Manimal var nylig en tur til Bodø, for å ha sine faste atferdskonsultasjoner. Der ble Gry Løberg oppmerksom på at en person som hadde fått avslag på søknaden sin om bygging av hundepensjonat på grunn av støyproblematikk til nabolaget, nå hadde søkt på nytt. Og denne gangen med et HELT nytt argument.
Byggingen har vært saksbehandlet i Bodø Kommune, hvor eieren av eiendommen i følge kommunens protokoll gjør det tydelig at bjeffehalsbånd er et tiltak som han vil legge til grunn for at søknaden skal gå gjennom:Han lovet at han ville bruke bjeffehalsbånd på de besøkende hundene og dermed ville ikke bjeffing være et problem for naboene.
” Når det gjelder støy fra virksomheten i kennel – vil støyisolerte yttervegger i bygninger og inngjerdinger dempe svært mye av hundeglam og sammen med bruk av bjeffehalsbånd vil tiltaket generere minimalt med sjenerende støy til omgivelsene.” og ” Tiltakshaver viser til at hundepensjonatet i tillegg vil legge vekt på aktivt bruk av bjeffehalsbånd.”
Lokale krefter har sendt bekymringsmelding til Mattilsynet hvor de påpeker at denne personen ikke bør få drive pensjonat i det hele tatt. Dette er vi hjertens enig i. Han må være svært dårlig orientert om gjeldende lover og retningslinjer, kjenne dårlig til hunders biologi og ikke minst er holdningene hans uforenlig med god dyrevelferd. Som kjent er det dem som steller dyrene, som er nøkkelen til at de får det bra.
Erfaringer med bjeffing fra Fjellanger Hundepensjonat
Fjellanger Hundepensjonat har nå drevet med oppstalling av privateide hunder siden 2005. Vi driver med støyreduserende tiltak på den måten at hundene skjermes fra innsyn, plasseres hensiktsmessig i forhold til hverandre, gir dem konger stappet med godbiter og leverpostei, samt at vi belønner stillhet (med pølsebiter).
Å straffe hunder på den ene eller andre måten i kennelen er fullstendig uakseptabelt og er enkelt og greit avskjedigelsesgrunn hos oss. Hundene er overlatt av sine eiere i den tro at de skal føle seg trygge og bli ivaretatt på best mulig måte. Det er ikke forenlig med å skremme dem på noen som helst måte. Hundenes bjeffing er en måte for dem å kommunisere på, f.eks at de er opphisset. Det kan også være et uttrykk for at de er ubekvem med en situasjon. Det viktigste da er å finne ut av hvordan man kan få dem til å føle seg bedre, ikke først og fremst å redusere bjeffingen.
Ellers må man utover det akseptere at hunder bjeffer både høyt og mye når man driver hundepensjonat, spesielt under fôringen og luftingen, og heller sørge for å plassere pensjonatet slik at det ikke er til sjenanse. Selv bor Randi Helene tyve minutters gange gjennom et skogsområde fra Fjellanger Hundepensjonat og på dager der vinden står i riktig retning kan hun selv høre hundeglammet rundt fôringstider. Spesielt de privateide hundene bjeffer ofte fryktelig mye. Langt mer enn tjenestehundene hos Fjellanger Hundeskole AS, som nøyer seg med å bjeffe når det skjer ”viktige” ting som besøk i kennelen, fôring osv.
For mer inngående informasjon om velferd og støy fra hundepensjonater se her.
Forbudt med automatiske straffeinnretninger
Ikke alle ser ut til å vite at sitronhalsbånd og andre automatiske dressurinnretninger som påfører ubehag er forbudt, selv etter den gamle dyrevernloven. Mattilsynet kom allerede i mars 2003 med sin uttalelse om automatiske dressurhalsbånd: ” Bruk av automatiske dressurhalsbånd uten at eier eller trener er tilstede er etter vår oppfatning i strid med dyrevernlovens § 11.” (se brev til fylkesveterinærene 13.03.2003, arkivnr: 751.3)
Dette er altså den gamle dyrevernloven hvor det slås fast at dressurhalsbånd er tillatt under aktiv dressur. Automatikk som utelukker treneren fra å påvirke utløsningen av ubehaget gjør at innretningene vurderes som ulovlig å bruke. Etter dette brevet kom ut er også all bruk av strøm blitt forbudt ved denne forskriften.
