lørdag 28. august 2010

Aktivisering – et nyttig tiltak i behandling av atferdsproblemer?

Flere hundeeiere som kommer på konsultasjon har fått råd av andre om å aktivisere hunden mer for å løse hundens atferdsproblem. De har gått mer tur, syklet med hunden, trent lydighet, begynt å trene agility, lært hunden triks osv. Det har vært aktiviteter som hunden og hundeeier vanligvis setter stor pris på. Men hvor nyttig er slike tiltak mot atferdsproblemer?

Hos mennesker er det godt dokumentert at fysisk aktivitet kan ha god effekt ved milde til moderate former for depresjon og ved kronisk tretthetssyndrom. Her er fysisk aktivitet et alternativ til de tradisjonelle behandlingsformer. Det kan og være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Dette er derimot ikke dokumentert hos hunder. Men vi skal ikke se bort fra at det kan ha noe effekt.

Gjennomsnittshunder vi treffer på atferdskonsultasjon er ute på tur i ca 2 timer pr dag, men det er også årstidsvariasjoner og variasjoner mht været. Det vil si at hunder er mindre ute på tur om vinteren og når det er dårlig vær. Aktiviteten hunden får på tur vil også variere med om det er båndtvangstid eller om hunden i det hele tatt kan være løs. En hund som oftere er løs vil være mer fysisk aktiv enn en hund som går på tur i bånd.

Det er dokumentert at hunder som er med på en eller annen form for hundesport har færre atferdsproblemer enn hunder som ikke er med på hundesport. Kommer det av at hunden er i aktivitet, eller kommer det av at hundeeier styrer atferd, lærer å trene hund og at hunden er bedre sosialisert og miljøtrent? Jeg vil tro hundeeiers styring av atferd, kunnskaper om hundetrening og at hunden blir bedre sosialisert og miljøtrent er viktigst.

Hva slags effekt mental aktivisering har på hunden kommer ann på utgangspunktet. Om hunden er lite aktivisert, kjeder seg, vil mental aktivisering sikkert ha gunstig effekt. Men om hunden er normalt aktivisert er det ikke sikkert at økt aktivisering er et særlig effektivt tiltak på atferdsproblemet.

Om man har en hund som f.eks er redd for lyder, hunder, fremmede mennesker eller å kjøre bil – da vil aktivisering alene ikke gjøre hunden mindre redd. Men aktivisering vil muligens gjøre hundens prognose bedre da alle de andre tiltakene muligens vil virke mer effektivt på hunden.
Til sammenlikning; vil du bli kvitt tanlegeskrekken ved å begynne å jogge eller begynne å løse kryssord? Tror ikke jogging er løsningen, men jogging vil gjøre at de andre behandlingstiltakene kan ha bedre effekt.

onsdag 31. mars 2010

Gå først ut av døren, spise først og sove i sengen - har det noe å si?

Mange hevder at for å være leder må man gå først ut av døren, spise før hunden og hunden skal ikke få sove i sengen.
Det er kun gjort en undersøkelse for å finne ut effekten av disse tiltakene. Man så at det var ikke noen forskjell i lydighet og forekomst av atferdsproblemer hos de hundene som må gå ut og spise sist og de som ikke får sove i sengen i forhold til kontrollgruppen.

Å gjennomføre disse tiltakene som er nevnt over kan i større grad handle om praktiske ting.
Jeg synes det er greit å vite hva som er på utsiden av ytterdøren før hunden går ut. Man vet aldri om det er en katt, eller en person der som er redd hunder eller annet

Å spise først eller sist, skal hunden min må middagsrester så må den vente til slutt for først da ser vi hvor mye som er igjen.

Og om hunden skal få sove i sengen eller ikke, det er i stor grad en smakssak.

Men en ting som blir litt annerledes. Har hunden atferdsproblemer som er knyttet til en av disse tre tingene, da må man selvfølgelig se på rutiner og gjøre ting litt annerledes.

Hva er det med eier og hund som gjør at noen belønner og andre straffer?

Eiers atferd sammen med hunden, f.eks. treningsmetoder og aktiviteter de gjør sammen, er ansett som veldig viktig for hundens atferd. Men det er ikke gjort noen studier som har sett på hvordan eiers atferd er avhengig av eiers karakteristikk og hundens karakteristikk.
Målet med studiet var å identifisere egenskaper med eier og hund som kunne si noe om eiers atferd og å avdekke om det er noen sammenheng mellom ulike typer atferd hos eier. De intervjuet 1345 hundeeiere i denne undersøkelsen.

Om eier anser seg selv som "gentle" og var eldre, var det mindre sannsynlighet for at hundeeier bruker positiv straff ovenfor hunden.
Om eier anså hunden til å være vill og ustyrlig i løpet av de første 4 ukene de hadde den, eller at eier følte seg veldig bundet av hunden - da var det en større sannsynlighet for at hundeeier bruke positiv straff.

