Hva er det med eier og hund som gjør at noen belønner og andre straffer?

Eiers atferd sammen med hunden, f.eks. treningsmetoder og aktiviteter de gjør sammen, er ansett som veldig viktig for hundens atferd. Men det er ikke gjort noen studier som har sett på hvordan eiers atferd er avhengig av eiers karakteristikk og hundens karakteristikk.
Målet med studiet var å identifisere egenskaper med eier og hund som kunne si noe om eiers atferd og å avdekke om det er noen sammenheng mellom ulike typer atferd hos eier. De intervjuet 1345 hundeeiere i denne undersøkelsen.

Om eier anser seg selv som "gentle" og var eldre, var det mindre sannsynlighet for at hundeeier bruker positiv straff ovenfor hunden.
Om eier anså hunden til å være vill og ustyrlig i løpet av de første 4 ukene de hadde den, eller at eier følte seg veldig bundet av hunden - da var det en større sannsynlighet for at hundeeier bruke positiv straff.

Belønning var oftest brukt om hundeeier var yngre og om hunden var ung, og at de deltok på kurs for å tilegne seg informasjon om hundetrening. I tillegg var ofte bruk av belønning assosiert med at de trente ofte og lekte ofte.
Hundeeiere som ofte trente og lekte med hunden sin hadde lettere for å være konsekvent sammen med hunden. Hundeeiere som ofte deltok i sosiale aktiviteter hvor hunden ikke deltok, var oftere inkonsekvente.

Eiers atferd så ut til å være avhengig av både hunden og eierens egenskaper.

Referanse:
Christine Arhant, Angela Bartels, Hermann Bubna-Littitz, Josef Troxler (2010) Owner behavior and its relationships with characteristics of the owner and the dog. Journal of Veterinary Behavior: Clinical Applications and Research. Volume 5, Issue 1, Pages 1-66 (January-February 2010)

Atferd hos små hunder kontra store hunder

Eiers atferd er ansett som en mulig årsak bak uønsket atferd slik som ulydighet eller et høyt aktivitetsnivå hos små hunder.
Målet med studiet var å undersøke om eiers atferd slik som treningsmetoder, forutsigbar atferd fra eiers side og engasjement i aktiviteter sammen med hunden varierte hos eiere med små hunder (<20kg)>20 kg). Og om det var noen assosiasjon mellom hundeeiers atferd og hundens atferd hos små og store hunder. De fikk inn data fra 1276 hundeeiere.

Resultatene viste at små hunder var mindre lydige, mer aggressive, mer engstelige og redde.
Hundeeiere av små hunder var mer ukonsekvente sammen med hunden, trente og lekte mindre enn eiere av store hunder.
Mer konsekvent eieratferd og et engasjement i trening og lek hadde en klar korrelasjon med bedre lydighet hos små hunder.
Man fant ingen markant forskjell i treningsmetoder hos eiere av små og store hunder. Men eiere av små hunder straffet hundene bitte litt sjeldnere enn de med store hunder.
Hos både store og små hunder var en økt bruk av straff assosiert med økt forekomst av aggresjon og et høyt aktivitetsnivå.

Konklusjonen var at hundeeiere av små hunder kunne øke lydigheten hos hunden ved å være mer konsekvent samt å engasjere seg og hunden mer i trening og lek. Atferdsproblemer kunne bli redusert ved å unngå å straffe og dermed forsterte problemer som er relatert til frykt og fryktaggresjon.

Referanse:
Christine Arhanta, Hermann Bubna-Littitzb, Angela Bartelsc, Andreas Futschikd, Josef Troxlera (2010) Behaviour of smaller and larger dogs: Effects of training methods, inconsistency of owner behaviour and level of engagement in activities with the dog. Volume 123, Issue 3, Pages 131-142 (March 2010)

Er det forskjelllig å trene en hund med atferdsproblemer enn å trene en hund som skal lære nye ferdigheter?

I mange diskusjoner om treningsmetode skriver flere at det er stor forskjell på å trene hunder med atferdsproblemer og det å trene hunder som skal lære nye ferdigheter slik som f.eks lydighetsøvelser. Derfor legitimeres ofte bruk av sterke ubehag i trening av hunder med atferdsproblemer.

Innen læringsteorien har vi bl.a. to grunnleggende læringsprinsipper. Det ene handler om straff og belønning (operant betinging), og det andre handler om assosiasjon (klassisk betinging). Begge deler skjer samtidig, men de er begge ulikt fremtredene og kan påvirke hunden forskjellig avhengig av bl.a. situasjon, læringshistorie og grad av følelser som er involvert.

Vi vet alle at straff virker på atferd, men det er en del som ligger til grunn for at det skal virke.