I samme brevet kommer Mattilsynets holdninger til denne typen trening, samt de dyrevelferdsmessige truslene klart frem:
”I dyrevernlovens § 8, pkt.7. heter det at det er forbudt å dressere dyr på slikt vis at det kommer i fare for å lide eller bli skremt i utrengsmål. Feil bruk av straff kan være psykisk belastende for hunden i slik grad at det er dyrevernmessig uforsvarlig. Dressurmidler som automatisk straffer hunden har stort potensial for å brukes feil, først og fremst fordi de kan brukes uten at hunden overvåkes. Et eksempel på dette er praksis med å sette ”bjeffehalsbånd” på hunder før man etterlater dem hjemme alene. Hunder som bjeffer når de er hjemme alene, lider ofte av angst for å være alene. At hunden i tillegg skal straffes med strømstøt eller vannsprut når den har en angstreaksjon er uforsvarlig dyrevernsmessig sett. Mange ganger er det for hunder nærmest umulig å ikke lage lyd, for eksempel hvis hunden blir skremt, skader seg, ser en katt utenfor gjerdet eller vinduet, eller fremmede trenger seg på mens hunden er
alene. All slik feil bruk av straff er etter vår mening i strid med dyrevernloven.”
Vi er stiller oss bak Mattilsynets oppfatning og sier oss svært skeptisk til at sitronhalsbånd og lignende innretninger selges over en disk i dyrebutikker. Det er et stort potensiale for at slike innretninger brukes på hunder som er redde eller utilpasse. Typisk er det at det blir brukt på hunder som har separasjonsangst og som bjeffer når de blir forlatt. Disse kan bli aldeles skrekkslagne når de blir utsatt for et ubehag i alenesituasjonen, og vi har ikke tall på hvor mange historier vi har fått fra folk som har forsøkt det og istedetfor har endt opp med en hund som raserer inventaret, driver med selvskading og uler istedetfor å bjeffe.
Nå har vi fått enda en grunn til å bli bekymret over salget av bjeffehalsbånd. En grunn som vi ikke en gang kunne forestille oss! Det kunne jo, med kommunens bifall, bli tatt i bruk på hunder som av sine eiere ble overlatt til det de trodde var et hundepensjonat som ville passe på deres ve og vel – ikke som ville sprute på dem med sitron eller gi dem strøm dersom de blir engstelige...
Vi stiller med dette denne teksten til fri disposisjon for alle som ønsker å formidle budskapet til sine hundevenner, kunder eller medlemmer, så fremt forfatterne blir sitert korrekt.
PS: Vi vil i fellesskap sende en henvendelse til Bodø Kommune om at de må se bort i fra muligheten for at dette tiltaket skal kunne brukes og gitt dem nødvendig informasjon slik at de blir kjent med at slik bruk både er etisk forkastelig og i strid med dyrevernloven. I tillegg tar vi kontakt med det lokale Mattilsynet og gir dem en påminnelse om sentralforvaltningens standpunkt.
20 kommentarer:
Hvem er denne "Tiltakshaver"? Er det han som heter Svein Bruvoll? Helt horribelt spør du meg. Skal se om jeg ikke kan få gjort folk oppmerksomme på dette.
Veldig bra at dere sender en henvendelse til Bodø kommune og at dere kontakter mattilsynet. Skal tenke over om det er mer jeg kan gjøre.
NKK kom med rast tilbakemelding pr mail:
NKK anser at det er både lovstridig og fullstendig uakseptabelt å benytte bjeffehalsbånd i forbindelse med oppstalling av hund i pensjonat. Vi har ikke indikasjoner på at dette er utbredt, tvert imot vil vi anta at dette er et beklagelig enkelt-tilfelle.
Mvh
Espen Engh
Adm.dir NKK
Har lagt ut en link til innlegget ditt på et nettsted.
Jeg jobber selv på kennel og mener at bruk av bjeffehalsbånd ved oppstalling av hunder er fullstendig horribelt, spesielt ettersom at hvis en hund har bjeffehalsbånd på og nabohunden som ikke har det på bjeffer, er halsbåndene så følsomme at den stakkars hunden som bærer halsbåndet får straff for at nabohunden bjeffer å!
