fredag 18. november 2011

Velferd i hundeavlen



Onsdag 16. november 2011 arrangert studentene på veterinærhøgskolen en debatt. Debattens tema var: Veterinærens rolle innen hundeavl.

Dette synets jeg var et veldig godt initiativ og jeg var veldig godt fornøyd med hele kvelden. Arrangørene gjorde en kjempejobb.

Men etter et slikt arrangement er det viktig å ikke glemme temaet. Det er viktig å holde poteten varm, fortsette debatten og komme i gang med konstruktive tiltak. Og det er også viktig å faktisk gjøre de tingene man lover under en slik debatt.

Det ble etterlyst mer kunnskap og åpenhet om forekomsten av ulike arvelige lidelser hos hunder og deres levealder. Dette er noe Agria har relativt grei oversikt over og de ville mer enn gjerne dele dette med NKK. Kristin Prestrud sa at de gjerne ville ha dette materialet. Da kunne de gi hundeeierne denne viktige informasjonen slik at det var lettere å velge rase og ha realistiske forventninger.

Det ble fra andre også påpekt at det fantes et diagnoseregister, men at veterinærene ikke var særlig flinke til å bruke dette. Å bruke et slikt diagnoseregister er viktig for å få god oversikt. Kunnskap om forekomsten av ulike diagnoser og levealder hos hunder og de ulike rasene er viktig (sammen med kjennskap til arvbarheten) for å kunne sette inn rett tiltak i avlsarbeidet.

Jeg må egentlig si at jeg ble litt overrasket over at bruk av diagnoseregisteret ikke var særlig utbredt blant veterinærene. Og det er rart at forsikringsbransjen (Agria m.m.) har betydelig bedre oversikt over helsetilstanden til hundene våre enn det veterinærstanden og NKK har.

Helseregister


Burde kanskje det være en offentlig oppgave (NVH) å ha et sentralt helseregister som alle journalprogrammene til veterinærene er koblet opp mot? Et register som kan brukes til forskning og i avlsarbeidet.

Ettersom den vanligste årsaken til avlivning av hunder er atferdsproblemer, er det veldig viktig å ta hensyn til atferd i avlsarbeidet. Vi vet det er store variasjoner i forekomst av atferdsproblemer hos ulike raser, og det er også avdekket gener som er med på å kode for ulike atferdsproblemer. Det er synd det så å si ikke gjøres noen kartlegging av forekomst av atferdsproblemer hos ulike raser.

Enkelte raseklubber krever at hunder er mentaltestet el. før de godkjennes brukt i avl. Disse testene er i utgangspunktet designet for å avgjøre om en hund er en egnet tjenestehund for politiet/militæret, og sier lite om hvordan hunden er egnet som en familiehund. Om atferd skal vektlegges i avlsarbeidet, bør det brukes eller designes en test egnet til formålet, spesielt for familiehunder.

Jeg synes det er viktig å ta hensyn til dyrevelferdslovens krav om kompetanse og avl. Loven sier at en … skal ha kompetanse til den aktiviteten man utfører”. Og § 25 som sier at ” Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse”.


Driver man med hundeavl, må man ha kompetanse til det. Jeg synes det burde ligge noen krav fra NKKs side vedr avl. Skal man få et kennelnavn fra NKK, bør det ligge noen krav i bunn. Jeg synes ikke at det eneste kravet er at ingen andre har det samme navnet. NKK bør innføre et kvalitetssikringssystem. Et system som innebærer kunnskap og rutiner som ligger over lovverket.

Og hvis oppdretter følger disse kravene så kan vedkommende være berettiget å bruke et kvalitetsstempel/logo. Denne bør fornyet jevnlig, f. eks hvert 5. år. Dette kvalitetssikringssystemet bør markedsføres godt slik at valpekjøper lett finner de dyktigste oppdretterne. Et slikt system bør være frivillig, men fordelen med systemet bør være så stor at det er attraktivt å kvalitetssikre seg.