Belønning var oftest brukt om hundeeier var yngre og om hunden var ung, og at de deltok på kurs for å tilegne seg informasjon om hundetrening. I tillegg var ofte bruk av belønning assosiert med at de trente ofte og lekte ofte.
Hundeeiere som ofte trente og lekte med hunden sin hadde lettere for å være konsekvent sammen med hunden. Hundeeiere som ofte deltok i sosiale aktiviteter hvor hunden ikke deltok, var oftere inkonsekvente.

Eiers atferd så ut til å være avhengig av både hunden og eierens egenskaper.

Referanse:
Christine Arhant, Angela Bartels, Hermann Bubna-Littitz, Josef Troxler (2010) Owner behavior and its relationships with characteristics of the owner and the dog. Journal of Veterinary Behavior: Clinical Applications and Research. Volume 5, Issue 1, Pages 1-66 (January-February 2010)

Atferdsproblemer hos hunder som er omplassert

Dette studiet så på forekomsten av atferdsproblemer 4 uker etter at de var omplassert fra et "shelter" i Irland.
546 hundeeiere ble intervjuet. 68,3 % av hundeeierne fortalte at hunden hadde atferdsproblemer, hvor det vanligste var fryktreaksjoner. Av disse hundeeierne hadde 89,7 % returnert hunden til organisasjonen fordi hunden hadde uønsket atferd.
Hannhunder viste mer uakseptabel atferd enn tisper, spesielt aggresjon mellom hunder, seksuelt motiverte atferder og at de rømte.

Valper hadde sjeldnere atferdsproblemer sammenliknet med unghunder og voksne. Dette gjaldt spesielt fryktatferd og seksuelt motiverte atferder.
Unghunder hadde et høyere aktivitetsnivå og bjeffet mer enn valper og voksne hunder. Og de voksne hundene hadde oftere aggresjon mot andre hunder.
Disse funnene indikerer at hunder en får fra omplasseringsorganisasjoner ofte utvikler atferdsproblemer som fører til at de blir returnert.
For å hjelpe på denne situasjonen er det viktig at både organisasjonen som driver med omplassering og de som ønsker seg en omplasseringshund er klar over at det er mulig å behandle hunder med atferdsproblemer ved å sette inn atferdsmodifiserende tiltak både før og etter omplassering og at man har realistiske forventninger til omplasseringshunder.

Referanse:
Deborah L Wells, Peter G Hepper (2000) Prevalence of behaviour problems reported by owners of dogs purchased from an animal rescue shelter. Volume 69, Issue 1, Pages 55-65 (August 2000)

Atferd hos små hunder kontra store hunder

Eiers atferd er ansett som en mulig årsak bak uønsket atferd slik som ulydighet eller et høyt aktivitetsnivå hos små hunder.
Målet med studiet var å undersøke om eiers atferd slik som treningsmetoder, forutsigbar atferd fra eiers side og engasjement i aktiviteter sammen med hunden varierte hos eiere med små hunder (<20kg)>20 kg). Og om det var noen assosiasjon mellom hundeeiers atferd og hundens atferd hos små og store hunder. De fikk inn data fra 1276 hundeeiere.

Resultatene viste at små hunder var mindre lydige, mer aggressive, mer engstelige og redde.
Hundeeiere av små hunder var mer ukonsekvente sammen med hunden, trente og lekte mindre enn eiere av store hunder.
Mer konsekvent eieratferd og et engasjement i trening og lek hadde en klar korrelasjon med bedre lydighet hos små hunder.
Man fant ingen markant forskjell i treningsmetoder hos eiere av små og store hunder. Men eiere av små hunder straffet hundene bitte litt sjeldnere enn de med store hunder.
Hos både store og små hunder var en økt bruk av straff assosiert med økt forekomst av aggresjon og et høyt aktivitetsnivå.

Konklusjonen var at hundeeiere av små hunder kunne øke lydigheten hos hunden ved å være mer konsekvent samt å engasjere seg og hunden mer i trening og lek. Atferdsproblemer kunne bli redusert ved å unngå å straffe og dermed forsterte problemer som er relatert til frykt og fryktaggresjon.

Referanse:
Christine Arhanta, Hermann Bubna-Littitzb, Angela Bartelsc, Andreas Futschikd, Josef Troxlera (2010) Behaviour of smaller and larger dogs: Effects of training methods, inconsistency of owner behaviour and level of engagement in activities with the dog. Volume 123, Issue 3, Pages 131-142 (March 2010)

Basisgangen i behandling av atferdsproblemer hos hund

Når man skal behandle atferdsproblemer hos hund er det vanligvis noen viktige ting vi gjør parallelt.

