Jobber med hundeatferd, men hva kaller man seg?

I Norge er det flere og flere som jobber med atferd hos hunder. Og mange bruker ulike titler, men hva betyr alle disse egentlig?

Jeg begynte å studere Companion Animal Behaviour Counselling i England i 2002. Da jeg begynte å praktisere det å ha atferdskonsultasjoner, lurte jeg veldig på hva jeg skulle kalle meg. Men ettersom jeg studerte Companion Animal Behaviour Counselling og flere av mine kolleger i England kalte seg Behaviour Counsellor, fant jeg det tryggest å velge det samme. På norsk ble det Atferdskonsulent for Selskapsdyr. Etter at jeg hadde tatt denne tittelen i bruk tok det ikke så veldig lang tid før andre begynte å kalle seg det, eller ble omtalt som Atferdskonsulent. Dette er jo ingen beskyttet tittel, men heller en mer nøytral tittel som ønsker å fortelle hva man ønsker å gjøre. En konsulent som jobber med atferd, og i dette tilfellet med selskapsdyr.

Men det er også andre titler som brukes. F.eks. atferdsterapeut. Atferdsterapi er en metode hvor en benytter seg at læringsteorien. Metoden ble utviklet i USA og England på 50-60 tallet med bakgrunn i behaviorismen.

Hundepsykolog har sitt utspring i Sverige og Anders Hallgren. Men bruk av tittel med ordet psykolog i når man ikke er psykolog, er ikke lov i Norge. Derfor burde denne tittelen ikke brukes her i Norge.

Journalister og hundeeiere velger ofte å bruke titler for å beskrive hva folk jobber med. Dyreatferdsekspert har blitt brukt, det samme med atferdsekspert, dyreatferdsterapeut og problemhundutreder.

Etolog er det også noen som kaller seg, men det er få. En etolog er en person som har en mastergrad i etologi eller en doktograd i etologi.

I mine øyne er mye av dette synonymer. Men det gjør det ikke særlig lett for kunden å navigere.

Nye foredrag

I den senere tid er det utviklet noen nye foredrag om hund. Ta kontakt om din hundeklubb, hundeskole eller organisasjon er interessert i å arrangere en kveld med en av temaene. 
Priser og andre tema finner du her

Hvordan vil ulike treningsmetoder, mengde trening og aktivisering påvirke hundens atferd?

Det diskuteres en del om hvordan man skal trene hunden, hvor mye en hund burde ha av aktivisering, og om aktivisering er en nøkkel til å forebygge problemer. Men hvordan blir egentlig hundens atferdpåvirket av de ulike metodene? Hvilken metode er mest effektiv? Hvordan vil hundens velferd bli påvirket av de metodene? Og hvor mye og hva slags aktivisering er best? Vil det være rasevariasjoner, eller er det andre faktorer som gjør at metode og grad av aktivisering vil variere med hunden?

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser

Hva påvirker hundens velferd?

De aller fleste av oss er opptatt av at hunden skal ha det bra. Men det er en rekke ting som påvirker velferden til hunden. Det kan være sosialisering, det sosiale miljøet, helse og arvelige lidelser og plager, oppstallingsforhold eller boforhold. Hvordan vil omplassering påvirke atferd? Gjenkjenning av smerte hos hund. Treningsmetoder, hundeeiers relasjon til hunden, atferdsproblemer, miljøberikelse og mer. Det er altså en rekke forhold som vil påvirke hundens velferd.  Vi skal se på disse ulike temaene for å få et mer bevisst forhold til dem.

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser

Hvordan forebygge atferdsproblemer?

Det er en rekke faktorer som kan øke sjansen for at en hund vil utvikle atferdsproblemer. Dette handler om en rekke miljømessige forhold, men også arvelige faktorer. I denne omgang skal vi se primært på de miljømessige forholdene som kan bidra til utvikling av atferdsproblemer. Men vi kommer ikke helt unna arvelige faktorer da ulike hunder vil bli påvirket av miljøet på ulike måter.

Vi skal se på hvordan miljøet kan påvirke helt fra unnfangelsen, andre faktorer er ernæring, egen relasjon til hunden, treningsmetoder, helse osv.