Derimot er jeg ikke enig i at bjeffehalsbånd skal være forbudt uansett. Strøm ja, men ikke med vann/sitronsprut. Har selv hund som bjeffer på alt og alle og under oppsikt av meg har dette hjulpet oss begge veldig. Hunden min er under mye mindre stress ute nå som hun ikke trenger å passe og bjeffe på alt og alle og både mine og mine naboers ører er spart! ;) Men de skal brukes med vett og under tilsyn av mennesker!!!
Bjeffehalsbånd som utløses automatisk er forbudt. Og det synes jeg er bra. Folk kjenner ikke nødvendigvis motivasjonen bak atferden til hunden de setter pået slikt bjeffehalsbånd. Hva med hunder som er redde eller f.eks har separasjonsansgt. Er det riktig at de skal bli satt på et bjeffehalsbånd slik at symptomet på angsten, frykten osv blir undertrykt?
I min praksis snakker jeg ukentlig med hundeeiere som har brukt bjeffehalsbånd. Det er en god grunn til at mange av de har sluttet med det. Det har virket mot sin hensikt. Ved et par anledninger har faktisk hunden vært på atferdskonsultasjon med bjeffehalsbånd på (strøm). Hundene hadde frykt og ansgt problematikk, delvis i utgangpunktet og delvis som følge av bjeffehalsbåndet.
Bjeffehalsbånd er altså ikke bra uansett type. Du undertrykker symptomer - du behandler ikke atferdsproblemet - samtidig påvirker du hundens velferd til det negative.
Lurer på en ting Gry, etter å ha lest dette:
Sitat: "Forbudt med automatiske straffeinnretninger
Ikke alle ser ut til å vite at sitronhalsbånd og andre automatiske dressurinnretninger som påfører ubehag er forbudt, selv etter den gamle dyrevernloven. Mattilsynet kom allerede i mars 2003 med sin uttalelse om automatiske dressurhalsbånd: ” Bruk av automatiske dressurhalsbånd uten at eier eller trener er tilstede er etter vår oppfatning i strid med dyrevernlovens § 11.” (se brev til fylkesveterinærene 13.03.2003, arkivnr: 751.3)". Sitat slutt.
ER det pr dags dato forbudt ved lov med bjeffehalsbånd som gir sitronduftende sprut fra seg, eller er det kun strømhalsbånd som er forbudt ved lov? Er det lov å selge det, og bruke det? Eller bare en av delene, eller ingen? Ble litt forvirret her. Mattilsynet her har vel gitt sin mening etter både ny og gammel lov. Jeg er forøvrig helt enig i hva Mattilsynet sier, men ønsker bare å få klarlagt hva som er lov og hva som ikke er lov. Og da mener jeg hva som er nedfelt i lovtekst. For når jeg leser loven, så leser jeg den som det er dressurbånd av strøm sm er ulovlig.
På forhånd takk for oppklaring! :)
Det med lov forbudt å bruke dressurmidler som utløses automatisk i gjeldende dyrevernlov.
I loven står det i §11 pkt 4
"Det er forbudt å bruka dressurhalsband på hund utanom den tid hunden er under aktiv dressur"
Videre har Mattilsynet presisert at dette også gjelder bjeffehalsbånd som utløses automatisk uansett om den spruter sitron, vann, piper, har strøm eller hva.
Strømhalsbånd ble forbudt i egen forskrift 14/3-2008, med unntak av aversjonstrening mot bufe og klauvvilt utført av autorisert person.
Jeg kjenner hårene reiser seg på armene når jeg leser dette - jeg kan ikke forstå hva denne personen tenker med. Man skulle tro at en som ønsker å ha en kennel var glad i dyr, og hadde litt mer kunnskap enn å tro at et slikt halsbånd løser alle problemer. I verste fall kan en jo risikere at hunden mister hundespråket sitt og blir kjempenervøs etter et opphold på en slik kennel.
Ofte er problemet ikke bare mangel på kunnskap, men også feil informasjon. Et raskt google søk på "side effects of sitronella collar", og vips: en mengde nettbutikker som anbefaler sitronhalsbånd. God butikk og god dyrevelferd blir du fortalt:"vitenskapelig bevist effetive, uten SIDEEFFEKTER AV BETYDNING, virksome, totalt trygge og anbefales til bla valper, dyrepensjonat mm".