For det første må vi forhindre at atferdsproblemet oppstår. For hver gang hunden blir redd, aggressiv, engstelig m.m. så vil problemet forsterkes. Derfor er forhindring eller å unngå ulike situasjoner viktig.

Så må vi sette inn tiltak som tar vare på sikkerheten til folk og hunder, og vi må også ta hensynet til velferden til alle parter.

Og så trener vi på selve atferdsproblemet. Her kan det hende vi må endre på relasjonen mellom hund og eier, vi må kanskje innføre noen nye vaner og regler og vi skal også trene hunden slik at den er mindre engstelig, mindre redd, eller mindre aggressiv.

Hva påvirker prognosene til hunder med atferdsproblemer?

Hvor bra en hund vil bli gjennom behandlingen av et atferdsproblem vil alltid variere mellom hunder. Under er det listet opp noen faktorer som påvirker til god og dårlig prognose. Hunder vil vanligvis ha noen faktorer som tyder på god prognose og noen som tyder på dårlig prognose.
Faktorer som påvirker til god prognose:

Kort varighet
Atferdsproblemet kan enkelt og greit diagnostiseres
Alle stimuli kan lett identifiseres og kontrolleres
Mildt problem med kort varighet
Atferden er lite farlig
Liten grad av opphisselse, det er lett å få hundens oppmerksomhet
Lav motivasjon bak atferden
Lært atferdsproblem
Et enkelt problem
Historisk sett en god prognose for dette atferdsproblemet
Motivasjonen og mulighet hos familien til å trene er høy. Familien kommuniserer godt innad
God forståelse for og mulighet til å trene hunden


Faktorer som påvirker til dårlig prognose:

Atferdsproblemet eller bakenforliggende årsaken er lite forstått
Vanskelig å finne, kontrollere og fjerne utløsende stimuli
Omfattende og komplisert atferdsproblem med lang varighet.
Atferden er farlig
Høy grad av intensitet og alvorlighetsgrad
Hunden har uhemmet atferd og gjort stor skade
Høy grad av opphisselse, vanskelig å få hundens oppmerksomhet
Høy og uforutsigbar frekvens
Sterkt arvelige faktorer, atferdene er godt kjent hos arten, hos rasen eller linjen
Komplekst og flere atferdsproblem sammen
Denne typen atferdsproblem responderer dårlig til vanlige tiltak
Kompleks familiesituasjon, familiemedlemmene kommuniserer dårlig med hverandre
Hundeeier klarer ikke å generalisere forebyggende og behandlende teknikker til liknende situasjoner
Atferdsmodifiserende teknikker har vært forsøkt uten resultat
Hundeeier kan ikke forstå selve atferdsproblemet og prinsippene for behandlingen
Hundeeier har vanskelig eller er lite villig til å behandle hunden
Familien ønsker egentlig å omplassere eller avlive hunden
Hundeeier har svake bånd til hunden

Er det en sammenheng mellom nivå av serotonin og stresshormoner hos aggressive hunder og ikke-aggressive hunder?

Aggresjon ovenfor mennesker er et stort problem og i bl.a. England er det det vanligst atferdsproblemet hundeeiere søker råd for.
For å forbedre både diagnostiseringen og behandlingen av denne type atferdsproblem er det viktig å se på biologien bak problemet.
Det serotonergiske systemet og HPA aksen ser ut til å spille en viktig rolle for å kontrollere aggresjon.
Det ble gjennomført en studie hvor de så på 80 aggressiv hunder og 19 hunder som ikke var aggressive.
Det ble tatt blodprøver av hundene og analysert for serum serotonin, plasma kortisol og dehydroepiandrosteron (DHEA).
Aggressive hunder hadde signifikant lavere nivå av serotonin i forhold til de ikke aggressive.
De laveste konsentrasjonene av serotonin fant man hos de hundene som hadde defensive former for aggresjon.
Aggressive hunder hadde et signifikant høyere nivå av kortisol i forhold til de ikke aggressiv.
Hannhunder hadde et signifikant høyere nivå av DHEA enn tispene.
Studiet viste at hunder som er aggressive er forskjellig fra ikke aggressive hunder i aktiviteten i det serotonergiske systemet og HPA aksen.

