tirsdag 25. november 2008

Er atferd hos hund lik atferd hos mennesker?

Vi har i manger ulike sammenhenger brukt hunden som modelldyr for oss mennesker. Spesielt mht atferd så er vi ganske like. Hunden som art har bodd sammen med mennesker i omkring 40 000 år nettopp fordi vi er så like og likere har vi også blitt gjennom disse årene.
Både hunder (eller den opprinelige typen) og mennesker lever i familiegrupper. Vi er sosiale, territorielle og omnivore.

Her er noen konkrete eksempler:
  1. Hunder forsvarer territorier med urinmarkering. Vi mennesker lager en fin plen med beplantning, setter opp grensemerker, gjerder, murer m.m. Kommer vi til hotellrom er vi snare med å pakke ut våre personlige eiendeler og spre de utover rommet og på badet. Om noen kommer innenfor dette vil vi reagere. Hvor sterkt vi reagerer avhenger av bl.a. personlighet og tidligere erfaringer.
  2. Noen hunder kan passe på eiendelene sine og bli sint om noen kommer for nærme. Vi mennesker reagerer også om noen truer våre gjestander. Hva om du kom bort til bilen din og noen sto like ved den og pratet og en av de lente seg på din bil. Ville du ikke reagere litt på det? Vi kan også være territorielle i bilen, bare tenkt på alle de som er aggressive i trafikken ;-)
  3. Og så har vi dette med sosial organisering. Populært kalles dette lederskap, dominans m.m. Men alt handler om førsterett og eierskap til attraktive ressurser. I familien er det vanligvi foreldrene som bestemmer når hva skjer. På jobben har vi både formelle og uformelle sosiale strukturer. Vi ser opp til og gi en person på jobben førsterett til noe fordi vi vet at han/hun er god på akkurat dette. En som er god på alle funksjonene på kopimaskinen vil f.eks ha førsteretten til å fikse den om det skulle skje noe.

Har du andre eksempler på territorialitet, forsvar av ressurs samt sosial struktur?

Atferdsproblemer og lang varighet av problemet

Mange hundeeiere kommer på atferdskonsultasjon etter at hunden har hatt atferdsproblemet i flere år - gjerne inntil 8 år. De opplever at hunden har et problem, men det er ikke ille nok til å at de velger å gjøre noe med det. Men plutselig så endrer tilværelsen seg. Og da blir atferden et problem og de skal gjøre noe med det strakts - helst skulle atferden vært "plukket av hunden" i løpet av neste uke. Men desværre så er det vanskelig.
Eksempler:
  • Hundeeier har en hund som bjeffer når den er alene. Eier opplever ikke dette som noe problem fordi de bor i enebolig og hunden har ingen naboer å plage med bjeffingen sin. Så flytter eier til leilighet med naboer på alle kanter. Da blir bjeffingen et stort problem. Naboene klager og enkelte har blitt truet med utkasting.
  • Hundeeier har en hund som bjeffer når det ringer på døre. Det har vært et problem å leve med inntil familien får barn. Barnet vokner av bjeffingen og begynner å skrike. Da opplever de det som et problem.
  • Hunden har sått sove i sengen til eier og har hatt en tendens til å være aggressiv om hunden legger seg før eier. Eier får seg kjæreste og etterhvert samboer. Da blir dette et stort problem når det er tre som skal sove i samme seng.
  • Hundeeier har en hund som ikke er husren. Det har ikke vært opplevd som et så veldig stort problem inntil de pusset opp og la vegg til vegg tepper i gangen.

Mange av disse atferdsproblemene har en relativt god prognose, men når hunden har hatt atferdsproblemet i 3, 4 eller kanskje inntil 8 år. Da er det en meget lang vei, om det i det hele tatt er mulig.

For at et atferdsproblem skal ha en så god prognose som mulig - sett inn tiltak med en gang. Jo tidligere jo bedre.

Se også min artikkel om prognoser

søndag 23. november 2008

Clomicalm og DAP - Separasjonsangst

Mange hunder som kommer på atferdskonsultasjon har før de kom på konsultasjon forsøkt flere tiltak for å behandle separasjonsansgt uten hell. Noe som ofte går igjen er at de har forsøkt DAP eller/og Clomicalm. Hundeeier forteller at de ikke virker og er skuffet, samtidig vil det være vanskelig når jeg ønsker å anbefale nettopp dette.

Begge preparater er ment som et hjelpemiddel i trening, ikke som behandling alene.

I Veterinærkatalogen står det om Clomicalm bl.a.:
"Hjelpemiddel ved behandling av separasjonsrelaterte problemer (....) og bare i kombinasjon med adferdsmodifiserende teknikker."

Og litt lenger ned står det:

"Hunder som behandles skal følges opp av veterinær, og et egnet adferdstreningsprogram må settes opp, ev. i samråd med fagperson med spesialkompetanse i etologi."