Hei Linn
Vi får vel gjøre en sak på bjeffehalsbånd av ulike slag også. Jeg har masse bakgrunnsstoff, så det er "bare" å sette seg ned å skrive skjønner jeg.
Jeg er tilfeldig blitt informert om denne bloggen via media.
Jeg synes det er ganske betenkelig og usaklig å komme med en slik grov feilinformasjon om en privatperson, uten å ha sjekket om dette er den endelige sannheten. Innledningen er direkte uriktig, og da blir det ikke riktig å argumentene videre som om at påstanden er riktig.
Hundeseksjonen i moderne dyrepensjonat har lydisolerte tak og vegger, samt et lydisolert støyskjermgjerde som omkranser både løpegårder og pensjonatbygning. En lyddempningseffekt på ca 55-60 db er ønskelig.
Som arbeidsgiver har pensjonatet HMS-ansvar for sine ansatte. Et moderne og vel konstruert pensjonat som er svært lett å holde rent og lett å drifte, og med tiltak som kan redusere unødvendig bjeffestøy, er svært viktige HMS-tiltak. Pensjonatet tilrettelegges slik at ansatte får rikelig med tid til kos og omsorg for hundene, for å roe ned stressede og bjeffende hunder.
Ofte kan en si at stadig bjeffende hunder er et produkt av sin eier, men det er ikke alltid slik. Det vil derfor være viktig for et seriøst dyrepensjonat å få til et samarbeide/samspill med eieren om tiltak som kan redusere hundens bjeffeadferd.
Blant svært mange andre tiltak, kan et seriøst bruk av bjeffehalsbånd være et hjelpemiddel som kan gi god effekt ovenfor mange hunder, men det viktigste er at hundeeier, sammen med dyrepensjonatet, har tålmodighet nok til å arbeide fokusert over flere år for å endre hundens bjeffeadferd.
Dette forholdet vil også i verste fall kunne føre til at en hund som har en eier som ikke har noen interesse av å forsøke å endre hundens bjeffeadferd, ikke vil få opphold for hunden sin i pensjonatet.
Et seriøst dyrepensjonat som drifter etter slike prinsipper vil etter hvert som tiden går og med stor tålmodighet, få en kundekrets som har hunder som gradvis får endret sin bjeffeadferd til det bedre.
Jeg beklager virkelig at jeg har overvurdert folks kunnskaper om hvordan bjeffehalsbånd kan nyttes i forbindelse med hundedressur.
Svein Bruvoll
dyrepensjonatet.no
Svarer kort nå så sent på kvelden.
Det vi har reagert på er det som står i papirene til kommunen. Der står det at støyen skal reduseres bl.a. ved bruk av bjeffehalsbånd.
Bjeffehalsbånd til bruk i kennel er forbudt gjennom dyrevenloven av 1974. Bjeffehalsbånd vil redusere en hunds velferd, og bjeffehalsbånd vil undertrykke en hunds atferd.
I papirene til kommunen står det ikke noe om andre tiltak for å endre hundens atferd enn å bruke bjeffehalsbånd.
Det finnes ikke noe seriøst bruk av bjeffehalsbånd da dette er forbudt og det reduserer velferd, påfører hunden frykt og smerte og undertrykker atferd.
Hunder som står på kennel og bjeffer gjør det som oftest fordi de ikke mestrer å være der, de er redde, de har angst osv.
Det er ikke opplyst noe om hva slags type bjeffehalsbånd det er snakk om brukt på det aktuelle hundepensjonat. Men uansett type er de ment til å påføre hunden et ubehag stort nok til at de skal slutte å bjeffe.
Jeg er også spent på hva de andre tiltakene er som hundepensjonatet ønsker å sette inn mot bjeffing i tillegg til bjeffehalsbåndet.
Har Svein lest det siste svaret her tro?
