Hvorfor er det ulikt å kastrere hest, katt og hund?

I debatten om kastrering av hund kommer det ofte opp spørsmål om hvorfor det er OK å kastrere hest, katt, gris osv, men ikke hund. Og hvorfor anbefaler man f.eks i USA og Canada å kastrere hunder på samme måte som man kastrerer katter her hjemme?

Ulike arter vil sannslynligvis reagere ulikt på kastrering. Hos arter som har kjønnsdimorfisme er hannen oftere mer aggressiv i perioder hvor det er parringstid, dette er f.eks hjort og tiur. Disse samles på spillplasser hvor de konkurrerer om hunnenes gunst. Det har vist seg at hos kjønnsdiformiske arter så har de høyere testosteronproduksjon i perioder som fører til en mer konkurransemotivert aggresjon.
Hos arter som er monogame er det en fordel at hannen også viser omsorg for avkommet og blir hos hunnen. Disse artene har et naturlig lavere testosteronnivå og de vil være mindre aggressive. Ulven lever i monogame par, og hunden er dens nærmeste slektning.

I tillegg til artene over har vi også arter som er midt i mellom, mennesker, hester og katter. Hester lever i haremsflokker hvor en hingst har førsterett til å parre seg med disse. Katter er terretorielle, og hvor en hannkatt har overlappende terretorier med flere hunnkatter. Mennesker kan både være monogame og polygame.

Tanken er altså at arter som lever i monogame par naturlig en mindre aggressive mot artsfrender og det er heller ikke et like stort behov for kastrering.

Grunnen til at man kastrerer hest er å lettere kunne kontrollere de. Enkelte hingster kan også være svært aggressive mot mennesker og andre hingster, noe som vil kunne være en stor utfordring med et relativt stort dyr.

Katter kastrerer man primært pga populasjonskontroll. Man ønsker ikke ukontrollert formering av katter. Så her må man faktiske velge mellom storstilt avlivning av kattunger (eller voksne) eller kastrering.

I Nord-Amerika anbefaler man å kastrere hunder av samme årsak som vi kastrerer katter. Der har de utfordringer med løshunder og uønsket formering. Her hjemme er dette ikke noe problem.

Andre arter vi kastrerer er gris, det er for å unngå rånesmak på kjøttet. Av og til kastrerer man okser slik at de kan gå ute på beite om sommeren sammen med andre kastrater, kviger og kalver.

Kastrering av ulike arter handler om at man har vurdert fordeler og ulemper. Atferden til de ulike artene er ulik, og også effekten av kastrering. Noen ganger er fordelene såpass store at valget blir enkelt. Andre ganger er ikke valget nødvendigvis så åpenbart, slik som med hund.

Nye foredrag

I den senere tid er det utviklet noen nye foredrag om hund. Ta kontakt om din hundeklubb, hundeskole eller organisasjon er interessert i å arrangere en kveld med en av temaene. 
Priser og andre tema finner du her

Hvordan vil ulike treningsmetoder, mengde trening og aktivisering påvirke hundens atferd?

Det diskuteres en del om hvordan man skal trene hunden, hvor mye en hund burde ha av aktivisering, og om aktivisering er en nøkkel til å forebygge problemer. Men hvordan blir egentlig hundens atferdpåvirket av de ulike metodene? Hvilken metode er mest effektiv? Hvordan vil hundens velferd bli påvirket av de metodene? Og hvor mye og hva slags aktivisering er best? Vil det være rasevariasjoner, eller er det andre faktorer som gjør at metode og grad av aktivisering vil variere med hunden?

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser

Hva påvirker hundens velferd?

De aller fleste av oss er opptatt av at hunden skal ha det bra. Men det er en rekke ting som påvirker velferden til hunden. Det kan være sosialisering, det sosiale miljøet, helse og arvelige lidelser og plager, oppstallingsforhold eller boforhold. Hvordan vil omplassering påvirke atferd? Gjenkjenning av smerte hos hund. Treningsmetoder, hundeeiers relasjon til hunden, atferdsproblemer, miljøberikelse og mer. Det er altså en rekke forhold som vil påvirke hundens velferd.  Vi skal se på disse ulike temaene for å få et mer bevisst forhold til dem.