Clomicalm og DAP vil gjøre at hunden vil reagere noe mindre og kanskje sjeldnere på å være alene hjemme, men det vil ikke kurere separasjonsansgt. For å behandle separasjonsansgt må det settes inn en rekke atferdsmodifiserende tiltak. Settet med tiltak må tilpasses den enkelte hund og familie.

En annen ting som er viktig er at en hund med separasjonsansgt kan ha andre atferdsproblemer også. Har hunden aggresjoner må en være forsiktig da Clomicalm kan føre til lavere hemning for aggresjon.

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

Ca 10 prosent av hundene i Norge er kastrert. I England kastreres omkring 60% og i USA omrking 90%. Mange hunder i Norges blir kastrert pga inbilt svangerskap eller at testikkelen ikke har kommet ned, men en del blir også kastrert pga atferdsproblemer.
Når en velger å kastrere en hannhund pga atferdsproblemer er det kjønnshormonene en påvirker produksjonen av - bl.a Testosteron.

Når en fjerner testosteronet vil en påvirke atferder som er mer typisk for hanner enn tisper, samtidig som en påvirker atferder som er ørr en seksuelt motivert.
En av de vanligste årsakene til at man ønsker å kastrere hannhunder er at de er aggressive mot andre hunder. Før en tar beslutningen om kastrering vil det være veldig klikt å finne ut hvorfor hunden er aggressiv.

Den vanligste årsaken til at en hannhund er aggressiv mot andre hunder den treffer på tur er at den er redd. Dette utgjør omkring 70% av hundene med aggresjon.
I flg undersøkkelser på effekt av kastrering av hannhunder påvirker det seksuelt motiverte atferder. Samtifig vil hunden blir noe roligere, den vil ha lettere for å legge på seg og den får økende apeitt.

Hunder med fryktaggresjon står i fare for å blir mer redd etter kastrering. Det er fordi testosteronet gjør hundene mer modige, fjerner en testosteronet vil hunden bli mer redd, og dermed mer fryktaggressiv.

Mitt råd vil derfor være. har du en hund som er aggressiv mot andre hunder og du vurderer å kastrere den. Få stilt en atferdsdiagnose før ev kastrering slik at du ikke står i fare for å ende opp med en hund som er mer aggressiv enn i utgangspunktet.
Se også min artikkel om hormonell påvirkning av atferd.

lørdag 22. november 2008

Valpekjøp



En ting som jeg synes gjentar seg på atferdskonsultasjoner er at hundeeier har kjøpt "katta i sekken". Og mange av disse kjøperne er førstegangs hundeeier. De er desverre ikke opplyst om hva de skal se etter når de skal kjøpe valp. De har funnet en annonse på finn.no, blitt forelsket i valpen via bilde, tar kontakt og reiser og ser på valpen. Da er de solgt.

Jeg har noen skrekkhistorier.
  • En familie finner en blandingsvalp på 3 mnd på finn.no som gis bort. De reiser for å hente den. Da de kommer frem kommer "oppdretter" til døren med valpen i armene. Hun leverer valpen til familien og lukker døren rett i fjeset på familien og låser. De ringer på og banker på, men ingen åpner.
  • En valpekjøper kjøper fra en oppdretter som driver oppdrett med hele 5 raser. Inne i huset er det rene svinestien. Det lukter skikkelig vondt, hundene er høyt og lavt, og det er null kontroll. Valpekjøper tror oppdretter har 15-20 hunder innendørs. Oppdretter har både små og store raser. Midt i dette kaoset er det en valpegrind med valper, de er fra to kull av samme rase. De velger seg en og tar den med hjem. Denne valpen er da 14 uker gammel.
  • Et par kjøper seg en voksen hund. De får beskjed om at dette egentlig var en avlshund, men ettersom oppdretter ikke hadde tid til å ta seg av så mange hunder valgte oppdretter å selge denne. Denne hunden viser seg å være redd det meste, den er ikke husren, har sannsynlivis ikke gått i bånd tidligere og er veldig syk. Kjøper betalte 25 000 kroner for denne hunden. Oppdretter har i ettertid utvidet hundeholdet sitt og produserer miniatyrhunder i stor stil.

Dette er bare noen få eksempler bakgrunnen til hunder jeg får på knsultasjon, og jeg synes jeg ser masse av liknende.

ca 1/3 av de hundene som kommer på atferdskonsultasjon er solgt fra oppdretter eldre enn 12 uker gammel. Når vi vet at hunder er i en sensitiv periode for sosialisering fra ca 3 til ca 12 ukers alder, er det ekstra viktig å hente hunden slik at den kan bli sosialisert og miljøtrent i det miljøet valpekjøper bor i. Dette er spesielt viktig om valpen kommer fra et stille og rolig sted og valpekjøper bor i et tettbygd strøk.

Mange hundeskoler og hundeklubber har gjennom årene forsøkt å arrangere kurs for de som skal kjøpe hund. Problemet er at det er ytterst få kom kommer på disse kursene, om det kommer noen i det hele tatt.