Jeg er en som mener bjeffehalsbånd er ren tortur. Jeg har desverre prøvd et i 3 minutter på min tidligere stakkarslige hund. (før jeg fikk tenkt meg om...) det var med på å ødelegge han. Hunden kom glad og fornøyd mot meg etter jeg hadde satt på han torturbåndet, og han ga en koselyd fra seg... da sprutet sitronen opp i nesen hans, hunden ble så redd at han løp vekk fra meg. Han trodde det var eg som var stygg med han... med tårer i øynene og total dårlig samvittighet klarte eg å få bjeffebåndet av han, men det tok lang tid før han kom over det! og jeg har enda ikke komt over redselen hannes, nok om min erfaring.
det jeg lurer på er, kan noen vise meg hvor det står i lovverket at det ikke er lov å bruke automatisk dressurhalsbånd?
jeg leter og leter men finner bare klare regler på strømm...
Bjeffing og annen støy.
Et hundepensjonat (kennel) oppfattes tradisjonelt som et avsidesliggende anlegg der bjeffingen kan høres på lang avstand. Noe av dette er en myte, men oftest er nok dette riktig. Enkelte hunderaser bjeffer mer enn andre, og bjeffingen øker i møte med andre hunder. Hunder som bjeffer påvirker andre hunder til å bjeffe. Noen hunder har problemer med å tilpasse seg opphold i hundepensjonat, og kan bjeffe mesteparten av tiden. Ofte er slike hunder både hese og utmattede etter oppholdet i pensjonatet.
Støy måles i desibel (dB), og lydenergi dobles for ca hver 3 dB. 60 dB har derfor ca ti ganger mer lydenergi enn 50 dB. Smertegrensen for menneskets øre ligger på ca 120 dB (pressluftbor, rockekonsert). Det høyeste tillatte vedvarende støynivå i arbeidslivet (8 timer) er fastsatt til 85 dB (sterk tungtransportstøy). Økes støyen med 3 dB må arbeidstiden reduseres til 4 timer for at hørselen ikke skal skades. Høy støy er skadelig for hørselen, men støy er også et undervurdert stress- og helseproblem. Støy utløser ubevisst kamp- eller fluktreaksjoner i kroppen. Adrenalinproduksjon, hjerteaktivitet og pustefrekvens øker, og muskler strammes. Muskelspenning gir ofte vond nakke og skuldre, kan gi hodepine, samt mage- og fordøyelsesproblemer. Stress gir søvnproblemer, tretthet, irritasjon, aggressivitet, konsentrasjonsvansker, m.m. og øker risiko for hjerte- og karsykdommer. Det foreligger ingen kjente undersøkelser spesielt på dyr (hunder) av hvilket støynivå som skader hørselen eller gir stress- og helseproblemer, men dyrene påvirkes nok trolig på samme måte som mennesker, eller kanskje enda mer.
Lufte-/løpegårdene i et hundepensjonat er normalt laget av firkantnetting og all støy fra bjeffende hunder spres dermed fritt ut til omgivelsene. Inne i et hundepensjonat er det målt opptil 125 dB (LpC, peak), og en vedvarende støy som ligger over ca 90 dB (LEX, 9h). Et dyrepensjonat vil ivareta sitt HMS-ansvar ved å pålegge sine ansatte å bruke ørepropper og/eller øreklokker, samt å forlate anlegget når det ikke er behov for opphold der. Men hørselvern kan vanskelig brukes på hund eller andre dyr, og disse må jo uansett oppholde seg i anlegget.
Bruk av bjeffehalsbånd som styres automatisk av hundens bjeffelyd eller strupebevegelse er forbudt, men bruk av bjeffehalsbånd med vanndusj i en kontrollert dressurtrening er ikke ulovlig. Vi har aldri ment at hunder skulle påføres bjeffehalsbånd i dyrepensjonatet, men hvem er vel interessert i sannheten. Forskjellige motiv og skjult agenda finnes over alt.
Vi er svært opptatt av at ethvert dyr skal ha det best mulig, og er derfor opptatt av å redusere støyen i hundeseksjonen. For at dyrene skal få et best mulig opphold i vårt dyrepensjonat for hunder og katter/smådyr, er det svært viktig for oss både å påvirke og hjelpe eierne til å bedre hundenes bjeffeadferd gjennom langvarig og tålmodig dressurtrening. Her vil jo også den såkalte ”hundeadferdseksperten” Gry Løberg, som startet en usaklig svertekampanje mot oss, kunne skaffe seg nye kunder og høyere inntekter, noe som trolig er svært viktig for henne. Selv skal vi bruke vår energi på å gi ethvert dyr som oppholder seg i vårt dyrepensjonat best mulig trygghet og omsorg, samt avlaste dyrebeskyttelsen ved å gi husrom til eierløse katter som er overlatt til seg selv på vinters tid.