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser

Hvordan forebygge atferdsproblemer?

Det er en rekke faktorer som kan øke sjansen for at en hund vil utvikle atferdsproblemer. Dette handler om en rekke miljømessige forhold, men også arvelige faktorer. I denne omgang skal vi se primært på de miljømessige forholdene som kan bidra til utvikling av atferdsproblemer. Men vi kommer ikke helt unna arvelige faktorer da ulike hunder vil bli påvirket av miljøet på ulike måter.

Vi skal se på hvordan miljøet kan påvirke helt fra unnfangelsen, andre faktorer er ernæring, egen relasjon til hunden, treningsmetoder, helse osv.

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter

Hvordan hunder tenker, forstår og lærer? Hundens kognitive egenskaper

I de senere år har det blitt gjort en rekke studer av hundens kognitive egenskaper. Det vil si hvordan den tenker, resonerer, løser oppgaver, hva den kan forstå osv. Dette har gitt oss ny innsikt i hundens atferd og egenskaper. Hunder har i mange tilfeller ferdigheter på lik linje med et barn. Vi ser på noen av de undersøkelsene som er gjort og hva denne nye innsikten kan bidra med.

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter

Relasjoner mellom hunder og mennesker

Hunden og mennesker har flere titusen år lang historie sammen, og er det første dyret som bodde sammen med oss mennesker.  I løpet av denne tiden har hunden tilpasset seg menneskets atferd, men vi har også innlemmet hunden i vår sosiale gruppe på en helt spesiell måte. I tillegg til det ser vi også at folk har ulike holdninger, grad av tilknytning og ulik grad av antropomorfisme ovenfor hunden. Hvordan vil dette påvirke relasjonen mellom disse to artene? Og vil dette igjen påvirke hva vi gjør ovenfor hunden, som igjen påvirker hundens velferd?

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter

Kastrering av hunder med fokus på atferd

I den senere år ser det ut til at hunder oftere blir kastrert av hensyn til atferd eller for egen bekvemmelighetsskyld. Men hvordan påvirker egentlig kjønnshormonene atferd? Vil fjerning av de hormonproduserende organene løse atferdsproblemer? Hvordan er effekten av kastrering på hanner og tisper? Hva med kjemisk kastrering?

Forelesningen vil inneholde noe fysiologi, men det er ikke avgjørende for å forstå essensen.

Kastrering av hannhunder

Kastrering av hannhunder er i flg lov om dyrevelferd forbudt med mindre det er gode grunner for det. Allikevel ser det ut til at det har vært en liberalisering av praksisen rundt kastrering de siste årene.

Da jeg begynte å spørre kunder om hunden var kastrert eller ikke i 2006 var 9,5% av hannhundene kastrert. Samme år så Randi Helene Tillung i sin masteroppgave (N=821) at 9,6% av hundeeierne som svarte på et spørreskjema på internett at hunden deres var kastrert.  I 2010 hadde 17% av hundene jeg hadde på konsultasjon blitt kastret. Altså en økning. Hvorhvidt dette reflekterer den totale hundpopulasjonen er vanskelig å si.

Her har jeg sett raskt på noen undersøkelser

 

Hunder som rømmer

Om en ser på litteraturen kan det se ut til at kastrering har effekt på at hannhunder stikker av.

Her er reduksjon i denne atferden i ulike undersøkelser:

• Hopkins m.fl (1976) førte kastrering til at 90% (37 av 42)
• Idowu (1984) 18,24 % (15 av 17)
• Neilson et al. (1997) 50 til 70 % av voksne hannhunder reduserte atferdene mellom 50 og 90%

Kirurgisk kastrering kan føre til en sterk reduksjon i seksuell atferd, som igjen kan føre til at hunden rømmer mindre (Hart et al., 1997).

