Mange hevder at for å være leder må man gå først ut av døren, spise før hunden og hunden skal ikke få sove i sengen.
Det er kun gjort en undersøkelse for å finne ut effekten av disse tiltakene. Man så at det var ikke noen forskjell i lydighet og forekomst av atferdsproblemer hos de hundene som må gå ut og spise sist og de som ikke får sove i sengen i forhold til kontrollgruppen.
Å gjennomføre disse tiltakene som er nevnt over kan i større grad handle om praktiske ting.
Jeg synes det er greit å vite hva som er på utsiden av ytterdøren før hunden går ut. Man vet aldri om det er en katt, eller en person der som er redd hunder eller annet
Å spise først eller sist, skal hunden min må middagsrester så må den vente til slutt for først da ser vi hvor mye som er igjen.
Og om hunden skal få sove i sengen eller ikke, det er i stor grad en smakssak.
Men en ting som blir litt annerledes. Har hunden atferdsproblemer som er knyttet til en av disse tre tingene, da må man selvfølgelig se på rutiner og gjøre ting litt annerledes.
onsdag 31. mars 2010
Hva er det med eier og hund som gjør at noen belønner og andre straffer?
Eiers atferd sammen med hunden, f.eks. treningsmetoder og aktiviteter de gjør sammen, er ansett som veldig viktig for hundens atferd. Men det er ikke gjort noen studier som har sett på hvordan eiers atferd er avhengig av eiers karakteristikk og hundens karakteristikk.
Målet med studiet var å identifisere egenskaper med eier og hund som kunne si noe om eiers atferd og å avdekke om det er noen sammenheng mellom ulike typer atferd hos eier. De intervjuet 1345 hundeeiere i denne undersøkelsen.
Om eier anser seg selv som "gentle" og var eldre, var det mindre sannsynlighet for at hundeeier bruker positiv straff ovenfor hunden.
Om eier anså hunden til å være vill og ustyrlig i løpet av de første 4 ukene de hadde den, eller at eier følte seg veldig bundet av hunden - da var det en større sannsynlighet for at hundeeier bruke positiv straff.
Belønning var oftest brukt om hundeeier var yngre og om hunden var ung, og at de deltok på kurs for å tilegne seg informasjon om hundetrening. I tillegg var ofte bruk av belønning assosiert med at de trente ofte og lekte ofte.
Hundeeiere som ofte trente og lekte med hunden sin hadde lettere for å være konsekvent sammen med hunden. Hundeeiere som ofte deltok i sosiale aktiviteter hvor hunden ikke deltok, var oftere inkonsekvente.
Eiers atferd så ut til å være avhengig av både hunden og eierens egenskaper.
Referanse:
Christine Arhant, Angela Bartels, Hermann Bubna-Littitz, Josef Troxler (2010) Owner behavior and its relationships with characteristics of the owner and the dog. Journal of Veterinary Behavior: Clinical Applications and Research. Volume 5, Issue 1, Pages 1-66 (January-February 2010)
Målet med studiet var å identifisere egenskaper med eier og hund som kunne si noe om eiers atferd og å avdekke om det er noen sammenheng mellom ulike typer atferd hos eier. De intervjuet 1345 hundeeiere i denne undersøkelsen.
Om eier anser seg selv som "gentle" og var eldre, var det mindre sannsynlighet for at hundeeier bruker positiv straff ovenfor hunden.
Om eier anså hunden til å være vill og ustyrlig i løpet av de første 4 ukene de hadde den, eller at eier følte seg veldig bundet av hunden - da var det en større sannsynlighet for at hundeeier bruke positiv straff.
Belønning var oftest brukt om hundeeier var yngre og om hunden var ung, og at de deltok på kurs for å tilegne seg informasjon om hundetrening. I tillegg var ofte bruk av belønning assosiert med at de trente ofte og lekte ofte.
Hundeeiere som ofte trente og lekte med hunden sin hadde lettere for å være konsekvent sammen med hunden. Hundeeiere som ofte deltok i sosiale aktiviteter hvor hunden ikke deltok, var oftere inkonsekvente.