Referanse:
Belén Rosadoa, Sylvia García-Belenguera, Marta Leónb, Gema Chacóna, Ainara Villegasa, Jorge Palacioa (2010) Blood concentrations of serotonin, cortisol and dehydroepiandrosterone in aggressive dogs. Volume 123, Issue 3, Pages 124-130 (March 2010)

Hypotyriodisme og atferdsproblemer

I humanmedisin har man sett en rekke atferdssymptomer hos pasienter med hypotyriodisme.
I tidlige stadier av sykdommen har man sett redusert kognitiv funksjon og konsentrasjon sammen med redusert korttidsminne. Dette kan lett forveksles med ADHD. Visuelle og auditive hallusinasjoner kan bli forvekslet med schizofreni og psykoser. Frykt reaksjoner som varierer fra mild angst til paranoia, humørsvingninger og aggresjoner. Alt dette har altså blitt rapportert hos mennesker med hypotyriodisme.
Det har også blitt observert de samme symptomene ved atferdsproblemer hos hunder. Spesielt hos de hundene som enda ikke har utviklet de mer tradisjonelle hud, pels og metabolske symptomene på sykdommen.

Det er viktig å sjekke T4 og TSH hos hunder med atferdsproblemer - har hunden for lav produksjon av tyroksin, vil ikke atferdmodifiserende behandling ha stor effekt alene.

Du kan lese mer om dette her

fredag 15. januar 2010

Er det forskjelllig å trene en hund med atferdsproblemer enn å trene en hund som skal lære nye ferdigheter?


I mange diskusjoner om treningsmetode skriver flere at det er stor forskjell på å trene hunder med atferdsproblemer og det å trene hunder som skal lære nye ferdigheter slik som f.eks lydighetsøvelser. Derfor legitimeres ofte bruk av sterke ubehag i trening av hunder med atferdsproblemer.

Innen læringsteorien har vi bl.a. to grunnleggende læringsprinsipper. Det ene handler om straff og belønning (operant betinging), og det andre handler om assosiasjon (klassisk betinging). Begge deler skjer samtidig, men de er begge ulikt fremtredene og kan påvirke hunden forskjellig avhengig av bl.a. situasjon, læringshistorie og grad av følelser som er involvert.

Vi vet alle at straff virker på atferd, men det er en del som ligger til grunn for at det skal virke.

· Timing Skal straff virke må den komme i det atferden er i ferd med å starte. En annen ting med timing er at straffen også må opphøre til rett tid. I det hunden av avbrutt atferden.

· Styrke Styrken på straffen må overgå motivasjonen til hunden. Eller hunden må oppleve straffen som sterkere enn motivasjonen. Mange er redd for å straffe for hardt, derfor øker de styrken på straffen gradvis i håp om at den vil bli sterk nok. Faren er at hunden kan venne seg til det.

· Kontroll Atferden må være under hundens kontroll. Hunder med sterke følelsesmessige reaksjoner har liten kontroll på sin atferd. Akkurat som et menneske som er redd for eksempel slanger har liten kontroll, og vil ha vanskelig å holde en slange i armene. For at hunden skal lære konsekvensene med sin atferd må hunden ha såpass kontroll over atferden at den kan avbryte den når straffen kommer. Har ikke hunden kontroll fordi den er redd, sint, blir holdt fast eller for eksempel kaster opp – da vil straff ha liten eller ingen ønsket effekt.

· Nyhet Straffen bør være en nyhet og det bør også atferden. Jo lenger atferden har vedvart, jo mer motivert vil hunden være. Har du straffet flere ganger tidligere uten hell, da vil du med liten sannsynlighet lykkes.

· Hvem straffer Hunden bør ikke forstå hvem det er som straffer, eller helst ikke assosiere straffen med et menneske. Da kan hunden være veldig ”grei” når denne personen er tilstede, men gjøre som før når denne personen er borte. Dette fungerer akkurat på samme måte når du kjører pent og forsiktig forbi fotoboksene.

· Hunden oppfatter straffen som en straff Den straffen du bruker må oppfattes som straff av hunden. Om du kaster 10 liter vann i hodet på en labrador, kan det hende at den bare synes det er morsomt, men en annen hund vil synes det er skikkelig ille.

Når du skal lære hunden en ny ferdighet da har den kontroll på sin atferd og det er relevant å tenke straff/belønning. Hunder med atferdsproblemer har sterke følelsesmessige reaksjoner, og liten kontroll på egen atferd. Det kan være at den reagerer på mennesker, andre hunder, lyder osv med for eksempel frykt, aggresjon og angst. Disse følelsesmessige reaksjonene har hunden liten kontroll på og samtidig er den veldig stresset. Jo større grad av stress/arousal jo mindre vil hunden lære. Dette er sikkert noe du også kjenner igjen hos deg selv.

For å trene en hund som f.eks er redd eller aggressiv, da er første bud å få ned hundens stress/arousal. Dette kan gjøres enkelt ved å bruke avstand. Treningen starter på så stor avstand at hunden forholder seg rolig og er mottakelig for læring.

