farlig<br />Høy grad av intensitet og alvorlighetsgrad<br />Hunden har uhemmet atferd og gjort stor skade<br />Høy grad av opphisselse, vanskelig å få hundens oppmerksomhet<br />Høy og uforutsigbar frekvens<br />Sterkt arvelige faktorer, atferdene er godt kjent hos arten, hos rasen eller linjen<br />Komplekst og flere atferdsproblem sammen<br />Denne typen atferdsproblem responderer dårlig til vanlige tiltak<br />Kompleks familiesituasjon, familiemedlemmene kommuniserer dårlig med hverandre<br />Hundeeier klarer ikke å generalisere forebyggende og behandlende teknikker til liknende situasjoner<br />Atferdsmodifiserende teknikker har vært forsøkt uten resultat<br />Hundeeier kan ikke forstå selve atferdsproblemet og prinsippene for behandlingen<br />Hundeeier har vanskelig eller er lite villig til å behandle hunden<br />Familien ønsker egentlig å omplassere eller avlive hunden<br />Hundeeier har svake bånd til hunden </span></p>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-71594838916497845572010-03-31T11:08:00.004+02:002010-03-31T11:11:29.393+02:00Er det en sammenheng mellom nivå av serotonin og stresshormoner hos aggressive hunder og ikke-aggressive hunder?<span style="font-family:arial;">Aggresjon ovenfor mennesker er et stort problem og i bl.a. England er det det vanligst atferdsproblemet hundeeiere søker råd for.<br />For å forbedre både diagnostiseringen og behandlingen av denne type atferdsproblem er det viktig å se på biologien bak problemet.<br />Det <a href="http://www.facebook.com/note_redirect.php?note_id=10150163565850080&h=642e752561a9fd72a48ca149020471fa&url=http%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSerotonin">serotonergiske systemet </a>og <a href="http://www.facebook.com/note_redirect.php?note_id=10150163565850080&h=e8f6b4e5ad425e2f5e93fa4b4148e2c9&url=http%3A%2F%2Fen.wikipedia.org%2Fwiki%2FHypothalamic-pituitary-adrenal_axis">HPA aksen </a>ser ut til å spille en viktig rolle for å kontrollere aggresjon.<br />Det ble gjennomført en studie hvor de så på 80 aggressiv hunder og 19 hunder som ikke var aggressive.<br />Det ble tatt blodprøver av hundene og analysert for serum serotonin, plasma kortisol og <a href="http://www.facebook.com/note_redirect.php?note_id=10150163565850080&h=da844e6917df48691ebe62e2883e4068&url=http%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FDehydroepiandrosteron">dehydroepiandrosteron (DHEA). </a><br />Aggressive hunder hadde signifikant lavere nivå av serotonin i forhold til de ikke aggressive.<br />De laveste konsentrasjonene av serotonin fant man hos de hundene som hadde defensive former for aggresjon.<br />Aggressive hunder hadde et signifikant høyere nivå av kortisol i forhold til de ikke aggressiv.<br />Hannhunder hadde et signifikant høyere nivå av DHEA enn tispene.<br />Studiet viste at hunder som er aggressive er forskjellig fra ikke aggressive hunder i aktiviteten i det serotonergiske systemet og HPA aksen.<br /><br />Referanse:<br /></span><a href="http://www.facebook.com/note_redirect.php?note_id=10150163565850080&h=881c1669fca83eda0cbdab81d08e60c9&url=http%3A%2F%2Fwww.appliedanimalbehaviour.com%2Farticle%2FS0168-1591%2810%2900032-8%2Fabstract"><span style="font-family:arial;">Belén Rosadoa, Sylvia García-Belenguera, Marta Leónb, Gema Chacóna, Ainara Villegasa, Jorge Palacioa (2010) Blood concentrations of serotonin, cortisol and dehydroepiandrosterone in aggressive dogs. Volume 123, Issue 3, Pages 124-130 (March 2010) </span></a>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-74631859546259986492010-03-31T11:00:00.003+02:002010-03-31T11:07:54.358+02:00Hypotyriodisme og atferdsproblemer<span style="font-family:arial;">I humanmedisin har man sett en rekke atferdssymptomer hos pasienter med hypotyriodisme.