Eiers atferd så ut til å være avhengig av både hunden og eierens egenskaper.
Referanse:
Christine Arhant, Angela Bartels, Hermann Bubna-Littitz, Josef Troxler (2010) Owner behavior and its relationships with characteristics of the owner and the dog. Journal of Veterinary Behavior: Clinical Applications and Research. Volume 5, Issue 1, Pages 1-66 (January-February 2010)
Atferdsproblemer hos hunder som er omplassert
Dette studiet så på forekomsten av atferdsproblemer 4 uker etter at de var omplassert fra et "shelter" i Irland.
546 hundeeiere ble intervjuet. 68,3 % av hundeeierne fortalte at hunden hadde atferdsproblemer, hvor det vanligste var fryktreaksjoner. Av disse hundeeierne hadde 89,7 % returnert hunden til organisasjonen fordi hunden hadde uønsket atferd.
Hannhunder viste mer uakseptabel atferd enn tisper, spesielt aggresjon mellom hunder, seksuelt motiverte atferder og at de rømte.
Valper hadde sjeldnere atferdsproblemer sammenliknet med unghunder og voksne. Dette gjaldt spesielt fryktatferd og seksuelt motiverte atferder.
Unghunder hadde et høyere aktivitetsnivå og bjeffet mer enn valper og voksne hunder. Og de voksne hundene hadde oftere aggresjon mot andre hunder.
Disse funnene indikerer at hunder en får fra omplasseringsorganisasjoner ofte utvikler atferdsproblemer som fører til at de blir returnert.
For å hjelpe på denne situasjonen er det viktig at både organisasjonen som driver med omplassering og de som ønsker seg en omplasseringshund er klar over at det er mulig å behandle hunder med atferdsproblemer ved å sette inn atferdsmodifiserende tiltak både før og etter omplassering og at man har realistiske forventninger til omplasseringshunder.
Referanse:
Deborah L Wells, Peter G Hepper (2000) Prevalence of behaviour problems reported by owners of dogs purchased from an animal rescue shelter. Volume 69, Issue 1, Pages 55-65 (August 2000)
546 hundeeiere ble intervjuet. 68,3 % av hundeeierne fortalte at hunden hadde atferdsproblemer, hvor det vanligste var fryktreaksjoner. Av disse hundeeierne hadde 89,7 % returnert hunden til organisasjonen fordi hunden hadde uønsket atferd.
Hannhunder viste mer uakseptabel atferd enn tisper, spesielt aggresjon mellom hunder, seksuelt motiverte atferder og at de rømte.
Valper hadde sjeldnere atferdsproblemer sammenliknet med unghunder og voksne. Dette gjaldt spesielt fryktatferd og seksuelt motiverte atferder.
Unghunder hadde et høyere aktivitetsnivå og bjeffet mer enn valper og voksne hunder. Og de voksne hundene hadde oftere aggresjon mot andre hunder.
Disse funnene indikerer at hunder en får fra omplasseringsorganisasjoner ofte utvikler atferdsproblemer som fører til at de blir returnert.
For å hjelpe på denne situasjonen er det viktig at både organisasjonen som driver med omplassering og de som ønsker seg en omplasseringshund er klar over at det er mulig å behandle hunder med atferdsproblemer ved å sette inn atferdsmodifiserende tiltak både før og etter omplassering og at man har realistiske forventninger til omplasseringshunder.
Referanse:
Deborah L Wells, Peter G Hepper (2000) Prevalence of behaviour problems reported by owners of dogs purchased from an animal rescue shelter. Volume 69, Issue 1, Pages 55-65 (August 2000)
Atferd hos små hunder kontra store hunder
Eiers atferd er ansett som en mulig årsak bak uønsket atferd slik som ulydighet eller et høyt aktivitetsnivå hos små hunder.