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter

Hvordan hunder tenker, forstår og lærer? Hundens kognitive egenskaper

I de senere år har det blitt gjort en rekke studer av hundens kognitive egenskaper. Det vil si hvordan den tenker, resonerer, løser oppgaver, hva den kan forstå osv. Dette har gitt oss ny innsikt i hundens atferd og egenskaper. Hunder har i mange tilfeller ferdigheter på lik linje med et barn. Vi ser på noen av de undersøkelsene som er gjort og hva denne nye innsikten kan bidra med.

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter

Relasjoner mellom hunder og mennesker

Hunden og mennesker har flere titusen år lang historie sammen, og er det første dyret som bodde sammen med oss mennesker.  I løpet av denne tiden har hunden tilpasset seg menneskets atferd, men vi har også innlemmet hunden i vår sosiale gruppe på en helt spesiell måte. I tillegg til det ser vi også at folk har ulike holdninger, grad av tilknytning og ulik grad av antropomorfisme ovenfor hunden. Hvordan vil dette påvirke relasjonen mellom disse to artene? Og vil dette igjen påvirke hva vi gjør ovenfor hunden, som igjen påvirker hundens velferd?

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter

Kastrering av hunder med fokus på atferd

I den senere år ser det ut til at hunder oftere blir kastrert av hensyn til atferd eller for egen bekvemmelighetsskyld. Men hvordan påvirker egentlig kjønnshormonene atferd? Vil fjerning av de hormonproduserende organene løse atferdsproblemer? Hvordan er effekten av kastrering på hanner og tisper? Hva med kjemisk kastrering?

Forelesningen vil inneholde noe fysiologi, men det er ikke avgjørende for å forstå essensen.

Aktivisering – et nyttig tiltak i behandling av atferdsproblemer?

Flere hundeeiere som kommer på konsultasjon har fått råd av andre om å aktivisere hunden mer for å løse hundens atferdsproblem. De har gått mer tur, syklet med hunden, trent lydighet, begynt å trene agility, lært hunden triks osv. Det har vært aktiviteter som hunden og hundeeier vanligvis setter stor pris på. Men hvor nyttig er slike tiltak mot atferdsproblemer?

Hos mennesker er det godt dokumentert at fysisk aktivitet kan ha god effekt ved milde til moderate former for depresjon og ved kronisk tretthetssyndrom. Her er fysisk aktivitet et alternativ til de tradisjonelle behandlingsformer. Det kan og være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Dette er derimot ikke dokumentert hos hunder. Men vi skal ikke se bort fra at det kan ha noe effekt.

Gjennomsnittshunder vi treffer på atferdskonsultasjon er ute på tur i ca 2 timer pr dag, men det er også årstidsvariasjoner og variasjoner mht været. Det vil si at hunder er mindre ute på tur om vinteren og når det er dårlig vær. Aktiviteten hunden får på tur vil også variere med om det er båndtvangstid eller om hunden i det hele tatt kan være løs. En hund som oftere er løs vil være mer fysisk aktiv enn en hund som går på tur i bånd.

Det er dokumentert at hunder som er med på en eller annen form for hundesport har færre atferdsproblemer enn hunder som ikke er med på hundesport. Kommer det av at hunden er i aktivitet, eller kommer det av at hundeeier styrer atferd, lærer å trene hund og at hunden er bedre sosialisert og miljøtrent? Jeg vil tro hundeeiers styring av atferd, kunnskaper om hundetrening og at hunden blir bedre sosialisert og miljøtrent er viktigst.

Hva slags effekt mental aktivisering har på hunden kommer ann på utgangspunktet. Om hunden er lite aktivisert, kjeder seg, vil mental aktivisering sikkert ha gunstig effekt. Men om hunden er normalt aktivisert er det ikke sikkert at økt aktivisering er et særlig effektivt tiltak på atferdsproblemet.

Om man har en hund som f.eks er redd for lyder, hunder, fremmede mennesker eller å kjøre bil – da vil aktivisering alene ikke gjøre hunden mindre redd. Men aktivisering vil muligens gjøre hundens prognose bedre da alle de andre tiltakene muligens vil virke mer effektivt på hunden.
Til sammenlikning; vil du bli kvitt tanlegeskrekken ved å begynne å jogge eller begynne å løse kryssord? Tror ikke jogging er løsningen, men jogging vil gjøre at de andre behandlingstiltakene kan ha bedre effekt.

