Bjeffehalsbånd – et skrekkeksempel fra et hundepensjonat

av Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland og Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus

Manimal var nylig en tur til Bodø, for å ha sine faste atferdskonsultasjoner. Der ble Gry Løberg oppmerksom på at en person som hadde fått avslag på søknaden sin om bygging av hundepensjonat på grunn av støyproblematikk til nabolaget, nå hadde søkt på nytt. Og denne gangen med et HELT nytt argument.

Han lovet at han ville bruke bjeffehalsbånd på de besøkende hundene og dermed ville ikke bjeffing være et problem for naboene.

Byggingen har vært saksbehandlet i Bodø Kommune, hvor eieren av eiendommen i følge kommunens protokoll gjør det tydelig at bjeffehalsbånd er et tiltak som han vil legge til grunn for at søknaden skal gå gjennom:

” Når det gjelder støy fra virksomheten i kennel – vil støyisolerte yttervegger i bygninger og inngjerdinger dempe svært mye av hundeglam og sammen med bruk av bjeffehalsbånd vil tiltaket generere minimalt med sjenerende støy til omgivelsene.” og ” Tiltakshaver viser til at hundepensjonatet i tillegg vil legge vekt på aktivt bruk av bjeffehalsbånd.”

Lokale krefter har sendt bekymringsmelding til Mattilsynet hvor de påpeker at denne personen ikke bør få drive pensjonat i det hele tatt. Dette er vi hjertens enig i. Han må være svært dårlig orientert om gjeldende lover og retningslinjer, kjenne dårlig til hunders biologi og ikke minst er holdningene hans uforenlig med god dyrevelferd. Som kjent er det dem som steller dyrene, som er nøkkelen til at de får det bra.

Erfaringer med bjeffing fra Fjellanger Hundepensjonat
Fjellanger Hundepensjonat har nå drevet med oppstalling av privateide hunder siden 2005. Vi driver med støyreduserende tiltak på den måten at hundene skjermes fra innsyn, plasseres hensiktsmessig i forhold til hverandre, gir dem konger stappet med godbiter og leverpostei, samt at vi belønner stillhet (med pølsebiter).

Å straffe hunder på den ene eller andre måten i kennelen er fullstendig uakseptabelt og er enkelt og greit avskjedigelsesgrunn hos oss. Hundene er overlatt av sine eiere i den tro at de skal føle seg trygge og bli ivaretatt på best mulig måte. Det er ikke forenlig med å skremme dem på noen som helst måte. Hundenes bjeffing er en måte for dem å kommunisere på, f.eks at de er opphisset. Det kan også være et uttrykk for at de er ubekvem med en situasjon. Det viktigste da er å finne ut av hvordan man kan få dem til å føle seg bedre, ikke først og fremst å redusere bjeffingen.

Ellers må man utover det akseptere at hunder bjeffer både høyt og mye når man driver hundepensjonat, spesielt under fôringen og luftingen, og heller sørge for å plassere pensjonatet slik at det ikke er til sjenanse. Selv bor Randi Helene tyve minutters gange gjennom et skogsområde fra Fjellanger Hundepensjonat og på dager der vinden står i riktig retning kan hun selv høre hundeglammet rundt fôringstider. Spesielt de privateide hundene bjeffer ofte fryktelig mye. Langt mer enn tjenestehundene hos Fjellanger Hundeskole AS, som nøyer seg med å bjeffe når det skjer ”viktige” ting som besøk i kennelen, fôring osv.

For mer inngående informasjon om velferd og støy fra hundepensjonater se her.

Forbudt med automatiske straffeinnretninger
Ikke alle ser ut til å vite at sitronhalsbånd og andre automatiske dressurinnretninger som påfører ubehag er forbudt, selv etter den gamle dyrevernloven. Mattilsynet kom allerede i mars 2003 med sin uttalelse om automatiske dressurhalsbånd: ” Bruk av automatiske dressurhalsbånd uten at eier eller trener er tilstede er etter vår oppfatning i strid med dyrevernlovens § 11.” (se brev til fylkesveterinærene 13.03.2003, arkivnr: 751.3)

Dette er altså den gamle dyrevernloven hvor det slås fast at dressurhalsbånd er tillatt under aktiv dressur. Automatikk som utelukker treneren fra å påvirke utløsningen av ubehaget gjør at innretningene vurderes som ulovlig å bruke. Etter dette brevet kom ut er også all bruk av strøm blitt forbudt ved denne forskriften.