Målet med studiet var å undersøke om eiers atferd slik som treningsmetoder, forutsigbar atferd fra eiers side og engasjement i aktiviteter sammen med hunden varierte hos eiere med små hunder (<20kg)>20 kg). Og om det var noen assosiasjon mellom hundeeiers atferd og hundens atferd hos små og store hunder. De fikk inn data fra 1276 hundeeiere.
Resultatene viste at små hunder var mindre lydige, mer aggressive, mer engstelige og redde.
Hundeeiere av små hunder var mer ukonsekvente sammen med hunden, trente og lekte mindre enn eiere av store hunder.
Mer konsekvent eieratferd og et engasjement i trening og lek hadde en klar korrelasjon med bedre lydighet hos små hunder.
Man fant ingen markant forskjell i treningsmetoder hos eiere av små og store hunder. Men eiere av små hunder straffet hundene bitte litt sjeldnere enn de med store hunder.
Hos både store og små hunder var en økt bruk av straff assosiert med økt forekomst av aggresjon og et høyt aktivitetsnivå.
Konklusjonen var at hundeeiere av små hunder kunne øke lydigheten hos hunden ved å være mer konsekvent samt å engasjere seg og hunden mer i trening og lek. Atferdsproblemer kunne bli redusert ved å unngå å straffe og dermed forsterte problemer som er relatert til frykt og fryktaggresjon.
Referanse:
Christine Arhanta, Hermann Bubna-Littitzb, Angela Bartelsc, Andreas Futschikd, Josef Troxlera (2010) Behaviour of smaller and larger dogs: Effects of training methods, inconsistency of owner behaviour and level of engagement in activities with the dog. Volume 123, Issue 3, Pages 131-142 (March 2010)
Målet med studiet var å undersøke om eiers atferd slik som treningsmetoder, forutsigbar atferd fra eiers side og engasjement i aktiviteter sammen med hunden varierte hos eiere med små hunder (<20kg)>20 kg). Og om det var noen assosiasjon mellom hundeeiers atferd og hundens atferd hos små og store hunder. De fikk inn data fra 1276 hundeeiere.
Resultatene viste at små hunder var mindre lydige, mer aggressive, mer engstelige og redde.
Hundeeiere av små hunder var mer ukonsekvente sammen med hunden, trente og lekte mindre enn eiere av store hunder.
Mer konsekvent eieratferd og et engasjement i trening og lek hadde en klar korrelasjon med bedre lydighet hos små hunder.
Man fant ingen markant forskjell i treningsmetoder hos eiere av små og store hunder. Men eiere av små hunder straffet hundene bitte litt sjeldnere enn de med store hunder.
Hos både store og små hunder var en økt bruk av straff assosiert med økt forekomst av aggresjon og et høyt aktivitetsnivå.
Konklusjonen var at hundeeiere av små hunder kunne øke lydigheten hos hunden ved å være mer konsekvent samt å engasjere seg og hunden mer i trening og lek. Atferdsproblemer kunne bli redusert ved å unngå å straffe og dermed forsterte problemer som er relatert til frykt og fryktaggresjon.
Referanse:
Christine Arhanta, Hermann Bubna-Littitzb, Angela Bartelsc, Andreas Futschikd, Josef Troxlera (2010) Behaviour of smaller and larger dogs: Effects of training methods, inconsistency of owner behaviour and level of engagement in activities with the dog. Volume 123, Issue 3, Pages 131-142 (March 2010)
Basisgangen i behandling av atferdsproblemer hos hund
Når man skal behandle atferdsproblemer hos hund er det vanligvis noen viktige ting vi gjør parallelt.
For det første må vi forhindre at atferdsproblemet oppstår. For hver gang hunden blir redd, aggressiv, engstelig m.m. så vil problemet forsterkes. Derfor er forhindring eller å unngå ulike situasjoner viktig.
Så må vi sette inn tiltak som tar vare på sikkerheten til folk og hunder, og vi må også ta hensynet til velferden til alle parter.
Og så trener vi på selve atferdsproblemet. Her kan det hende vi må endre på relasjonen mellom hund og eier, vi må kanskje innføre noen nye vaner og regler og vi skal også trene hunden slik at den er mindre engstelig, mindre redd, eller mindre aggressiv.