Praktiske utfordringer


Å være selektiv i avlsarbeidet når vi har å gjøre med små populasjoner, vil være en utfordring mht innavlsproblematikk. Det gunstigste hadde vært å ha færre raser i vårt lille land. Men i praksis er det vanskelig da vi mennesker tiltrekkes av kuriositeter, og vil gjerne ha noe spesielt som få andre har.

Og hva gjør vi med raser som har store velferdsproblemer bare ved å eksistere slik de er i dag? Kan vi forby enkelte raser her i landet fordi de har store velferdsproblemer pga overtyping, arvelige lidelser eller atferdsproblemer?

Veien videre


Jeg synes god kartlegging som et godt avlsarbeid kan baseres på er viktig for dyrevelferd. Samtidig må en gjøre valpekjøpere i stand til å velge riktig rase med relevant og riktig informasjon, og de må gjøres i stand til å velge dyktige oppdrettere.

Mitt håp er at NKK, Veterinærhøgskolen, UMB, Forskningsrådet, Veterinærinstituttet, Mattilsynet osv tar dette på alvor og gjør noe med de utfordringene som er.


Relevant informasjon



Fra utlandet

3 kommentarer:

TonjeM sa...

Veldig interessant Gry, takk for at du skriver om dette. Men jeg lurer på om du ikke har en litt uheldig formulering inni der"de fleste hunder blir avlivd pga adferdsproblemer" - du mener vel at de fleste hunder med adfersproblemer blir avlivet (for jeg regner med at de fleste hunder egntlig blir avlivet pga sykdom, alder..)

Gry Løberg sa...

Tusen takk for kommentaren Tonje. Så det var knotete skrevet. Jeg har skrevet det om, og nå står det: "Ettersom den vanligste årsaken til avlivning av hunder er atferdsproblemer, er det veldig ...."

Marthe sa...

Hei!
Er en fortvilt hundeeier som er usikker på hva jeg burde gjøre.

Har ei vorsteh/flatcoated tispe på 2,5år. Har hatt henne siden hun var valp, å hun har bestandig vært en imøtekommende og trivelig hund. Helt frem til nå i sommer, då hun viste usikkerhet i møte med fremmede mennesker.

En mann skulle bare "hilse", å strakk frem handen. Hun reagerte med å trekke seg tilbake å knurre. Jeg ble veldig overasket, siden jeg aldri hadde opplevd noe lignende. Dette har i ettertid skjedd 3-4ganger.
Hun er også veldig varslende når det komme folk på besøk, eller når hun ser noen gå forbi huset. Bjeffingen høres litt knurrende ut.
Hvis det er noen hun kjenner som kommer, snur hun om til oppspillthet med en gang. Men hvis det er noen hun ikke kjenner springer hun til dem, mens hun lager lyder som er en blanding mellom bjeffing og knurring. Hvis jeg bare lar henne gjøre d, bruker hun å roe seg ned etter at hun har "hilst". Men jeg tenker at dette kan virke skremmende for de som kommer, så jeg har brukt å be henne vente i stua til folk har kommet inn. Da har hun bjeffet til folk kommer inn.

Dette året har vi gjort en del omstillinger i hjemmet siden vi fikk en sønn i februar, å flyttet i Juni. Tenker kansje dette kan ha noe å gjøre med endret adferd.

Hun har også knurret på min sønn. Noe jeg egentlig har null toleranse for. Men dette har skjedd når hun har ligget, å han har kommet å forstyrret henne.(pleier ikke å la dette skje). Har tenkt at dette er bare et varsjel om at hun vil være i fred.

Håper du kan gi meg noen tips til hvordan jeg kan gjøre henne til en tryggere hund. Å ikke minst få slutt på den voldsomme varslingen. Er så redd for å gjøre vondt værre, siden jeg ikke vet hvordan jeg skal opptre.
Åsså er hun ellers en utrolig trivelig hund både hjemme og ute på tur, så det ville vært kjempetrist hvis vi måtte ha omplassert henne.

Mvh. Marthe 23år
marthe89@live.no