Vårt dyrepensjonat er spesialkonstruert, og vil bl.a. gi svært lite støy ut mot omgivelsene. Vegger og tak, samt et totalt omrammende støyskjermgjerde, demper all støy med ca 50-55 dB. Selv om støyen inne i hundeseksjonen, mot formodning, kommer opp til ca 110 dB, vil støydempningen føre til at støyen ut mot omgivelsene vil ligge på ca 60 dB (vanlig samtale).
Svein Bruvoll
dyrepensjonatet.no
Hva mener du egentlig Svein. Skal du eller skal du ikke bruke bjeffehalsbånd i hundepensjonatet?
Det er det ikke lett å forstå ut fra det du skriver.
Du skriver i søknaden til kommunen at du skal gjøre det, + lange innlegg her om bjeffehalsbåndets fortreffelighet. Hvae r det Gry Løberg har påstått som er feil?
Samtidig sier du at du ikke skal bruke det. Ikke lett å skjønne.
I tillegg må jeg si at jeg reagerer på at du kaller Gry Løberg en "såkalt adferdsekspert". Hun har da vitterlig en mastergrad i dette.
Hilsen Venche
Men om en hund bjeffermye på et hunedpensjonat bør ikke bety at det er et problem i privatlivet. Hadde jeg satt mine hunder på pensjonat kan jeg garantere at de ikke hadde taklet det,og kjeftet store deler av tiden. Antagligvis hadde de resignert etterhvert. Her hjemme er det ikke en lyd. Hvis jeg ikke hadde visst bedre, og godtatt trening med bjeffehalsband, styrt eller ei, hva hadde det hjulpet? Kanskje hadde hjulpet med å få vekk symptomet, altså bjeffingen, men hadde de taklet bedre å være på pensjonat? Hadde de følsesmessig likt seg bedre på et hundepensjonat når den eneste måten de vet best på å utrykke sitt ubehag, blir møtt med mer ubehag?
Bjeffestøy – sluttkommentar.
Det er nok meningsløst å diskutere med Gry Løberg, som kommer med løgnaktige påstander om hva jeg har tenkt å gjøre, hva jeg mener, og hva slags holdninger jeg har. Det er ubegripelig at hun fra første øyeblikk bestemte seg for at jeg var en kynisk kjeltring som kun var innstilt på å plage og pine hundene som skulle oppholde seg i vårt dyrepensjonat. Hun har ført en hekseprosess mot meg der hun tror at jeg har de verste hensikter og holdninger som er uforenlig med å drive et dyrepensjonat. Hun ignorerer helt informasjon som burde få henne til å erkjenne at hun tar feil. Når hun ikke klarer å bevise sine påstander, så mener hun at jeg skal bevise min uskyld isteden. Vi har nok sluttet med slike hekseprosesser i Norge, Gry Løberg.
Min personlige erfaring er at personer som automatisk tror det verste om andre personer, mener at de kjenner andre på hvordan de selv er og tenker, og da blir det umulig for dem å tro at ikke alle opptrer og tenker på samme måte som dem. De har et menneskesyn som jeg vil karakterisere som usmakelig, og jeg har derfor svært vanskelig for å tro at slike personer kan føle ekte og oppriktig omsorg for dyr.
Min samling av lover med forskrifter, retningslinjer og fortolkninger, og som er relatert til driften av et dyrepensjonat, er ganske omfattende, og inkluderer også forarbeidene og intensjonen med lovene. Jeg har også skaffet meg mye informasjon fra internett, og har fulgt debatten der, vedrørende bruk av bjeffehalsbånd.
Vi har aldri tenkt tanken om å bruke et bjeffehalsbånd på hunder når de befinner seg i vårt dyrepensjonat. Men vi er svært opptatt av og bekymret for hvilke hørsel- og helseskader som både bjeffende og ikkebjeffende hunder kan påføres i et hundepensjonat, og ønsker å ta tak i dette problemet på alvor. Derfor vil vi ha et spesielt fokus på å påvirke og hjelpe eierne ved tiltak som kan bedre hundenes bjeffeadferd. Vi vil også være i stand til å gi spesielle tilbud for hunder som bjeffer svært mye, og som vi vil unngå å gi opphold i hundeseksjonen, for å holde støyen lavest mulig der.