Noen hunder viser bare en liten reduksjon i rømmingen etter kirurgisk kastrering.

I en undersøkelse av Maarschalkerweerd et al. (1997) delte de opp atferdene i to grupper. De hvor rømmingen ble påvirket av tisper som hadde løpetid og “andre”.

64 % av hundene som rømte når tisper hadde løpetid, rømte mindre etter kastrering.  Men kun 16% av de ”andre” rømte mindre etter kastrering (Maarschalkerweerd et al., 1997).

Effekten av kirurgisk kastrering på rømming vil derfor være avhengig av motivasjonen bak atferden.

Om rømmingen kommer av at tisper har løpetid vi kastrering være relevant. Men ikke hvis rømmingen har andre årsaker.

Aggresjon

Aggresjon er en veldig kompleks form for atferd og er påvirket arvelige faktorer, perinatale forhold,  tidlige erfaringer i hundens liv, treningsmetoder osv. Aggresjon i seg selv er ikke spesifikt nok til å si om en hund bør kasteres eller ikke. Det er viktig å avgjøre hva slags aggresjon det er snakk om.

Det finnes flere typer aggresjon, f.eks

• Konkurransemotivert aggresjon
• Fryktaggresjon
• Smerteaggresjon
• Maternalaggresjon
• Territoriell aggresjon
• Lært aggresjon

Fryktaggresjon ser ut til å være den vanligste form for aggresjon. Det finnes ingen dokumentasjon på at kastrering vil redusere denne formen for aggresjon. En hund vil kunne vise denne formen for aggresjon om den ikke har noen fluktmulighet (f.eks om den er i bånd). Og den vil samtidig lære seg en strategi gjennom de erfaringene den har gjort seg i møte med andre hunder, mennesker eller andre situasjoner.

En typisk seksuell dimorfisk atferd er aggresjon mellom hannhunder. Hannhunder er oftere involvert i aggressive konflikter med andre hannhunder.  Det er få undersøkelser som har sett på akkurat denne typen atferd og det ser ut til at effekten av kastrering varierer mellom individer (Hart, 1974).    

Fra litteraturen kommer det ikke klart frem hvilken type aggresjon som blir mest påvirket av kirurgisk kastrering.  Resultatene fra de ulike undersøkelsene varierer veldig. I undersøkelsen til Hopkins et al. (1976) så ble kun aggresjon mellom hannhunder påvirket av kirurgisk kastrering. Her ble aggresjonen redusert hos 62% av hundene. det var ingen reduksjon i aggresjonen når den var territoriell eller fryktindusert (Hopkins,1976). Voith (1980) nevner at kirurgisk kastrering er en effektiv måte for å redusere aggresjon mellom hannhunder.

I følge Steven Lindsay (2001) er det få hunder som får en signifikant forbedring etter kirurgisk kastrering når det gjelder aggresjon mellom hannhunder. Men det ser ut til at slossingen blir påvirket til en viss grad. En hypotese går ut på at kastrerte hannhunder er mindre attraktive for andre hannhunder å sloss med (Lindsay, 2001).

Andre effekter av kastrering
Benjamin Hart publiserte i 2001 en artikkel i Journal of the American Veterinary Medical Association hvor han konkuderte med:

"Results suggest that the presence of circulating testosterone in aging sexually intact male dogs may slow the progression of cognitive impairment, at least among dogs that already have signs of mild impairment."

 Nilensen, Echstein og Hart konkluderer med dette:

"Castration was most effective in altering objectionable urine making, mounting, and roaming. With various types of aggressive behavior, including aggression toward human family members, castration may be effective in decreasing aggression in some dogs, but fewer than a third can be expected to have marked improvement. Age of the dog or duration of the problem behavior does not have value in predicting whether castration will have a beneficial effect."