· Timing Skal straff virke må den komme i det atferden er i ferd med å starte. En annen ting med timing er at straffen også må opphøre til rett tid. I det hunden av avbrutt atferden.

· Styrke Styrken på straffen må overgå motivasjonen til hunden. Eller hunden må oppleve straffen som sterkere enn motivasjonen. Mange er redd for å straffe for hardt, derfor øker de styrken på straffen gradvis i håp om at den vil bli sterk nok. Faren er at hunden kan venne seg til det.

· Kontroll Atferden må være under hundens kontroll. Hunder med sterke følelsesmessige reaksjoner har liten kontroll på sin atferd. Akkurat som et menneske som er redd for eksempel slanger har liten kontroll, og vil ha vanskelig å holde en slange i armene. For at hunden skal lære konsekvensene med sin atferd må hunden ha såpass kontroll over atferden at den kan avbryte den når straffen kommer. Har ikke hunden kontroll fordi den er redd, sint, blir holdt fast eller for eksempel kaster opp – da vil straff ha liten eller ingen ønsket effekt.

· Nyhet Straffen bør være en nyhet og det bør også atferden. Jo lenger atferden har vedvart, jo mer motivert vil hunden være. Har du straffet flere ganger tidligere uten hell, da vil du med liten sannsynlighet lykkes.

· Hvem straffer Hunden bør ikke forstå hvem det er som straffer, eller helst ikke assosiere straffen med et menneske. Da kan hunden være veldig ”grei” når denne personen er tilstede, men gjøre som før når denne personen er borte. Dette fungerer akkurat på samme måte når du kjører pent og forsiktig forbi fotoboksene.

· Hunden oppfatter straffen som en straff Den straffen du bruker må oppfattes som straff av hunden. Om du kaster 10 liter vann i hodet på en labrador, kan det hende at den bare synes det er morsomt, men en annen hund vil synes det er skikkelig ille.

Når du skal lære hunden en ny ferdighet da har den kontroll på sin atferd og det er relevant å tenke straff/belønning. Hunder med atferdsproblemer har sterke følelsesmessige reaksjoner, og liten kontroll på egen atferd. Det kan være at den reagerer på mennesker, andre hunder, lyder osv med for eksempel frykt, aggresjon og angst. Disse følelsesmessige reaksjonene har hunden liten kontroll på og samtidig er den veldig stresset. Jo større grad av stress/arousal jo mindre vil hunden lære. Dette er sikkert noe du også kjenner igjen hos deg selv.

For å trene en hund som f.eks er redd eller aggressiv, da er første bud å få ned hundens stress/arousal. Dette kan gjøres enkelt ved å bruke avstand. Treningen starter på så stor avstand at hunden forholder seg rolig og er mottakelig for læring.

Assosiasjon

Læring ved assosiasjon involverer følelser og reflekser. Tenk deg selv om du er alene hjemme en sen høstkveld. Telefonen ringer og det er en ekkel person som ringer og skremmer deg. Personen ringer igjen flere ganger og du blir redd. Vil ikke det føre til at du får en klump i magen vare ved lyden av telefonen? Da har du dannet en assosiasjon til lyden av telefonen og denne læringen påvirker følelser. Men om situasjonen er slik at du nylig har fått deg kjæreste og han/hun ringer titt og ofte, vil ikke du få en god følelse når telefonen ringer?

Akkurat slik er det for hunden i ulike situasjoner i møte med de skumle tingene hunden reagerer på. Ting som skjer i tilknytning til møte med den skumle hunder eller mennesket, vil ytterligere forsterke eller svekke den følelsen hunden har i møtet. Dette kan være et stramt bånd, nøkk i båndet, sitronsprut osv. Alle ubehag vil gjøre at den dårlige assosiasjonen til det skumle blir sterkere og alt hyggelig som skjer vil gjøre at assosiasjonen til det skumle vris til å bli en hyggelig assosiasjon.

Argumentet som ofte kommer i diskusjoner på nettet som forsvarer bruk av straff/ubehag hos hund er at fordi hunden har så voldsom reaksjon så må man bruke straff/ubehag.

Mitt argument er motsatt, hos hunder med sterke følelsesmessige reaksjoner så er de så stresset at det er vanskelig å nå inn med straff og belønning. Gjør man noe ubehagelig i møte med det skumle – blir det bare skumlere.

Hovedprinsippene er:

1. Bruk avstand slik at hunden er såpass rolig at den er mottakelig for læring

2. Bruk belønningsbasert trening

Pressemelding fra NAS vedr Cesar Millan

Ledende organisasjoner internasjonalt innen dyrevelferd, atferd og veterinærmedisin advarer mot å trene hunder med metoder som forårsaker smerte og frykt, herunder noen av metodene som brukes av ”hundehviskeren” Cesar Millan i programmet ”Hundehviskeren”, som bl.a. sendes på TV Norge.