I samme brevet kommer Mattilsynets holdninger til denne typen trening, samt de dyrevelferdsmessige truslene klart frem:

”I dyrevernlovens § 8, pkt.7. heter det at det er forbudt å dressere dyr på slikt vis at det kommer i fare for å lide eller bli skremt i utrengsmål. Feil bruk av straff kan være psykisk belastende for hunden i slik grad at det er dyrevernmessig uforsvarlig. Dressurmidler som automatisk straffer hunden har stort potensial for å brukes feil, først og fremst fordi de kan brukes uten at hunden overvåkes. Et eksempel på dette er praksis med å sette ”bjeffehalsbånd” på hunder før man etterlater dem hjemme alene. Hunder som bjeffer når de er hjemme alene, lider ofte av angst for å være alene. At hunden i tillegg skal straffes med strømstøt eller vannsprut når den har en angstreaksjon er uforsvarlig dyrevernsmessig sett. Mange ganger er det for hunder nærmest umulig å ikke lage lyd, for eksempel hvis hunden blir skremt, skader seg, ser en katt utenfor gjerdet eller vinduet, eller fremmede trenger seg på mens hunden er
alene. All slik feil bruk av straff er etter vår mening i strid med dyrevernloven.”

Vi er stiller oss bak Mattilsynets oppfatning og sier oss svært skeptisk til at sitronhalsbånd og lignende innretninger selges over en disk i dyrebutikker. Det er et stort potensiale for at slike innretninger brukes på hunder som er redde eller utilpasse. Typisk er det at det blir brukt på hunder som har separasjonsangst og som bjeffer når de blir forlatt. Disse kan bli aldeles skrekkslagne når de blir utsatt for et ubehag i alenesituasjonen, og vi har ikke tall på hvor mange historier vi har fått fra folk som har forsøkt det og istedetfor har endt opp med en hund som raserer inventaret, driver med selvskading og uler istedetfor å bjeffe.

Nå har vi fått enda en grunn til å bli bekymret over salget av bjeffehalsbånd. En grunn som vi ikke en gang kunne forestille oss! Det kunne jo, med kommunens bifall, bli tatt i bruk på hunder som av sine eiere ble overlatt til det de trodde var et hundepensjonat som ville passe på deres ve og vel – ikke som ville sprute på dem med sitron eller gi dem strøm dersom de blir engstelige...

Vi stiller med dette denne teksten til fri disposisjon for alle som ønsker å formidle budskapet til sine hundevenner, kunder eller medlemmer, så fremt forfatterne blir sitert korrekt.

PS: Vi vil i fellesskap sende en henvendelse til Bodø Kommune om at de må se bort i fra muligheten for at dette tiltaket skal kunne brukes og gitt dem nødvendig informasjon slik at de blir kjent med at slik bruk både er etisk forkastelig og i strid med dyrevernloven. I tillegg tar vi kontakt med det lokale Mattilsynet og gir dem en påminnelse om sentralforvaltningens standpunkt.

Oppstalling av hund og dyrevelferd

Å stalle opp hunder på hundepensjonat vil alltid kunne påvirke hundens velferd. En del hunder har store problemer med å tilpasse seg og de kan bli stående å bjeffe det meste av tiden de er på hundepensjonatet. Det er rapportert om hunder som er hese og utmattet etter et opphold på hundepensjonat.

Av og til vil menneskenes hensyn til velferd stå i veien for hundenes velferd og vice versa. Om en ønsker å resusere bjeffing til det minimale kan en ha hundene oppstallet isolert og uten særlig tilgang til å være ute. Dette vil gjøre hundene mer stille da de blir apatiske, deprimerte og passive. Dette er ikke noe en ønsker å gjøre av hensyn til velferden til hundene.

Andre vil igjen spørre seg om det er en mulighet å bruke treningsremedier for å stoppe hundene i å bjeffe. Bjeffehalsbånd er ikke tillatt brukt i Norge. Samtidig vil det sette på privateide hunder bjeffehalsbånd være å gripe inn i andres hundehold på en slik måte at det vil gå utover hundepensjonatets rykte når dette blir kjent. Dersom hunden i tillegg blir skadelidende under behandlingen, vil hundepensjonatet kunne få et erstatningsansvar på seg.

Støydemping på hundepensjonat
Bodø kommune kommer i sitt skriv med krav om støydemping hvor lydisolerende vegger i luftegårder og andre tiltak har vært foreslått. Det har vært gjennomført et studie for å se på støy i kennelanlegg og årsaker til støy. Inne i kennelanlegg er det målt støy fra bjeffing i opptil 125 dB (Sales et al, 1997). Det var også tydelig å se at det var forskjell på de ulike typer kennelanelgg mht hvilke typer hunder som var oppstallet.