Maarschalkerweerd, Endenburg, Kirpensteijn og Knol så på effekter av kastrering litt vidt og de så også disse bieffektene:

The side effects of orchiectomy included increased bodyweight, increased appetite and decreased activity in less than 50 per cent of the dogs, and there was a significant relationship between increased appetite and bodyweight. The clinical signs of testosterone-dependent disease in most of the dogs either decreased or disappeared after orchiectomy.

Heidenberger og Unsheim så det var en rekke atferdsproblemer som ble redusert, men de så også dette:

 10 bitches appeared to be aggressive only after being neutered. Particularly feeding behaviour changes in 42% of the male dogs and 32% of the female dogs towards an increased intake of food, which also leads to an increase in body weight. This corresponds to decreasing activity, which is indicated by increasing time of rest (male dogs 36%, female dogs 18%) and decreasing motivation to move. Motivation for playing, watchfulness and perseverance change more seldomly and sometimes increase. The character of the neutered animals is predominantly described as "devoted, friendly and kind".

 Videre skriver de:

Changes of behaviour following neutering depend on many influencing factors. Above all effective obedience training, but also the family situation of the owner, time factors, conditions of keeping and contact with other dogs have different impacts on the control of the individual behavioural problems.

Kastrering av hunder med atferdsproblemer

Kastrering av hunder er et alt mer og mer aktuelt tema. Og denne uken publiserte forskning.no en artikkel på temaet.
Jeg vil tro veterinærers opplevelse og min opplevelse av hva som er vanlige problemstillinger mht atferd er forskjellig. Men jeg må si det er ytterst sjelden jeg opplever at hunder har atferdsproblemer som skyldes kjønnshormoner ene alene.
Vi må ikke glemme at atferden hos hunder varierer med raser og James Serpell fortalte i et foredrag i 2010 at de kunne se at det var rasevariasjon i hvor stor effekt kastrering hadde på atferden. Så langt er vi ikke kjent med hvorfor det er slik variasjon. Han fortalte også at det var høyere forekomst av aggresjon hos kastrerte hunder enn ukastrerte. Desverre er dette så langt upubliserte data. Men jeg skal følge med å komme med mer informasjon etterhvert.

Hvorhvidt kastrering har effekt på atferd vil også variere med hvor lenge den aktuelle atferden har vært tilstede. Hunden vil gjøre seg erfaringer som fører til at læring etterhvert vil ha større innflytelse på atferd. Desverre ble jeg referert til på forskning.no at dette hadde noe med kjønnsmodningen å gjøre, men det var altså tiden etter at atferdsproblemet oppsto jeg mente.

I den artikkelen på forskning.no beskrev en av veterinærene at hun sydd betydelig flere bittsår her i Norge enn i USA. Hvorfor det er slik vet vi ikke, men det kan være flere forklaringer enn kun kastrering. Jeg inbiller meg også at dette kan være noe som har utviklet de siste 10-15 årene. Mitt inntrykk er at med at kulturen vi har på hund og hundehold her i Norge har endret seg, og spesielt etter innføringen av ny hundelov. Dette kan også være en faktor i tillegg til arvelige faktorer og sosialisering og miljøtrening.

Les også mer om kastrering i min artikkel fra 2010

Seksualatferd eller…..

Kastrering viser seg i noen undersøkelser å ha effekt på
seksuelt motiverte atferder hos hannhunder. Men hos hannhunder finner vi en
rekke atferder som vi ofte tolker som seksuelt motivert atferd, men som
nødvendigvis ikke trenger å være seksuelt motiverte. Disse atferdene kan være
høyt aktivitetsnivå, urinmarkering inne eller/og ute, veldig opptatt av lukter,
rømme, riing på andre hunder eller mennesker, og aggresjon mot hunder av samme
kjønn.

Disse atferdene kan også være andre ting enn seksualatferd.

Hannhunder kan i perioder med løpetid i nabolaget være
relativt aktive, rastløse, frustrerte, slutte å spise, ule når de er hjemme, og
de kan også stikke av for å finne tispe med løpetid. Men disse atferdene kan
også komme av andre ting.