Atferdsproblemer hos hunder som er omplassert

Dette studiet så på forekomsten av atferdsproblemer 4 uker etter at de var omplassert fra et "shelter" i Irland.
546 hundeeiere ble intervjuet. 68,3 % av hundeeierne fortalte at hunden hadde atferdsproblemer, hvor det vanligste var fryktreaksjoner. Av disse hundeeierne hadde 89,7 % returnert hunden til organisasjonen fordi hunden hadde uønsket atferd.
Hannhunder viste mer uakseptabel atferd enn tisper, spesielt aggresjon mellom hunder, seksuelt motiverte atferder og at de rømte.

Valper hadde sjeldnere atferdsproblemer sammenliknet med unghunder og voksne. Dette gjaldt spesielt fryktatferd og seksuelt motiverte atferder.
Unghunder hadde et høyere aktivitetsnivå og bjeffet mer enn valper og voksne hunder. Og de voksne hundene hadde oftere aggresjon mot andre hunder.
Disse funnene indikerer at hunder en får fra omplasseringsorganisasjoner ofte utvikler atferdsproblemer som fører til at de blir returnert.
For å hjelpe på denne situasjonen er det viktig at både organisasjonen som driver med omplassering og de som ønsker seg en omplasseringshund er klar over at det er mulig å behandle hunder med atferdsproblemer ved å sette inn atferdsmodifiserende tiltak både før og etter omplassering og at man har realistiske forventninger til omplasseringshunder.

Referanse:
Deborah L Wells, Peter G Hepper (2000) Prevalence of behaviour problems reported by owners of dogs purchased from an animal rescue shelter. Volume 69, Issue 1, Pages 55-65 (August 2000)

Atferd hos små hunder kontra store hunder

Eiers atferd er ansett som en mulig årsak bak uønsket atferd slik som ulydighet eller et høyt aktivitetsnivå hos små hunder.
Målet med studiet var å undersøke om eiers atferd slik som treningsmetoder, forutsigbar atferd fra eiers side og engasjement i aktiviteter sammen med hunden varierte hos eiere med små hunder (<20kg)>20 kg). Og om det var noen assosiasjon mellom hundeeiers atferd og hundens atferd hos små og store hunder. De fikk inn data fra 1276 hundeeiere.

Resultatene viste at små hunder var mindre lydige, mer aggressive, mer engstelige og redde.
Hundeeiere av små hunder var mer ukonsekvente sammen med hunden, trente og lekte mindre enn eiere av store hunder.
Mer konsekvent eieratferd og et engasjement i trening og lek hadde en klar korrelasjon med bedre lydighet hos små hunder.
Man fant ingen markant forskjell i treningsmetoder hos eiere av små og store hunder. Men eiere av små hunder straffet hundene bitte litt sjeldnere enn de med store hunder.
Hos både store og små hunder var en økt bruk av straff assosiert med økt forekomst av aggresjon og et høyt aktivitetsnivå.

Konklusjonen var at hundeeiere av små hunder kunne øke lydigheten hos hunden ved å være mer konsekvent samt å engasjere seg og hunden mer i trening og lek. Atferdsproblemer kunne bli redusert ved å unngå å straffe og dermed forsterte problemer som er relatert til frykt og fryktaggresjon.

Referanse:
Christine Arhanta, Hermann Bubna-Littitzb, Angela Bartelsc, Andreas Futschikd, Josef Troxlera (2010) Behaviour of smaller and larger dogs: Effects of training methods, inconsistency of owner behaviour and level of engagement in activities with the dog. Volume 123, Issue 3, Pages 131-142 (March 2010)

Basisgangen i behandling av atferdsproblemer hos hund

Når man skal behandle atferdsproblemer hos hund er det vanligvis noen viktige ting vi gjør parallelt.

For det første må vi forhindre at atferdsproblemet oppstår. For hver gang hunden blir redd, aggressiv, engstelig m.m. så vil problemet forsterkes. Derfor er forhindring eller å unngå ulike situasjoner viktig.

Så må vi sette inn tiltak som tar vare på sikkerheten til folk og hunder, og vi må også ta hensynet til velferden til alle parter.

Og så trener vi på selve atferdsproblemet. Her kan det hende vi må endre på relasjonen mellom hund og eier, vi må kanskje innføre noen nye vaner og regler og vi skal også trene hunden slik at den er mindre engstelig, mindre redd, eller mindre aggressiv.