Assosiasjon

Læring ved assosiasjon involverer følelser og reflekser. Tenk deg selv om du er alene hjemme en sen høstkveld. Telefonen ringer og det er en ekkel person som ringer og skremmer deg. Personen ringer igjen flere ganger og du blir redd. Vil ikke det føre til at du får en klump i magen vare ved lyden av telefonen? Da har du dannet en assosiasjon til lyden av telefonen og denne læringen påvirker følelser. Men om situasjonen er slik at du nylig har fått deg kjæreste og han/hun ringer titt og ofte, vil ikke du få en god følelse når telefonen ringer?

Akkurat slik er det for hunden i ulike situasjoner i møte med de skumle tingene hunden reagerer på. Ting som skjer i tilknytning til møte med den skumle hunder eller mennesket, vil ytterligere forsterke eller svekke den følelsen hunden har i møtet. Dette kan være et stramt bånd, nøkk i båndet, sitronsprut osv. Alle ubehag vil gjøre at den dårlige assosiasjonen til det skumle blir sterkere og alt hyggelig som skjer vil gjøre at assosiasjonen til det skumle vris til å bli en hyggelig assosiasjon.

Argumentet som ofte kommer i diskusjoner på nettet som forsvarer bruk av straff/ubehag hos hund er at fordi hunden har så voldsom reaksjon så må man bruke straff/ubehag.

Mitt argument er motsatt, hos hunder med sterke følelsesmessige reaksjoner så er de så stresset at det er vanskelig å nå inn med straff og belønning. Gjør man noe ubehagelig i møte med det skumle – blir det bare skumlere.

Hovedprinsippene er:

1. Bruk avstand slik at hunden er såpass rolig at den er mottakelig for læring

2. Bruk belønningsbasert trening

mandag 4. januar 2010

Hvorfor er det galt å bruke dominansteori for å forklare atferd hos hunder?

Tidligere ble mye av atferden til hundene forklart veldig enkelt og atferden ble sett på som hierarkisk eller som en sosial struktur. Man trodde at hunder var motivert (eller hadde en intern drift) til å oppnå en høyere status eller rang i forhold til andre hunder eller mennesker, og at dette førte til aggresjon i hundens forsøkt på å oppnå kontroll.
Mange dyktige hundetrenere, atferdskonsulenter og etologer tenkte slik tidligere. Men etter hvert som vi har lært mer gjennom vitenskapelige undersøkelser og vi har fått mer klinisk erfaring, vet vi nå at fundamentet i teorien om dominans var feil. Majoriteten av trenere og atferdskonsulenter har endret syn og også sin praksis.
Vi har en mye bedre forståelse for hvordan hjernen virker og hvordan dyr lærer. Dette har gitt oss muligheten til å utvikle bedre forståelse for hvorfor atferder slik som aggresjon utvikler seg hos hunder.
I denne artikkelen oppsummeres hvorfor dominans ikke lenger betraktes som er brukbar forklaring på atferd hos hunder. Full artikkel finner du i Bradshaw et al. (2009).

Hovedpunkter
Hvor kommer dominansteorien fra?

  • Tidlige studier av ulv i fangenskap mente at det var en rigid sosial struktur som ble vedlikeholdt av aggresjon
  • Disse funnene ble overført til hund ettersom ulven var hundens opphav
  • Denne teorien ble deretter overført til relasjonen mellom hunder og mennesker, og at hunden så sitt forhold til mennesket i relasjon til den relative statusen til hunden

Hva er problemet med denne teorien?

  • Nyere studier av ulver har avdekket at den normal sosial gruppering hos ulver er en samarbeidende familiegruppe som består av foreldre og avkom, hvor det forekommer ytterst lite aggresjon
  • Hunder har forandret seg veldig gjennom domestiseringen og en gruppe ferrale hunder har ikke den samme sosiale struktur som det ulver har.
  • Studier av samhandling mellom hunder viser ikke at de har noe fast hierarkisk forhold til hverandre, men heller en relasjon som er basert på læring.


Hvor kom “dominans teorien” fra?
Det er viktig å legge merke til hvor tanken om dominansteori opprinnelig kom fra, ettersom det vil hjelpe til med å forklare debatten bak bruken av det i dag. Konseptet med dominansteori er historisk vell etablert innenfor etologien – studiet av naturlig atferd hos dyr. Dominans ble brukt til å beskrive relasjoner mellom individer, hvor en av to dyr ble observert å vinne en viktig ressurs i en konkurransesituasjon.