<br />I tidlige stadier av sykdommen har man sett redusert kognitiv funksjon og konsentrasjon sammen med redusert korttidsminne. Dette kan lett forveksles med ADHD. Visuelle og auditive hallusinasjoner kan bli forvekslet med schizofreni og psykoser. Frykt reaksjoner som varierer fra mild angst til paranoia, humørsvingninger og aggresjoner. Alt dette har altså blitt rapportert hos mennesker med hypotyriodisme.<br />Det har også blitt observert de samme symptomene ved atferdsproblemer hos hunder. Spesielt hos de hundene som enda ikke har utviklet de mer tradisjonelle hud, pels og metabolske symptomene på sykdommen.<br /><br />Det er viktig å sjekke T4 og TSH hos hunder med atferdsproblemer - har hunden for lav produksjon av tyroksin, vil ikke atferdmodifiserende behandling ha stor effekt alene.<br /><br /></span><a href="http://www.animalfriend.co.uk/PDF/THYROID%20AND%20BEHAVIOUR%20BY%20JEAN%20DODDS.pdf"><span style="font-family:arial;">Du kan lese mer om dette her</span></a><span style="font-family:arial;"> </span>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-324416156056166597.post-71453790895015562722010-01-15T18:21:00.002+01:002010-01-15T18:25:55.615+01:00Er det forskjelllig å trene en hund med atferdsproblemer enn å trene en hund som skal lære nye ferdigheter?<a href="http://1.bp.blogspot.com/_IzlriAtJnWI/S1Ck2wcPPoI/AAAAAAAAAEU/5-2a7rWj6t4/s1600-h/iStock_000004351222Medium.jpg"><img style="MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 200px; FLOAT: right; HEIGHT: 147px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5427018811604680322" border="0" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_IzlriAtJnWI/S1Ck2wcPPoI/AAAAAAAAAEU/5-2a7rWj6t4/s200/iStock_000004351222Medium.jpg" /></a><br /><div><span style="font-family:arial;">I mange diskusjoner om treningsmetode skriver flere at det er stor forskjell på å trene hunder med atferdsproblemer og det å trene hunder som skal lære nye ferdigheter slik som f.eks lydighetsøvelser. Derfor legitimeres ofte bruk av sterke ubehag i trening av hunder med atferdsproblemer.<br /><br />Innen læringsteorien har vi bl.a. to grunnleggende læringsprinsipper. Det ene handler om straff og belønning (operant betinging), og det andre handler om assosiasjon (klassisk betinging). Begge deler skjer samtidig, men de er begge ulikt fremtredene og kan påvirke hunden forskjellig avhengig av bl.a. situasjon, læringshistorie og grad av følelser som er involvert.<br /><br />Vi vet alle at straff virker på atferd, men det er en del som ligger til grunn for at det skal virke.<br /><br />· Timing Skal straff virke må den komme i det atferden er i ferd med å starte. En annen ting med timing er at straffen også må opphøre til rett tid. I det hunden av avbrutt atferden.<br /><br />· Styrke Styrken på straffen må overgå motivasjonen til hunden. Eller hunden må oppleve straffen som sterkere enn motivasjonen. Mange er redd for å straffe for hardt, derfor øker de styrken på straffen gradvis i håp om at den vil bli sterk nok. Faren er at hunden kan venne seg til det.<br /><br />· Kontroll Atferden må være under hundens kontroll. Hunder med sterke følelsesmessige reaksjoner har liten kontroll på sin atferd. Akkurat som et menneske som er redd for eksempel slanger har liten kontroll, og vil ha vanskelig å holde en slange i armene. For at hunden skal lære konsekvensene med sin atferd må hunden ha såpass kontroll over atferden at den kan avbryte den når straffen kommer. Har ikke hunden kontroll fordi den er redd, sint, blir holdt fast eller for eksempel kaster opp – da vil straff ha liten eller ingen ønsket effekt.