De hundene som var tjenestehunder og var oppstallet og i perioder trent og brukt, bjeffet kun når det var forstyrrelser i form av besøk av folk ved fôring, henting av hund og rengjøring. Omplasseringshunder som var oppstallet bjeffet hele døgnet. Grunnen til denne forskjellen kan være at omplasseringshundene ikke mestret det miljøet de var satt i og bjeffet av den grunn (Sales et al, 1997).

Hunder som kommer til hundepensjonat for omplassering viser seg å ha varierende stressrespons den første uken. Hunder som har vært på hundepensjonat tidligere ble mindre stresset i løpet av den uken testperioden varte. Til sammenlikning ble de hundene som ikke hadde vært på hundepensjonat tidligere mer stresset i løpet av testuken og bjeffet også mer (Hiby et al, 2006).

Hvor stor plass hundene har og hvor mange som er sammen har påvirkning på atferden til hunden. Hunder som var oppstallet alene var mer inaktive enn de som har oppstallet sammen (Hubrech et al, 1992).

I en annen studie så de på miljøberikning. Her hadde hundene leker som var fylt med mat slik at de brukte mye tid på å spise, dette første til signifikant lavere frekvens i bjeffingen (Schipper et al, 2008). Feromoner som hunder produserer kan ha ulike funksjoner, de fleste har med reproduksjon å gjøre, men det er også noen som har en beroligende effekt. Dog Appeasing Pheromone (DAP) er et feromon man har syntetisert og som det er vist god beroligende effekt av. Det er gjennomført et studie hvor en har sett på effekten ved bruk av DAP i kennelanlegg. Det var en signifikant reduksjon av bjeffing hos hundene etter testporioden på 7 dager (Waran, 2005).

Nyttårsaften – et mareritt for mange hunder

Omkring 30% av alle hunder er redd fyrverkeri. Og for mange av disse hundene er nyttårsfeiringen et eneste stort mareritt. Hunden blir utsatt for sterke lyder som de ikke skjønner når kommer og hvor kommer fra. De forstår ikke at dette ikke nødvendigvis er farlig.
Hvor redd hunden er for fyrverkeriet varierer veldig. Noen blir litt skremt og søker støtte hos eieren eller de tasser avgårde og legger seg på et skjermet sted i huset. Andre blir virkelig redde og piper, peser, tar halen godt mellom beina og kryper sammen. Andre igjen får fobiske reaksjoner og varer lenge etter at fyrverkeriet er over. Noen får panikk og andre igjen generaliserer frykten for lyder til også å gjelde andre ting eller situasjoner de assosierer med nyttårsaften. F.eks vil noen hunder bli veldig engstelige allerede når julefeiringen tar til og det baller bare på seg inntil nyttårsaften er i gang. Og andre igjen får ikke de store reaksjonene før folk er i feststemning på selve nyttårsaften.
Hunder som får panikk forsøker å komme seg vekk fra der de tror lyden kommer fra. Når de har panikk kan de forsøke å komme seg ut og i den prosessen ødelegge dører og inventar, de kan gjøre fra seg, kaste opp - noen hunder kan også stikke av.
Flere eiere synes så synd på sine firbente venner at de flykter til skogs eller på fjellet. Noen har også organisert seg og drar ned i underjordiske garasjeanlegg for å komme vekk fra lyden.
Det finnes mange gode metoder for å forberede seg til nyttåraften, både mht forebygging av lydfobier og også for å behandle lydfobier.
Forebyggingen starter allerede hos oppdretter. En flink oppdretter lar valpene gradvis bli utsatt for flere og sterkere lyder allerede før de blir solgt til den nye familien. Videre bør den nye familien overta der oppdretter sluttet og la hunden oppleve et variert miljø inkludert mange ulike lyder. Man kan få kjøpt CDer med lyder av fyrverkei som en kan spille for hunden. Spill av CDen med lydene på og gradvis øk volumet.
Her er råd for forebygging:
· La valpen bli utsatt for fyrverkerilyder fra en CD som du setter på daglig og øker volumet gradvis.
· Bruk gjerne feromoner, DAP, som du plugger inn i stikkkontakten eller som halsbånd. Dette fremmer miljøtreningen.
· Start så tidlig som mulig, best resultat oppnår du om du starter fra du får valpen i hus.
· Ikke ta med valpen ut på nyttårsaften selv om du tror den vil mestre det.
· Ikke la valpen være alene hjemme på nyttårsaften.
· Skap en trygg atmosfære og støtt valpen om den søker trygghet hos deg.
For hunder som allerede har utviklet sterk frykt eller fobi for fyrverkeri har man to muligheter. Men kan endten sette igang behandling slik at hunden skal mestre nyttårsaften på en god måte eller man kan skjerme hunden etter beste evne på selvs nyttårsaften.
Trening av hunder med frykt eller fobi vil ta tid og vi snakker om noen måneder. Da vil en kombinasjon av feromoner og kontrollert eksponering for lyder være noen av tiltakene.
Om man allerede nærmer seg jul og en enda ikke har satt inn treningstiltak, da vil skjerming være det beste.
Tips til skjerming
To uker før nyttårsaften
Plugg inn en D.A.P. diffuser i det rommet hunden bruker til å hvile og slappe av.
Ikke slå av- og påpluggen.