Over tid så man at det å bruke denne teorien på mer komplekse arter ble vanskelig fordi forholdet ikke alltid var konsekvent. Med andre ord, selv om hund A mest sannsynlig vil vinne over en motstander i en konkurranse om en attraktiv ressurs, så kan hund B vinne over en annen. Det har vist seg at hos sosiale arter så er det andre faktorer som ser ut til å være mer influerende på utfallet av konkurransesituasjonen. Utfallet av en konkurransesituasjon om mat kan være påvirket av hvor sulten det enkelte dyret er. Evnen til å gjenkjenne og å lære ulike signaler som kan si noe om hvordan andre hunder kan agere i ulike situasjoner kan også påvirke utfallet av konkurransesituasjonen. Derfor blir Dominans en veldig forenklet modell for å beskrive interaksjonen mellom sosiale arter. Innen etologien er det nå utviklet mer komplekse modeller som brukes for å forklare sosial organisering (for eksempel Van Doorn et al. 2003).



Dominans ble brukt for å beskrive hundeatferd ved å overføre det man hadde observert hos ulv i fangenskap til hund. Disse ulvene var en kunstig sammensatt gruppe som også ikke hadde noen mulighet til å komme seg bort fra de andre (Mech 1999). Resultatet av disse studiene foreslo at det fantes en rigid hierarki hvor spesielle individer som “alfa” hadde prioritet, og at disse vedlikeholdt den sosiale strukturen gjennom å vise aggresjon ovenfor de andre (Zimen 1975).
Ettersom ulven er opphavet til hunden foreslo de som var interessert i hund at liknende sosial struktur måtte finnes hos hund. Og at etableringen av slike grupper var basert på hunden iboende trang til å bli leder, eller alfa i denne gruppen.

Denne forståelsen av hundens atferd ble så vell etablert at den også ble overført til relasjonen mellom menneske og hund, med den ideen om at hunder også anså menneskene som konkurrenter i jakten på sosial status.


Denne forståelsen av hunder har blitt bruk til å forklare atferder som strekker seg fra aggresjon, oppmerksomhetssøkende atferd, ødeleggelse av gjenstander og inventar og til og med ved problemer med å lære hunden innkalling.


Om man tror at atferden til hunden er motivert av å klatre på rangstigen og kontrollere eller dominere eieren sin, så vil dette føre til den konklusjonen at eieren må dominere over hunden for å gjøre noe med problemet.


Denne tolkningen av hundens atferd har en tendens til å motivere for treningsteknikker basert på straff og makt for å ”vise hunden hvem som er sjefen” (f.eks. Kovary 1999).



Men som vi skal se videre i artikkelen vet vi at slik bruk av “dominans teori” for å forklare hundens atferd er basert på vage antakelser, og at det derfor er viktig å evaluere på nytt de teknikkene vi bruker i hundetrening. Det er viktig at de teknikkene vi bruker ikke bare er effektive, men også tar hensyn til hundens velferd.


Ny forståelse for ulevatferd
Nyere forskning som er basert på viltlevende populasjoner av ulv foreslår at gruppen er mer basert på samarbeidende familiegrupper, hvor et ynglende par produserer valper og at andre familiemedlemmer hjelper til med oppfostringen av valpene (Mech and Boitani 2003).
Denne spesielle reproduksjonsstrategien er adaptiv til deres økologiske nisje. Selv om det fører til at færre valper blir født, så investerer de mer i hver valp slik at dere fører til en større sannsynlighet for overlevelse.

Selv om den naturlige sosiale grupperingen hos ulver er basert på samarbeid i familiegruppen hvor det er foreldrene som guider avkommene i utviklingen av sosiale ferdigheter og jaktferdigheter. Så kan man heller se på forholdet mellom de som forelder – avkom forhold, heller enn et konkurranseforhold (Mech 2008).

I slike sosiale grupper er det ikke noen “alfa” som blir etablert gjennom styrke (Mech 2008), og det er ikke noe bevis på ulver med livsvarige dominant egenskaper (Packard 2003). Aggressiv atferd er veldig sjeldent i stabile grupper (Mech 1999), og om det skjer, så er det fleksibelt slik at konflikten baserer seg på forholdene det dreier seg om og ikke en relasjon. Ettersom ”dominans hierarki” ikke ser ut til å eksistere hos vill ulv, er argumentet om å bruke det på huden fordi den stammer fra ulven ganske svakt (Van Kerkhove 2004).

Har ferrale hunder samme sosial struktur som ulv?

Den enste antakelsen mht dominansteori er etter som ulvene er forfedrene til hunden så vil de danne samme type sosial struktur (e.g. Lindsay 2000). Men det viser seg at hunden har endret seg voldsomt i forhold til ulven gjennom domestiseringen (Miklósi 2007), og observasjoner av ferrale hunder foreslår at den sosiale strukturen ser ut ti å være helt annerledes (reviewed in Bradshaw et al. 2009). F.eks er parring helt uten restriksjoner hos ferrale hunder (Pal et al. 1999), og selv om hunden viser ”dempende signaler”, så gjør den det ovenfor medlemmer i familiegruppen, ovenfor individer i andre grupper, noe som foreslås å være en generell atferd som har den funksjonen å dempe konflikter, mer enn å være en underdanig handling for å vedlikeholde gruppens hierarkiske struktur.

