Onsdag 16. november 2011 arrangert studentene på veterinærhøgskolen en debatt. Debattens tema var: Veterinærens rolle innen hundeavl.
Dette synets jeg var et veldig godt initiativ og jeg var veldig
godt fornøyd med hele kvelden. Arrangørene gjorde en kjempejobb.
Men etter et slikt arrangement er det viktig å ikke glemme
temaet. Det er viktig å holde poteten varm, fortsette debatten og komme i gang
med konstruktive tiltak. Og det er også viktig å faktisk gjøre de tingene man
lover under en slik debatt.
Det ble etterlyst mer kunnskap og åpenhet om forekomsten av
ulike arvelige lidelser hos hunder og deres levealder. Dette er noe Agria har
relativt grei oversikt over og de ville mer enn gjerne dele dette med NKK. Kristin
Prestrud sa at de gjerne ville ha dette materialet. Da kunne de gi hundeeierne
denne viktige informasjonen slik at det var lettere å velge rase og ha
realistiske forventninger.
Det ble fra andre også påpekt at det fantes et
diagnoseregister, men at veterinærene ikke var særlig flinke til å bruke dette.
Å bruke et slikt diagnoseregister er viktig for å få god oversikt. Kunnskap om forekomsten
av ulike diagnoser og levealder hos hunder og de ulike rasene er viktig (sammen
med kjennskap til arvbarheten) for å kunne sette inn rett tiltak i
avlsarbeidet.
Jeg må egentlig si at jeg ble litt overrasket over at bruk
av diagnoseregisteret ikke var særlig utbredt blant veterinærene. Og det er
rart at forsikringsbransjen (Agria m.m.) har betydelig bedre oversikt over
helsetilstanden til hundene våre enn det veterinærstanden og NKK har.
Helseregister
Burde kanskje det være en offentlig oppgave (NVH) å ha et
sentralt helseregister som alle journalprogrammene til veterinærene er koblet
opp mot? Et register som kan brukes til forskning og i avlsarbeidet.
Ettersom den vanligste årsaken til avlivning av hunder er atferdsproblemer, er det veldig viktig å ta hensyn til atferd i avlsarbeidet. Vi vet det er store variasjoner i forekomst av atferdsproblemer hos ulike raser, og det er også avdekket gener som er med på å kode for ulike atferdsproblemer. Det er synd det så å si ikke gjøres noen kartlegging av forekomst av atferdsproblemer hos ulike raser.
Enkelte raseklubber krever at hunder er mentaltestet el. før
de godkjennes brukt i avl. Disse testene er i utgangspunktet designet for å
avgjøre om en hund er en egnet tjenestehund for politiet/militæret, og sier
lite om hvordan hunden er egnet som en familiehund. Om atferd skal vektlegges i
avlsarbeidet, bør det brukes eller designes en test egnet til formålet, spesielt
for familiehunder.
Jeg synes det er viktig
å ta hensyn til dyrevelferdslovens krav om kompetanse og avl. Loven sier at en ”… skal ha kompetanse til den aktiviteten man utfører”. Og § 25 som sier at ” Avl skal fremme
egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse”.
Og hvis oppdretter følger disse kravene så kan vedkommende
være berettiget å bruke et kvalitetsstempel/logo. Denne bør fornyet jevnlig, f.
eks hvert 5. år. Dette kvalitetssikringssystemet bør markedsføres godt slik at
valpekjøper lett finner de dyktigste oppdretterne. Et slikt system bør være
frivillig, men fordelen med systemet bør være så stor at det er attraktivt å
kvalitetssikre seg.
Praktiske utfordringer
Å være selektiv i avlsarbeidet når vi har å gjøre med små
populasjoner, vil være en utfordring mht innavlsproblematikk. Det gunstigste
hadde vært å ha færre raser i vårt lille land. Men i praksis er det vanskelig
da vi mennesker tiltrekkes av kuriositeter, og vil gjerne ha noe spesielt som
få andre har.
Og hva gjør vi med raser som har store velferdsproblemer
bare ved å eksistere slik de er i dag? Kan vi forby enkelte raser her i landet
fordi de har store velferdsproblemer pga overtyping, arvelige lidelser eller
atferdsproblemer?
Veien videre
Jeg synes god kartlegging som et godt avlsarbeid kan baseres
på er viktig for dyrevelferd. Samtidig må en gjøre valpekjøpere i stand til å
velge riktig rase med relevant og riktig informasjon, og de må gjøres i stand
til å velge dyktige oppdrettere.
- Diagnoseregister må tas i bruk (som inkluderer atferd)
- Opprette et sentralt helseregister for hunder (som inkluderer atferd)
- Finne en måte å evaluere hunders atferd på som kan brukes i avlsarbeidet. C-BARQ kan være et alternativ
- Kartlegge utbredelsen av ulike arvelige lidelser hos hund
- Beregne arvbarheten til ulike lidelser og atferdsproblemer
Mitt håp er at NKK, Veterinærhøgskolen, UMB, Forskningsrådet,
Veterinærinstituttet, Mattilsynet osv tar dette på alvor og gjør noe med de
utfordringene som er.
Relevant informasjon
- Uttalelse om hundehold – Rådet for Dyreetikk
- Hundeavl , en etisk vurdering - Rådet for Dyreetikk
Fra utlandet
- En oversikt over arvelige lidelser hos de ulike rasene – Fra Univeristetet i Sidney. Husk å ta hensyn til at disse hundene er fra en annen populasjon og dette sannsynligvis ikke er like gyldig her hos oss.