I England har veldedige organisasjoner, bl.a. the Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals, gått sammen med den engelske kennelklubben, veterinærorganisasjoner (British Small Animal Veterinary Association), og atferdskonsulenter (Association of Pet Behaviour Counsellors) for å uttrykke dyp bekymring for treningsmetoder som utgjør en alvorlig velferdstrussel for hunden og en betydelig risiko for hundeeiere som forsøker å anvende dem.
NAS (Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr) støtter denne advarselen.

Cesar Millan og Dyrevelferdsloven
Straffebaserte treningsmetoder, som har blitt observert brukt av Cesar Millan, går ut på å gi hunden en ubehagelig opplevelse for å hindre (uønsket) atferd. Slike treningsmetoder kan inkludere bruk av pigghalsbånd eller halsbånd som gir elektriske støt, kvelning av hunden ved hjelp av renneløkker (struphalsbånd) som stenger av eller begrenser lufttilgangen, og å presse hunden i bakken. Bruk av slike metoder truer hundens velferd, og er i mange tilfeller i strid med norsk dyrevelferdslovgivning, som forbyr å utsette dyr for frykt, skade eller unødige påkjenninger i forbindelse med trening, sier leder i NAS, Espen Gudim. Bruk av elektrisk strøm i trening av hund er for eksempel eksplisitt forbudt i Norge, med unntak trening for å forhindre jaging av sau og klovvilt. Straffebaserte treningsmetoder kan dessuten forverre de atferdsproblemene man forsøkte å løse, noe som utsetter hundeeieren for betydelig risiko. Flere vitenskapelige studier har funnet en sammenheng mellom bruk av aversjonsbaserte treningsmetoder og forekomst av uønsket atferd hos hund.

Organisasjonene hevder at bruk av slike treningsmetoder ikke bare er uakseptabelt ut fra dyrevelferdshensyn, men også unødvendig for å oppnå endring av uønsket atferd hos hund. Ansvarlige hundetrenere både i England og Norge bruker belønningsbaserte metoder for å trene hunder på en svært effektiv måte. Når hunden viser atferd som hundeeieren finner uakseptabel, for eksempel at hunden er aggressiv eller ødelegger ting, vil kompetente atferdsterapeuter kunne oppnå langsiktige endringer i atferden ved hjelp av veletablerte og veldokumenterte treningsmetoder som ikke utsetter hunden for smerte eller frykt.

Kompetente atferdskonsulenter
Vi i Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) slutter oss til denne vurderingen. Vi oppfordrer hundeiere til å nøye vurdere hvilke metoder de bruker i trening av hunden og hvor de velger å søke hjelp for atferdsproblemer. Alle kan kalle seg ”atferdseksperter”, ”atferdsterapeuter” e.l., men vi i NAS mener at kun kvalifiserte personer bør behandle hunder med atferdsproblemer, dvs personer med oppdatert kunnskap, trenerferdigheter og erfaring. Vi anbefaler at hundeeiere tar kontakt med sin veterinær, som kan henvise til en kompetent hundetrener eller atferdskonsulent. NAS har opprettet en sertifiseringsordning for atferdskonsulenter, der kravene til kompetanse skal kunne gi klienten en garanti for at konsulenten har kunnskap, trenerferdigheter og erfaring i tillegg til holdninger der en tar både hundens og eierens velferd i betraktning. Les mer på http://www.nafs.no/

Mer informasjon om:
• Misforståelser om bruk av straffebaserte metoder
• Utvikling av aggresjoner hos hund
• Bivirkninger assosiert med bruk av straff
• Hvordan finne en kompetent hundetrener eller atferdskonsulent
finner du på http://www.dogwelfarecampaign.org/ fra kl 12.00 15.12.2009

Referanser:
Eskeland, G. 2008 ”Educational methods as risk factors for problem behaviours in the dog”, Master project at School of Psychology, Animal Behaviour programme, New College Campus, The University of Southampton
Eskeland, G., Tillung, R.H., Bakken, M. 2007 ”The importance of consistency in the training of dogs. The effect of punishment, rewards, control and attitude on obedience and problem behaviours in dogs” Poster presentation at the 6th International Veterinary Behaviour Meeting & European College of Veterinary Behavioural Medicine-Companion Animals, European Society of Veterinary Clinical Ethology
Tillung, R.H., 2006. Reward is suitable to achieve an obedient dog. Unpublished MSc thesis. Dept of Animal & Aquacultural Sciences, The Norwegian University of Life Science.

Owner re-directed aggression following use of an electric shock collar.
Partial hanging of dog and pinning it to the floor.
Aggressive dog being pinned to the floor.

For mer informasjon:
Leder i NAS: Espen Gudim, tlf: 982 65 895, e-post: espen.gudim@dinbestevenn.no