Studier av ferrale hunder ser ut til å vise at domestiseringen har forandret den sosiale atferden til hunden betydelig.

Fritt levende hunder, ferrale hunder, danner ikke familiegrupper, det er ingen restriksjon mht parring, og heller ikke noen tegn til en familiestruktur som dannes rundt et ynglende par slik man finner hos ulven. Samhandling mellom individer ser ut til å være mye mer flytende, og er mer relatert til situasjon, brunstsyklus og tidligere læring om atferden hos andre.
Hva med sosial struktur hos domestiserte hunder?
Ettersom verken naturlige grupper av ulver eller frittlevende grupper med ferrale hunder ser ut til å ha en pyramidisk hierarkisk sosial struktur som en tradisjonelt beskrev at de hadde, er det vanskelig å tro at hunder har en slik struktur.

Nyere forskning mener at grupper av domestiserte hunder ikke former sosiale grupper som kan bli tolket til å være noe som minner om et dominanshierarki. Dette studiet som er beskrevet av Bradshaw et al. (2009) undersøkte interaksjonen mellom en gruppe med 19 som bodde sammen. Målet med studiet var å undersøke hvorvidt disse kastrerte domestiserte hundene, som hadde bodd sammen i minst 6 mnd og som levde såpass fritt at de kunne selv bestemme hvem de ville være sammen med, kunne danne hierarkiske struktur slik det har vært påstått i ”dominansteorien”.
Interaksjonene mellom hvert par av hunder ble kartlagt, men de viste ingen form for hierarkisk struktur. Det så derimot ut til at interaksjonen mellom hundene var lært og som kunne båre variere og ikke variere mellom ulike situasjoner. Dette kunne igjen kombinere sammen med en global sosial gruppestruktur (Bradshaw et al. 2009).

Dominans som en forklaring av atferd

Det er derfor veldig lite bevis på at sosial struktur hos domestiserte hunder er basert omkring et tradisjonelt pyramidisk sosial struktur. Dette kan se ut som et akademisk argument som har liten verdi i en hverdagslig samhandling mellom hunder og mennesker, men det reelle problemet som har reist seg er at bruken av ”dominansteori” hos hunder ikke bare blir brukt for å beskrive samhandlingen mellom individer, men også for å forklare den. Med andre ord, grunnen til at hunder viser en atferd ble beskrevet som at ”den forsøker å øke sin sosiale status”. Dette betinger at hunden danner en pyramidal sosial struktur som baserer seg på å vinne konkurranse, men forsøker de virkelig å øke sin relative status gjennom å planlegge i forveien?

Tanken om at hunder har den egenskapen at de kan etablere en abstrakt forståelse av sin egen relative status, og relatere denne til andres relative status, planlegge fremover i tid med det målet å forandre deres relative hierarkiske posisjon. Denne formen for tanke gang er virkelig veldig antropomorfistisk. Ettersom vi mennesker har et språk og en forstørret frontal cortex som gjør oss i stand til å snakke om abstrakte ideer, er det vanskelig for oss og tenke oss at vi ikke kan planlegge uten bruk av ord.

Dette er eksakt det samme argumentet at hunder som viser dempende signaler når eieren kommer hjem, og finner at hunden har gjort fra seg inne eller ødelagt noe, og viser skam og skyld, i flg vår menneskelige atferd, fordi at de tenker at de har gjort noe galt, i flg vår menneskelige atferd.
Ny forskning støtter det mange atferdskonsulenter og hundetrenere mener er hundens respons til situasjonen (en sint eier), ikke at den føler skam (Horowitz 2009).

Ettersom det er vanskelig for oss mennesker å forstå hvordan andre dyr lever og tenker uten denne evnen til tenkning, antar vi veldig lett at de tenker på samme måte som oss. Men det finnes ingen bevis på at hunder kan danne abstrakte tanker og tenke langt frem og tilbake i tid. Det er derfor en ustøttet ide at hunder kan planlegge fremtidige handlinger med det målet å modifisere deres relative status ovenfor andre individer.


Deres respons ovenfor andre hunder og mennesker er mest sannsynlig basert på læring av hvordan andre responderer i ulike situasjoner.

Hva er konsekvensene?

Det virkelige problemet, om vi tenker oss at hunden har en ”master plan” for å oppnå høyere status, er effekten som denne tanken har på eiernes respons til hunden, og deres forsøk på å trene de.
Om eieren tror at hunden gjør noe for å kontrollere dem, oppnå høyere status eller bli sjefen vil det være naturlig å sette inn tiltak som går på å korrigere eller straffe dette.
Dette relaterer seg til å gi hunden en negativ følelsesmessig tilstand, f.eks. frykt eller smerte for å få hunden til å slutte å vise en type atferd.