Selve nyttårsaften.
Luft hunden godt tidligere på dagen og gi den et godt måltid mat slik at den er god og mett. En sliten og mett hund vil være mer rolig enn en uthvilt og sulten.
Legg tilrette for hunden i et rom eller en del av huset som er godt skjermet for lyder utenfra. Kjeller eller f.eks bad kan være gode løsninger. Gi hunden mulighet der til å gjemme seg under noe for å føle seg trygg, et åpent bur eller et møbel kan være gode ting.
Sett på radio for å kamulflere for lyder utenfra. Eller sett på musikk gjerne med rytme og trommer.
Vær sammen med hunden for å gi den støtte og trygghet. Men ikke overdramatiser eller trøst hunden.
Bruk DAP – feromoner som gjør at hunden er roligere. Begynn med det noen dager før nyttår.
Om hunden får panikk eller fobisk reaksjon kan en medisinere på selve nyttårsaften. Det er viktig at en tar konatkt med veterinæren sin i god tid slik at en får tilpasset dosen. En feil dose vil kunne gå eksitering (at hunden får motsatt reaksjon).
Ikke straff hunden din når han er redd, det bare bekrefter at det var noe å være redd for,
Ikke gjør noe ut av det, ikke forsøk å trøste hunden din hvis han er redd, siden dette belønner atferden.
Ignorer enhver fryktatferd som oppstår uten at det smeller, men la gjerne hunden komme til deg for støtte.
Blend for viduer om hunden er i et rom med vindu, da vil du skjerme den mot lysglimtene fra dyrverkeriet.
Ignorer bråket selv og forsøk å engasjere hunden din i en eller annen form for aktivitet.
Om du kjenner en hund som ikke er redd for bråket og som går godt sammen med din egen hund kan det hjelpe og la de være sammen p nyttårsaften.

Medisinering kan være nyttig i noen tilfeller, men bør bare bli brukt etter veterinærens anbefaling. Ved bruk av ethvert medikament bør de bli gitt slik at de gir effekt FØR bråket begynner eller hunden får panikk.
Etter nyttårsfeiringen
La D.A.P. diffuseren stå plugget i stikkontakten i en uke.
Ikke bare ignorer problemet fordi om det bare hender en eller to ganger i året. Ta kontakt for å få hjelp til å trene og sette opp et desensitiseringsprogram med en gang over nyttår du har kontroll over omgivelsene igjen.

Det smeller oftere enn bare på nyttårsaften
Hunden er ute på tur med sin eier en dag i romjulen og aner fred og ingen fare. Plutselig smeller det like ved, noen har akkurat vært og kjøpt fyverkeri til nyttårsaften og bare må teste det ut et par dager før. Hunden som ikke forstår hva dette er eller hvor det kommer fra blir veldig redd.
Dette er en relativt vanlig situasjon for mange hundeeiere. På nyttårsaften klarer man som regel å sette inn tiltak slik at hunden er skjermet fra lydene av fyrverkeri, men det som plager de aller fleste er de utforutsigbare smellene som kommer i dagene før og etter nyttårsaften.
Mange hunder blir så redde av disse plutselige lydene at de får panikk og vil bare komme seg vekk. Andre utvikler fobier og sliter med sterke reaksjoner i timer etter at det smalt. Det gjør at hverken hunden eller hundeeieren vil nyttårsfeiringen bli hyggelig.
En oppfordring til dere som ikke har hund – send kun opp fyrverkeri på selve nyttårsaften kl 24

Er atferd hos hund lik atferd hos mennesker?