For det første må vi forhindre at atferdsproblemet oppstår. For hver gang hunden blir redd, aggressiv, engstelig m.m. så vil problemet forsterkes. Derfor er forhindring eller å unngå ulike situasjoner viktig.
Så må vi sette inn tiltak som tar vare på sikkerheten til folk og hunder, og vi må også ta hensynet til velferden til alle parter.
Og så trener vi på selve atferdsproblemet. Her kan det hende vi må endre på relasjonen mellom hund og eier, vi må kanskje innføre noen nye vaner og regler og vi skal også trene hunden slik at den er mindre engstelig, mindre redd, eller mindre aggressiv.
Hva påvirker prognosene til hunder med atferdsproblemer?
Hvor bra en hund vil bli gjennom behandlingen av et atferdsproblem vil alltid variere mellom hunder. Under er det listet opp noen faktorer som påvirker til god og dårlig prognose. Hunder vil vanligvis ha noen faktorer som tyder på god prognose og noen som tyder på dårlig prognose.
Faktorer som påvirker til god prognose:
Kort varighet
Atferdsproblemet kan enkelt og greit diagnostiseres
Alle stimuli kan lett identifiseres og kontrolleres
Mildt problem med kort varighet
Atferden er lite farlig
Liten grad av opphisselse, det er lett å få hundens oppmerksomhet
Lav motivasjon bak atferden
Lært atferdsproblem
Et enkelt problem
Historisk sett en god prognose for dette atferdsproblemet
Motivasjonen og mulighet hos familien til å trene er høy. Familien kommuniserer godt innad
God forståelse for og mulighet til å trene hunden
Faktorer som påvirker til dårlig prognose:
Atferdsproblemet eller bakenforliggende årsaken er lite forstått
Vanskelig å finne, kontrollere og fjerne utløsende stimuli
Omfattende og komplisert atferdsproblem med lang varighet.
Atferden er farlig
Høy grad av intensitet og alvorlighetsgrad
Hunden har uhemmet atferd og gjort stor skade
Høy grad av opphisselse, vanskelig å få hundens oppmerksomhet
Høy og uforutsigbar frekvens
Sterkt arvelige faktorer, atferdene er godt kjent hos arten, hos rasen eller linjen
Komplekst og flere atferdsproblem sammen
Denne typen atferdsproblem responderer dårlig til vanlige tiltak
Kompleks familiesituasjon, familiemedlemmene kommuniserer dårlig med hverandre
Hundeeier klarer ikke å generalisere forebyggende og behandlende teknikker til liknende situasjoner
Atferdsmodifiserende teknikker har vært forsøkt uten resultat
Hundeeier kan ikke forstå selve atferdsproblemet og prinsippene for behandlingen
Hundeeier har vanskelig eller er lite villig til å behandle hunden
Familien ønsker egentlig å omplassere eller avlive hunden
Hundeeier har svake bånd til hunden
Er det en sammenheng mellom nivå av serotonin og stresshormoner hos aggressive hunder og ikke-aggressive hunder?
Aggresjon ovenfor mennesker er et stort problem og i bl.a. England er det det vanligst atferdsproblemet hundeeiere søker råd for.
For å forbedre både diagnostiseringen og behandlingen av denne type atferdsproblem er det viktig å se på biologien bak problemet.
Det serotonergiske systemet og HPA aksen ser ut til å spille en viktig rolle for å kontrollere aggresjon.
Det ble gjennomført en studie hvor de så på 80 aggressiv hunder og 19 hunder som ikke var aggressive.
Det ble tatt blodprøver av hundene og analysert for serum serotonin, plasma kortisol og dehydroepiandrosteron (DHEA).
Aggressive hunder hadde signifikant lavere nivå av serotonin i forhold til de ikke aggressive.
De laveste konsentrasjonene av serotonin fant man hos de hundene som hadde defensive former for aggresjon.