Hva påvirker prognosene til hunder med atferdsproblemer?

Hvor bra en hund vil bli gjennom behandlingen av et atferdsproblem vil alltid variere mellom hunder. Under er det listet opp noen faktorer som påvirker til god og dårlig prognose. Hunder vil vanligvis ha noen faktorer som tyder på god prognose og noen som tyder på dårlig prognose.
Faktorer som påvirker til god prognose:

Kort varighet
Atferdsproblemet kan enkelt og greit diagnostiseres
Alle stimuli kan lett identifiseres og kontrolleres
Mildt problem med kort varighet
Atferden er lite farlig
Liten grad av opphisselse, det er lett å få hundens oppmerksomhet
Lav motivasjon bak atferden
Lært atferdsproblem
Et enkelt problem
Historisk sett en god prognose for dette atferdsproblemet
Motivasjonen og mulighet hos familien til å trene er høy. Familien kommuniserer godt innad
God forståelse for og mulighet til å trene hunden


Faktorer som påvirker til dårlig prognose:

Atferdsproblemet eller bakenforliggende årsaken er lite forstått
Vanskelig å finne, kontrollere og fjerne utløsende stimuli
Omfattende og komplisert atferdsproblem med lang varighet.
Atferden er farlig
Høy grad av intensitet og alvorlighetsgrad
Hunden har uhemmet atferd og gjort stor skade
Høy grad av opphisselse, vanskelig å få hundens oppmerksomhet
Høy og uforutsigbar frekvens
Sterkt arvelige faktorer, atferdene er godt kjent hos arten, hos rasen eller linjen
Komplekst og flere atferdsproblem sammen
Denne typen atferdsproblem responderer dårlig til vanlige tiltak
Kompleks familiesituasjon, familiemedlemmene kommuniserer dårlig med hverandre
Hundeeier klarer ikke å generalisere forebyggende og behandlende teknikker til liknende situasjoner
Atferdsmodifiserende teknikker har vært forsøkt uten resultat
Hundeeier kan ikke forstå selve atferdsproblemet og prinsippene for behandlingen
Hundeeier har vanskelig eller er lite villig til å behandle hunden
Familien ønsker egentlig å omplassere eller avlive hunden
Hundeeier har svake bånd til hunden

Hypotyriodisme og atferdsproblemer

I humanmedisin har man sett en rekke atferdssymptomer hos pasienter med hypotyriodisme.
I tidlige stadier av sykdommen har man sett redusert kognitiv funksjon og konsentrasjon sammen med redusert korttidsminne. Dette kan lett forveksles med ADHD. Visuelle og auditive hallusinasjoner kan bli forvekslet med schizofreni og psykoser. Frykt reaksjoner som varierer fra mild angst til paranoia, humørsvingninger og aggresjoner. Alt dette har altså blitt rapportert hos mennesker med hypotyriodisme.
Det har også blitt observert de samme symptomene ved atferdsproblemer hos hunder. Spesielt hos de hundene som enda ikke har utviklet de mer tradisjonelle hud, pels og metabolske symptomene på sykdommen.

Det er viktig å sjekke T4 og TSH hos hunder med atferdsproblemer - har hunden for lav produksjon av tyroksin, vil ikke atferdmodifiserende behandling ha stor effekt alene.

Du kan lese mer om dette her

Er det forskjelllig å trene en hund med atferdsproblemer enn å trene en hund som skal lære nye ferdigheter?

I mange diskusjoner om treningsmetode skriver flere at det er stor forskjell på å trene hunder med atferdsproblemer og det å trene hunder som skal lære nye ferdigheter slik som f.eks lydighetsøvelser. Derfor legitimeres ofte bruk av sterke ubehag i trening av hunder med atferdsproblemer.

Innen læringsteorien har vi bl.a. to grunnleggende læringsprinsipper. Det ene handler om straff og belønning (operant betinging), og det andre handler om assosiasjon (klassisk betinging). Begge deler skjer samtidig, men de er begge ulikt fremtredene og kan påvirke hunden forskjellig avhengig av bl.a. situasjon, læringshistorie og grad av følelser som er involvert.

Vi vet alle at straff virker på atferd, men det er en del som ligger til grunn for at det skal virke.

· Timing Skal straff virke må den komme i det atferden er i ferd med å starte. En annen ting med timing er at straffen også må opphøre til rett tid. I det hunden av avbrutt atferden.