Fordi vi er så opptatt av at alle dyr skal ha det best mulig, er vi trolig de første og eneste i Norge som har spesialkonstruert en hundeseksjon som vil kunne redusere utbrudd av kennelhoste. Vi er trolig også de første og eneste i Norge som har spesialkonstruert en hundeseksjon med støydempning i tak/vegger og med et støyskjermgjerde rundt hele anlegget, slik at støyen ut mot omliggende omgivelser vil maksimalt komme opp til ca 60 dB (vanlig samtale).
Jeg finner det noe suspekt at en selvoppnevnt hundeadferdsekspert som Gry Løberg ikke er opptatt av mulige hørsel- og helseskader som bjeffestøy kan påføre alle hundene i et hundepensjonat, men at hun istedenfor er svært opptatt av det ubehaget en bjeffende hund vil føle av en kontrollert vanndusj fra et bjeffehalsbånd i forbindelse med dressurtrening. Hva er verst for en bjeffende/ikkebjeffende hund?
Gry Løberg har ved sine løgnaktige påstander forårsaket at det er blitt sendt bekymringsmelding til Mattilsynet. Dette tar jeg svært alvorlig, og vil derfor gå videre med saken. For øvrig akter jeg å avslutte denne diskusjonen i media her og nå.
Svein Bruvoll
dyrepensjonatet.no
Oj, oj, her har det gått ei kule varmt gitt. Kom over denne bloggen tilfeldigvis og som hundeeier med interesse for problemadferd hos hund fattet jeg selvsagt interesse for saken.
Etter å ha lest igjennom må jeg si at her frister det stort å prøve seg på en sprelsk metafor: Hundeslagsmål mellom Løberg og Bruvoll. Med vår interesse for adferd og hva som trigger den, ville man så sette igang og analysere situasjonen. Man ville kanskje komme frem til at; kampen ble antagelig utløst av en overslagshandling fra Løberg. Denne kunne man spekulere på om henger sammen med tidligere dårlige erfaringer med ordet "bjeffehalsbånd" og en derpå påfølgende fryktreaksjon? Dette kunne man så se for seg at var nok til at Løberg initierte et massivt angrep med alle tilgjengelige midler mot den intedanene Bruvoll. (Det uheldige opphavet til det utløsende ordet "bjeffehalsbånd".) Det påfølgende munnhuggeriet, for ikke å si bjeffinga, antydet at det her var en åpenbar misforståelse om hvilken rolle "bjeffehalsbåndet" var tiltenkt... Bruvoll med sitt velferdsengasjement hadde antagelig de beste intensjoner, men dette kom de ikke til enighet om, før eiernes bånd rykket de, hardt, hvert til sitt. De hardeste kamphandlingene ble dermed midlertidig avsluttet, men det ble tydelig hengende igjen en følelse av at striden nå hadde tatt en ny vending med tydelige undertoner av territorialkamp...
Som engasjert hundeeier ville man jo så spørre seg hvilken metode man helst burde bruke for å løse opp i en slik, tenkt, situasjon. Noen kunne kanskje tenke at maktmidler var veien å gå. Mens andre igjen ville motsette seg dette og heller foreslå en fredligere løsning. Det var jo tross alt ubegrunnet frykt som utløste det hele., var det ikke? Løberg er jo ikke aggressiv, tross alt…?
Dette kunne jeg ha skrevet som en metafor på situasjonen, men jeg er jo ingen adferdsekspert, bare en vanlig hundeeier så jeg velger det kloke, nemlig å avstå fra den umåtelige store fristelsen det er...
Klaus
Oj oj!
Kom over denne debatten helt tilfeldig, og må si at den kanskje etterhvert har blitt litt usaklig. Må nok si at jeg til slutt ender opp med å si meg enig med sistemann her. Man må ikke kaste seg over folk uten å høre hva slags intensjoner de egentlig har. Det er nokså alvorlig å forsøke å stanse noens næringsdrift uten å ha satt seg ordentlig inn i saken!
Legg inn en kommentar