Aggressive hunder hadde et signifikant høyere nivå av kortisol i forhold til de ikke aggressiv.
Hannhunder hadde et signifikant høyere nivå av DHEA enn tispene.
Studiet viste at hunder som er aggressive er forskjellig fra ikke aggressive hunder i aktiviteten i det serotonergiske systemet og HPA aksen.
Referanse:
Belén Rosadoa, Sylvia García-Belenguera, Marta Leónb, Gema Chacóna, Ainara Villegasa, Jorge Palacioa (2010) Blood concentrations of serotonin, cortisol and dehydroepiandrosterone in aggressive dogs. Volume 123, Issue 3, Pages 124-130 (March 2010)
For å forbedre både diagnostiseringen og behandlingen av denne type atferdsproblem er det viktig å se på biologien bak problemet.
Det serotonergiske systemet og HPA aksen ser ut til å spille en viktig rolle for å kontrollere aggresjon.
Det ble gjennomført en studie hvor de så på 80 aggressiv hunder og 19 hunder som ikke var aggressive.
Det ble tatt blodprøver av hundene og analysert for serum serotonin, plasma kortisol og dehydroepiandrosteron (DHEA).
Aggressive hunder hadde signifikant lavere nivå av serotonin i forhold til de ikke aggressive.
De laveste konsentrasjonene av serotonin fant man hos de hundene som hadde defensive former for aggresjon.
Aggressive hunder hadde et signifikant høyere nivå av kortisol i forhold til de ikke aggressiv.
Hannhunder hadde et signifikant høyere nivå av DHEA enn tispene.
Studiet viste at hunder som er aggressive er forskjellig fra ikke aggressive hunder i aktiviteten i det serotonergiske systemet og HPA aksen.
Referanse:
Belén Rosadoa, Sylvia García-Belenguera, Marta Leónb, Gema Chacóna, Ainara Villegasa, Jorge Palacioa (2010) Blood concentrations of serotonin, cortisol and dehydroepiandrosterone in aggressive dogs. Volume 123, Issue 3, Pages 124-130 (March 2010)
Hypotyriodisme og atferdsproblemer
I humanmedisin har man sett en rekke atferdssymptomer hos pasienter med hypotyriodisme.
I tidlige stadier av sykdommen har man sett redusert kognitiv funksjon og konsentrasjon sammen med redusert korttidsminne. Dette kan lett forveksles med ADHD. Visuelle og auditive hallusinasjoner kan bli forvekslet med schizofreni og psykoser. Frykt reaksjoner som varierer fra mild angst til paranoia, humørsvingninger og aggresjoner. Alt dette har altså blitt rapportert hos mennesker med hypotyriodisme.
Det har også blitt observert de samme symptomene ved atferdsproblemer hos hunder. Spesielt hos de hundene som enda ikke har utviklet de mer tradisjonelle hud, pels og metabolske symptomene på sykdommen.
Det er viktig å sjekke T4 og TSH hos hunder med atferdsproblemer - har hunden for lav produksjon av tyroksin, vil ikke atferdmodifiserende behandling ha stor effekt alene.
Du kan lese mer om dette her
I tidlige stadier av sykdommen har man sett redusert kognitiv funksjon og konsentrasjon sammen med redusert korttidsminne. Dette kan lett forveksles med ADHD. Visuelle og auditive hallusinasjoner kan bli forvekslet med schizofreni og psykoser. Frykt reaksjoner som varierer fra mild angst til paranoia, humørsvingninger og aggresjoner. Alt dette har altså blitt rapportert hos mennesker med hypotyriodisme.
Det har også blitt observert de samme symptomene ved atferdsproblemer hos hunder. Spesielt hos de hundene som enda ikke har utviklet de mer tradisjonelle hud, pels og metabolske symptomene på sykdommen.
Det er viktig å sjekke T4 og TSH hos hunder med atferdsproblemer - har hunden for lav produksjon av tyroksin, vil ikke atferdmodifiserende behandling ha stor effekt alene.
Du kan lese mer om dette her
Abonner på:
Innlegg (Atom)