· Styrke Styrken på straffen må overgå motivasjonen til hunden. Eller hunden må oppleve straffen som sterkere enn motivasjonen. Mange er redd for å straffe for hardt, derfor øker de styrken på straffen gradvis i håp om at den vil bli sterk nok. Faren er at hunden kan venne seg til det.

· Kontroll Atferden må være under hundens kontroll. Hunder med sterke følelsesmessige reaksjoner har liten kontroll på sin atferd. Akkurat som et menneske som er redd for eksempel slanger har liten kontroll, og vil ha vanskelig å holde en slange i armene. For at hunden skal lære konsekvensene med sin atferd må hunden ha såpass kontroll over atferden at den kan avbryte den når straffen kommer. Har ikke hunden kontroll fordi den er redd, sint, blir holdt fast eller for eksempel kaster opp – da vil straff ha liten eller ingen ønsket effekt.

· Nyhet Straffen bør være en nyhet og det bør også atferden. Jo lenger atferden har vedvart, jo mer motivert vil hunden være. Har du straffet flere ganger tidligere uten hell, da vil du med liten sannsynlighet lykkes.

· Hvem straffer Hunden bør ikke forstå hvem det er som straffer, eller helst ikke assosiere straffen med et menneske. Da kan hunden være veldig ”grei” når denne personen er tilstede, men gjøre som før når denne personen er borte. Dette fungerer akkurat på samme måte når du kjører pent og forsiktig forbi fotoboksene.

· Hunden oppfatter straffen som en straff Den straffen du bruker må oppfattes som straff av hunden. Om du kaster 10 liter vann i hodet på en labrador, kan det hende at den bare synes det er morsomt, men en annen hund vil synes det er skikkelig ille.

Når du skal lære hunden en ny ferdighet da har den kontroll på sin atferd og det er relevant å tenke straff/belønning. Hunder med atferdsproblemer har sterke følelsesmessige reaksjoner, og liten kontroll på egen atferd. Det kan være at den reagerer på mennesker, andre hunder, lyder osv med for eksempel frykt, aggresjon og angst. Disse følelsesmessige reaksjonene har hunden liten kontroll på og samtidig er den veldig stresset. Jo større grad av stress/arousal jo mindre vil hunden lære. Dette er sikkert noe du også kjenner igjen hos deg selv.

For å trene en hund som f.eks er redd eller aggressiv, da er første bud å få ned hundens stress/arousal. Dette kan gjøres enkelt ved å bruke avstand. Treningen starter på så stor avstand at hunden forholder seg rolig og er mottakelig for læring.

Assosiasjon

Læring ved assosiasjon involverer følelser og reflekser. Tenk deg selv om du er alene hjemme en sen høstkveld. Telefonen ringer og det er en ekkel person som ringer og skremmer deg. Personen ringer igjen flere ganger og du blir redd. Vil ikke det føre til at du får en klump i magen vare ved lyden av telefonen? Da har du dannet en assosiasjon til lyden av telefonen og denne læringen påvirker følelser. Men om situasjonen er slik at du nylig har fått deg kjæreste og han/hun ringer titt og ofte, vil ikke du få en god følelse når telefonen ringer?

Akkurat slik er det for hunden i ulike situasjoner i møte med de skumle tingene hunden reagerer på. Ting som skjer i tilknytning til møte med den skumle hunder eller mennesket, vil ytterligere forsterke eller svekke den følelsen hunden har i møtet. Dette kan være et stramt bånd, nøkk i båndet, sitronsprut osv. Alle ubehag vil gjøre at den dårlige assosiasjonen til det skumle blir sterkere og alt hyggelig som skjer vil gjøre at assosiasjonen til det skumle vris til å bli en hyggelig assosiasjon.

Argumentet som ofte kommer i diskusjoner på nettet som forsvarer bruk av straff/ubehag hos hund er at fordi hunden har så voldsom reaksjon så må man bruke straff/ubehag.

Mitt argument er motsatt, hos hunder med sterke følelsesmessige reaksjoner så er de så stresset at det er vanskelig å nå inn med straff og belønning. Gjør man noe ubehagelig i møte med det skumle – blir det bare skumlere.

Hovedprinsippene er:

1. Bruk avstand slik at hunden er såpass rolig at den er mottakelig for læring

2. Bruk belønningsbasert trening