Hunder som stikker av kan også stikke av fordi de vil
utforske andre ting enn tisper, de kan løpe etter vilt, andre hunder de liker å
leke med, bli med passerende personer eller hunder på tur, eller ta seg en tur
på egenhånd for å utforske omgivelsene. En hund kan også ”rømme” om den blir
skremt av noe.

Om en hannhund uler hjemme kan det være løpetid i nabolaget,
men det kan også være en hund som stemmer i koret med en annen hund, det kan
være at hunden har separasjonsangst eller en hund som er frustrert av en eller
annen årsak og hunden kan også være oppmerksomhetssøkende.

Om hunden urinmarkerer mye kan hunden ha urinveisinfeksjon,
eller den kan også være engstelig i det miljøet den er i, oppmerksomhetssøkende
eller har separasjonsansgt.

Om hunden er veldig opptatt av lukter og bruker mye tid på å
snuse kan det være spennende lukter av tisper, men det kan også være andre
lukter som hunden finner interessant. Vi ser også at hunder kan snuse mye og at
dette kan være en overslagshandling eller at hunden kan være engstelig.

Hunder som rir på andre hunder kan gjøre det fordi de skal
forsøke å finne ut av relasjonen mellom de. Det kan hende at hunden rir på andre hunder fordi de leker, eller det
kan være seksuelt motivert. Rir hunder på mennesker kan det være
oppmerksomhetssøkende, kontrollerende eller at hunden er engstelig.

Om hannhunden er aggressiv ovenfor andre hannhunder kan det
være konkurranserelatert aggresjon, men det kan være beskyttelsesaggresjon,
territoriell aggresjon, frustrasjonsrelatert aggresjon, fryktaggresjon. Det kan
også være relatert til smerter eller andre helseproblemer.

Som du ser så kan det være flere mulig årsaker bak en
atferd, og det er ikke alltid gitt at atferden er seksuelt motivert.

De aller fleste atferdsproblemer bunner og grunner i frykt
og angst. Derfor vil det være lurt å se på atferden som frykt/angst motivert
inntil man har fått stilt en skikkelig diagnose.

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

Ca 10 prosent av hundene i Norge er kastrert. I England kastreres omkring 60% og i USA omrking 90%. Mange hunder i Norges blir kastrert pga inbilt svangerskap eller at testikkelen ikke har kommet ned, men en del blir også kastrert pga atferdsproblemer.
Når en velger å kastrere en hannhund pga atferdsproblemer er det kjønnshormonene en påvirker produksjonen av - bl.a Testosteron.

Når en fjerner testosteronet vil en påvirke atferder som er mer typisk for hanner enn tisper, samtidig som en påvirker atferder som er ørr en seksuelt motivert.
En av de vanligste årsakene til at man ønsker å kastrere hannhunder er at de er aggressive mot andre hunder. Før en tar beslutningen om kastrering vil det være veldig klikt å finne ut hvorfor hunden er aggressiv.

Den vanligste årsaken til at en hannhund er aggressiv mot andre hunder den treffer på tur er at den er redd. Dette utgjør omkring 70% av hundene med aggresjon.
I flg undersøkkelser på effekt av kastrering av hannhunder påvirker det seksuelt motiverte atferder. Samtifig vil hunden blir noe roligere, den vil ha lettere for å legge på seg og den får økende apeitt.

Hunder med fryktaggresjon står i fare for å blir mer redd etter kastrering. Det er fordi testosteronet gjør hundene mer modige, fjerner en testosteronet vil hunden bli mer redd, og dermed mer fryktaggressiv.

Mitt råd vil derfor være. har du en hund som er aggressiv mot andre hunder og du vurderer å kastrere den. Få stilt en atferdsdiagnose før ev kastrering slik at du ikke står i fare for å ende opp med en hund som er mer aggressiv enn i utgangspunktet.
Se også min artikkel om hormonell påvirkning av atferd.