Kastrering av hannhunder

Kastrering av hannhunder er i flg lov om dyrevelferd forbudt med mindre det er gode grunner for det. Allikevel ser det ut til at det har vært en liberalisering av praksisen rundt kastrering de siste årene.

Da jeg begynte å spørre kunder om hunden var kastrert eller ikke i 2006 var 9,5% av hannhundene kastrert. Samme år så Randi Helene Tillung i sin masteroppgave (N=821) at 9,6% av hundeeierne som svarte på et spørreskjema på internett at hunden deres var kastrert.  I 2010 hadde 17% av hundene jeg hadde på konsultasjon blitt kastret. Altså en økning. Hvorhvidt dette reflekterer den totale hundpopulasjonen er vanskelig å si.

Her har jeg sett raskt på noen undersøkelser

 

Hunder som rømmer

Om en ser på litteraturen kan det se ut til at kastrering har effekt på at hannhunder stikker av.

Her er reduksjon i denne atferden i ulike undersøkelser:

• Hopkins m.fl (1976) førte kastrering til at 90% (37 av 42)
• Idowu (1984) 18,24 % (15 av 17)
• Neilson et al. (1997) 50 til 70 % av voksne hannhunder reduserte atferdene mellom 50 og 90%

Kirurgisk kastrering kan føre til en sterk reduksjon i seksuell atferd, som igjen kan føre til at hunden rømmer mindre (Hart et al., 1997).

Noen hunder viser bare en liten reduksjon i rømmingen etter kirurgisk kastrering.

I en undersøkelse av Maarschalkerweerd et al. (1997) delte de opp atferdene i to grupper. De hvor rømmingen ble påvirket av tisper som hadde løpetid og “andre”.

64 % av hundene som rømte når tisper hadde løpetid, rømte mindre etter kastrering.  Men kun 16% av de ”andre” rømte mindre etter kastrering (Maarschalkerweerd et al., 1997).

Effekten av kirurgisk kastrering på rømming vil derfor være avhengig av motivasjonen bak atferden.

Om rømmingen kommer av at tisper har løpetid vi kastrering være relevant. Men ikke hvis rømmingen har andre årsaker.

Aggresjon

Aggresjon er en veldig kompleks form for atferd og er påvirket arvelige faktorer, perinatale forhold,  tidlige erfaringer i hundens liv, treningsmetoder osv. Aggresjon i seg selv er ikke spesifikt nok til å si om en hund bør kasteres eller ikke. Det er viktig å avgjøre hva slags aggresjon det er snakk om.

Det finnes flere typer aggresjon, f.eks

• Konkurransemotivert aggresjon
• Fryktaggresjon
• Smerteaggresjon
• Maternalaggresjon
• Territoriell aggresjon
• Lært aggresjon

Fryktaggresjon ser ut til å være den vanligste form for aggresjon. Det finnes ingen dokumentasjon på at kastrering vil redusere denne formen for aggresjon. En hund vil kunne vise denne formen for aggresjon om den ikke har noen fluktmulighet (f.eks om den er i bånd). Og den vil samtidig lære seg en strategi gjennom de erfaringene den har gjort seg i møte med andre hunder, mennesker eller andre situasjoner.

En typisk seksuell dimorfisk atferd er aggresjon mellom hannhunder. Hannhunder er oftere involvert i aggressive konflikter med andre hannhunder.  Det er få undersøkelser som har sett på akkurat denne typen atferd og det ser ut til at effekten av kastrering varierer mellom individer (Hart, 1974).    

Fra litteraturen kommer det ikke klart frem hvilken type aggresjon som blir mest påvirket av kirurgisk kastrering.  Resultatene fra de ulike undersøkelsene varierer veldig. I undersøkelsen til Hopkins et al. (1976) så ble kun aggresjon mellom hannhunder påvirket av kirurgisk kastrering. Her ble aggresjonen redusert hos 62% av hundene. det var ingen reduksjon i aggresjonen når den var territoriell eller fryktindusert (Hopkins,1976). Voith (1980) nevner at kirurgisk kastrering er en effektiv måte for å redusere aggresjon mellom hannhunder.

I følge Steven Lindsay (2001) er det få hunder som får en signifikant forbedring etter kirurgisk kastrering når det gjelder aggresjon mellom hannhunder. Men det ser ut til at slossingen blir påvirket til en viss grad. En hypotese går ut på at kastrerte hannhunder er mindre attraktive for andre hannhunder å sloss med (Lindsay, 2001).

Andre effekter av kastrering
Benjamin Hart publiserte i 2001 en artikkel i Journal of the American Veterinary Medical Association hvor han konkuderte med:

"Results suggest that the presence of circulating testosterone in aging sexually intact male dogs may slow the progression of cognitive impairment, at least among dogs that already have signs of mild impairment."

 Nilensen, Echstein og Hart konkluderer med dette:

"Castration was most effective in altering objectionable urine making, mounting, and roaming. With various types of aggressive behavior, including aggression toward human family members, castration may be effective in decreasing aggression in some dogs, but fewer than a third can be expected to have marked improvement. Age of the dog or duration of the problem behavior does not have value in predicting whether castration will have a beneficial effect."

Maarschalkerweerd, Endenburg, Kirpensteijn og Knol så på effekter av kastrering litt vidt og de så også disse bieffektene:

The side effects of orchiectomy included increased bodyweight, increased appetite and decreased activity in less than 50 per cent of the dogs, and there was a significant relationship between increased appetite and bodyweight. The clinical signs of testosterone-dependent disease in most of the dogs either decreased or disappeared after orchiectomy.

Heidenberger og Unsheim så det var en rekke atferdsproblemer som ble redusert, men de så også dette:

 10 bitches appeared to be aggressive only after being neutered. Particularly feeding behaviour changes in 42% of the male dogs and 32% of the female dogs towards an increased intake of food, which also leads to an increase in body weight. This corresponds to decreasing activity, which is indicated by increasing time of rest (male dogs 36%, female dogs 18%) and decreasing motivation to move. Motivation for playing, watchfulness and perseverance change more seldomly and sometimes increase. The character of the neutered animals is predominantly described as "devoted, friendly and kind".

 Videre skriver de:

Changes of behaviour following neutering depend on many influencing factors. Above all effective obedience training, but also the family situation of the owner, time factors, conditions of keeping and contact with other dogs have different impacts on the control of the individual behavioural problems.