Beklageligvis er konseptet med ”dominans” vell etablert i historisk vitenskapelig litteratur og menigmanns bevissthet. Selv om majoriteten av hundetrenerne og atferdskonsulentene ikke lenger tror på dominansteori, finnes det noen nye forfattere som tolker spesielt aggressive signaler som dominant ettersom deres definisjoner bygger seg på eldre litteratur (for eksempel Pérez-Guisado, J. and Muñoz-Serrano, A., 2009), noe som bidrar til å vedlikehold denne teorien. I tillegg er det noen trenere som treffer mange tusen hundeeiere gjennom TV som også forfekter disse utdaterte ideene.


Konklusjon

Selv om det har blitt viden akseptert blant kvalifiserte atferdskonsulenter og hundetrenere i mange år at tolkning av hundens atferd basert på dominansmodellen baserer seg på meget tvilsom og utdatert informasjon, er denne teorien fortsatt av de som ikke har hatt muligheten til å lese den nye litteraturen og få erfaring gjennom klinisk praksis.
Denne artikkelen forklarer hvordan denne teorien oppsto pga en historisk feil i å tolke ulven atferd, sammen med en rekke antakelser om at man kan overføre dette til hunder.
Disse antakelsene har gjennom nylig studier tydelig vist seg å være feil, og moderne forståelse av hundeatferd gir oss en mye bedre forståelse av hvordan atferd utvikles. Selv om dominans ofte blir brukt som et akademisk argument, så er det viktig å forstå at måten folk forstår atferd på har veldig stor innflytelse på hvordan de behandler hundene. Det er også viktig å ta hensyn til hunden velferd.


Referanser


Bradshaw, J.W.S., Blackwell, E.J. and Casey, R.A. (2009) Dominance in domestic dogs – useful construct or bad habit? Journal of Veterinary Behaviour, Clinical Applications and Research, Volume 4, Issue 3, Pages 109-144 (May-June 2009).

Horowitz, A. (2009). Disambiguating the “guilty look”: Salient prompts to a familiar dog behaviour. Behavioural Processes, 81, 447-452.

Kovary, R., (1999). Taming the dominant dog. American Dog Trainers Network: 23 http://www.inch.com/~dogs/taming.html

Lindsay S.R., 2000. Handbook of Applied Dog Behavior and Training, Volume 1, Adaptation and Learning. Iowa State University Press, Ames, Iowa, p. 12.

Mech, L.D. (1999). Alpha status, dominance and division of labor in wolf packs. Can. J. Zool. 77, 1196-1203.

Mech, L. D. (2008). What Happened to the Term Alpha Wolf? International Wolf, Winter 2008, pp. 4-8. http://www.4pawsu.com/alphawolf.pdf

Mech, L.D. and Boitani, L. (2003). Wolf social ecology. In: Mech, L.D., Boitani, L. (Eds.), Wolves: Behavior, Ecology and Conservation. University of Chicago Press, Chicago, IL, pp.1-34.

Miklosí, Á. (2007). Human-animal interactions and social cognition in dogs. In: Jensen, P. (Ed.), The Behavioural Biology of Dogs. CAB International, Wallingford, UK, pp. 205-222.

Packard, J.M. (2003). Wolf behavior: reproductive, social and intelligent. In: Mech, L.D., Boitani, L. (Eds.), Wolves: Behavior, Ecology and Conservation. University of Chicago Press, Chicago, IL, pp. 35-65.

Pal, S.K., Ghosh, B. and Roy, S. (1998). Agonistic behaviour of free-ranging dogs (Canis familiaris) in relation to season, sex and age. Appl. Anim. Behav. Sci. 59, 331-348.

Pal, S.K., Ghosh, B. and Roy, S. (1999). Inter- and intra-sexual behaviour of free-ranging dogs (Canis familiaris). Appl. Anim. Behav. Sci. 62, 267-278.

Pérez-Guisado, J. and Muñoz-Serrano, A. (2009). Factors Linked to Dominance Aggression in Dogs. Journal of Animal and Veterinary Advances, 8 (2): 336-342

Van Doorn, G.S., Hengeveld, G.M., Weissing, F.J., (2003). The evolution of social dominance. II: Multi-player models. Behaviour, 140, 1333-1358.

Van Kerkhove, W. (2004). A fresh look at the wolf-pack theory of companion-animal dog social behavior. J. Appl. Anim. Welf. Sci. 7, 279-285.

Zimen, E. (1975). Social dynamics of the wolf pack. In: The wild canids: their systematics, behavioral ecology and evolution. Edited by M. W. Fox. Van Nostrand Reinhold Co., New York. pp. 336-368.