Separasjonsproblem hos hund

Veronika Konok, Antal Dóka og Ádám Miklósi har gjennomført en undersøkelse for å se om et spørreskjema til hundeeier vil være like godt til å si om hunden har separasjonsproblem eller ikke. De hadde 45 hunder med i undersøkelsen hvor alle hundeeierne fikk et spørreskjema å fylle ut. Samtidig ble hundene observert i en atferdstest - Separation and greeting test. De observerte hundens atferd ved separasjon, under separasjon og ved gjenforening.
Videre ønsket de å se om den tiden hunden var separert fra eier påvirket atferden til hunden, og om det var en sammenheng mellom separasjon og gjenforeningsatferd.

De hundene som eieren mente var engstelige under separasjon og mer glad ved gjenforening, viste mer stressrelatert atferd under separasjon og mer opptatt av eier ved gjenforening.

De hundene eierne mente hadde separasjonsangst, viste mer stressrelatert atferd under separasjon, oppholdt seg mindre ved eierens stol og var mer aktive ved gjenforening enn de hundene som eierne ikke mente hadde separasjonsangst. Hunder uten separasjonsansgt roet seg ned etter som tiden gikk. Mens hunder med separasjonsansgt var aktive under hele separasjonstiden. Se video av en test her

Denne underøkselsen konkluderer med at hundeeier har en realistisk oppfatning av sin egen hunds separasjonsatferd, og at spørreskjemaet og testen kan være nyttige verktøy for hunder hvor man mistenker separasjonsangst.

Atferdsproblemer og lang varighet av problemet

Mange hundeeiere kommer på atferdskonsultasjon etter at hunden har hatt atferdsproblemet i flere år - gjerne inntil 8 år. De opplever at hunden har et problem, men det er ikke ille nok til å at de velger å gjøre noe med det. Men plutselig så endrer tilværelsen seg. Og da blir atferden et problem og de skal gjøre noe med det strakts - helst skulle atferden vært "plukket av hunden" i løpet av neste uke. Men desværre så er det vanskelig.
Eksempler:

• Hundeeier har en hund som bjeffer når den er alene. Eier opplever ikke dette som noe problem fordi de bor i enebolig og hunden har ingen naboer å plage med bjeffingen sin. Så flytter eier til leilighet med naboer på alle kanter. Da blir bjeffingen et stort problem. Naboene klager og enkelte har blitt truet med utkasting.
• Hundeeier har en hund som bjeffer når det ringer på døre. Det har vært et problem å leve med inntil familien får barn. Barnet vokner av bjeffingen og begynner å skrike. Da opplever de det som et problem.
• Hunden har sått sove i sengen til eier og har hatt en tendens til å være aggressiv om hunden legger seg før eier. Eier får seg kjæreste og etterhvert samboer. Da blir dette et stort problem når det er tre som skal sove i samme seng.
• Hundeeier har en hund som ikke er husren. Det har ikke vært opplevd som et så veldig stort problem inntil de pusset opp og la vegg til vegg tepper i gangen.

Mange av disse atferdsproblemene har en relativt god prognose, men når hunden har hatt atferdsproblemet i 3, 4 eller kanskje inntil 8 år. Da er det en meget lang vei, om det i det hele tatt er mulig.

For at et atferdsproblem skal ha en så god prognose som mulig - sett inn tiltak med en gang. Jo tidligere jo bedre.

Se også min artikkel om prognoser

Clomicalm og DAP - Separasjonsangst

Mange hunder som kommer på atferdskonsultasjon har før de kom på konsultasjon forsøkt flere tiltak for å behandle separasjonsansgt uten hell. Noe som ofte går igjen er at de har forsøkt DAP eller/og Clomicalm. Hundeeier forteller at de ikke virker og er skuffet, samtidig vil det være vanskelig når jeg ønsker å anbefale nettopp dette.

Begge preparater er ment som et hjelpemiddel i trening, ikke som behandling alene.

I Veterinærkatalogen står det om Clomicalm bl.a.:

"Hjelpemiddel ved behandling av separasjonsrelaterte problemer (....) og bare i kombinasjon med adferdsmodifiserende teknikker."

Og litt lenger ned står det:

"Hunder som behandles skal følges opp av veterinær, og et egnet adferdstreningsprogram må settes opp, ev. i samråd med fagperson med spesialkompetanse i etologi."

Clomicalm og DAP vil gjøre at hunden vil reagere noe mindre og kanskje sjeldnere på å være alene hjemme, men det vil ikke kurere separasjonsansgt. For å behandle separasjonsansgt må det settes inn en rekke atferdsmodifiserende tiltak. Settet med tiltak må tilpasses den enkelte hund og familie.

En annen ting som er viktig er at en hund med separasjonsansgt kan ha andre atferdsproblemer også. Har hunden aggresjoner må en være forsiktig da Clomicalm kan føre til lavere hemning for aggresjon.