<br /><br />· Nyhet Straffen bør være en nyhet og det bør også atferden. Jo lenger atferden har vedvart, jo mer motivert vil hunden være. Har du straffet flere ganger tidligere uten hell, da vil du med liten sannsynlighet lykkes.<br /><br />· Hvem straffer Hunden bør ikke forstå hvem det er som straffer, eller helst ikke assosiere straffen med et menneske. Da kan hunden være veldig ”grei” når denne personen er tilstede, men gjøre som før når denne personen er borte. Dette fungerer akkurat på samme måte når du kjører pent og forsiktig forbi fotoboksene.<br /><br />· Hunden oppfatter straffen som en straff Den straffen du bruker må oppfattes som straff av hunden. Om du kaster 10 liter vann i hodet på en labrador, kan det hende at den bare synes det er morsomt, men en annen hund vil synes det er skikkelig ille.<br /><br />Når du skal lære hunden en ny ferdighet da har den kontroll på sin atferd og det er relevant å tenke straff/belønning. Hunder med atferdsproblemer har sterke følelsesmessige reaksjoner, og liten kontroll på egen atferd. Det kan være at den reagerer på mennesker, andre hunder, lyder osv med for eksempel frykt, aggresjon og angst. Disse følelsesmessige reaksjonene har hunden liten kontroll på og samtidig er den veldig stresset. Jo større grad av stress/arousal jo mindre vil hunden lære. Dette er sikkert noe du også kjenner igjen hos deg selv.<br /><br />For å trene en hund som f.eks er redd eller aggressiv, da er første bud å få ned hundens stress/arousal. Dette kan gjøres enkelt ved å bruke avstand. Treningen starter på så stor avstand at hunden forholder seg rolig og er mottakelig for læring.<br /><br />Assosiasjon<br /><br />Læring ved assosiasjon involverer følelser og reflekser. Tenk deg selv om du er alene hjemme en sen høstkveld. Telefonen ringer og det er en ekkel person som ringer og skremmer deg. Personen ringer igjen flere ganger og du blir redd. Vil ikke det føre til at du får en klump i magen vare ved lyden av telefonen? Da har du dannet en assosiasjon til lyden av telefonen og denne læringen påvirker følelser. Men om situasjonen er slik at du nylig har fått deg kjæreste og han/hun ringer titt og ofte, vil ikke du få en god følelse når telefonen ringer?<br /><br />Akkurat slik er det for hunden i ulike situasjoner i møte med de skumle tingene hunden reagerer på. Ting som skjer i tilknytning til møte med den skumle hunder eller mennesket, vil ytterligere forsterke eller svekke den følelsen hunden har i møtet. Dette kan være et stramt bånd, nøkk i båndet, sitronsprut osv. Alle ubehag vil gjøre at den dårlige assosiasjonen til det skumle blir sterkere og alt hyggelig som skjer vil gjøre at assosiasjonen til det skumle vris til å bli en hyggelig assosiasjon.<br /><br />Argumentet som ofte kommer i diskusjoner på nettet som forsvarer bruk av straff/ubehag hos hund er at fordi hunden har så voldsom reaksjon så må man bruke straff/ubehag.<br /><br />Mitt argument er motsatt, hos hunder med sterke følelsesmessige reaksjoner så er de så stresset at det er vanskelig å nå inn med straff og belønning. Gjør man noe ubehagelig i møte med det skumle – blir det bare skumlere.<br /><br />Hovedprinsippene er:<br /><br />1. Bruk avstand slik at hunden er såpass rolig at den er mottakelig for læring<br /><br />2. Bruk belønningsbasert trening </span></div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/09570935532550046852noreply@blogger.com1