Vi har i manger ulike sammenhenger brukt hunden som modelldyr for oss mennesker. Spesielt mht atferd så er vi ganske like. Hunden som art har bodd sammen med mennesker i omkring 40 000 år nettopp fordi vi er så like og likere har vi også blitt gjennom disse årene.
Både hunder (eller den opprinelige typen) og mennesker lever i familiegrupper. Vi er sosiale, territorielle og omnivore.

Her er noen konkrete eksempler:

1. Hunder forsvarer territorier med urinmarkering. Vi mennesker lager en fin plen med beplantning, setter opp grensemerker, gjerder, murer m.m. Kommer vi til hotellrom er vi snare med å pakke ut våre personlige eiendeler og spre de utover rommet og på badet. Om noen kommer innenfor dette vil vi reagere. Hvor sterkt vi reagerer avhenger av bl.a. personlighet og tidligere erfaringer.
2. Noen hunder kan passe på eiendelene sine og bli sint om noen kommer for nærme. Vi mennesker reagerer også om noen truer våre gjestander. Hva om du kom bort til bilen din og noen sto like ved den og pratet og en av de lente seg på din bil. Ville du ikke reagere litt på det? Vi kan også være territorielle i bilen, bare tenkt på alle de som er aggressive i trafikken ;-)
3. Og så har vi dette med sosial organisering. Populært kalles dette lederskap, dominans m.m. Men alt handler om førsterett og eierskap til attraktive ressurser. I familien er det vanligvi foreldrene som bestemmer når hva skjer. På jobben har vi både formelle og uformelle sosiale strukturer. Vi ser opp til og gi en person på jobben førsterett til noe fordi vi vet at han/hun er god på akkurat dette. En som er god på alle funksjonene på kopimaskinen vil f.eks ha førsteretten til å fikse den om det skulle skje noe.

Har du andre eksempler på territorialitet, forsvar av ressurs samt sosial struktur?

Atferdsproblemer og lang varighet av problemet

Mange hundeeiere kommer på atferdskonsultasjon etter at hunden har hatt atferdsproblemet i flere år - gjerne inntil 8 år. De opplever at hunden har et problem, men det er ikke ille nok til å at de velger å gjøre noe med det. Men plutselig så endrer tilværelsen seg. Og da blir atferden et problem og de skal gjøre noe med det strakts - helst skulle atferden vært "plukket av hunden" i løpet av neste uke. Men desværre så er det vanskelig.
Eksempler:

• Hundeeier har en hund som bjeffer når den er alene. Eier opplever ikke dette som noe problem fordi de bor i enebolig og hunden har ingen naboer å plage med bjeffingen sin. Så flytter eier til leilighet med naboer på alle kanter. Da blir bjeffingen et stort problem. Naboene klager og enkelte har blitt truet med utkasting.
• Hundeeier har en hund som bjeffer når det ringer på døre. Det har vært et problem å leve med inntil familien får barn. Barnet vokner av bjeffingen og begynner å skrike. Da opplever de det som et problem.
• Hunden har sått sove i sengen til eier og har hatt en tendens til å være aggressiv om hunden legger seg før eier. Eier får seg kjæreste og etterhvert samboer. Da blir dette et stort problem når det er tre som skal sove i samme seng.
• Hundeeier har en hund som ikke er husren. Det har ikke vært opplevd som et så veldig stort problem inntil de pusset opp og la vegg til vegg tepper i gangen.

Mange av disse atferdsproblemene har en relativt god prognose, men når hunden har hatt atferdsproblemet i 3, 4 eller kanskje inntil 8 år. Da er det en meget lang vei, om det i det hele tatt er mulig.

For at et atferdsproblem skal ha en så god prognose som mulig - sett inn tiltak med en gang. Jo tidligere jo bedre.

Se også min artikkel om prognoser

Clomicalm og DAP - Separasjonsangst

Mange hunder som kommer på atferdskonsultasjon har før de kom på konsultasjon forsøkt flere tiltak for å behandle separasjonsansgt uten hell. Noe som ofte går igjen er at de har forsøkt DAP eller/og Clomicalm. Hundeeier forteller at de ikke virker og er skuffet, samtidig vil det være vanskelig når jeg ønsker å anbefale nettopp dette.

Begge preparater er ment som et hjelpemiddel i trening, ikke som behandling alene.

I Veterinærkatalogen står det om Clomicalm bl.a.:

"Hjelpemiddel ved behandling av separasjonsrelaterte problemer (....) og bare i kombinasjon med adferdsmodifiserende teknikker."

Og litt lenger ned står det:

"Hunder som behandles skal følges opp av veterinær, og et egnet adferdstreningsprogram må settes opp, ev. i samråd med fagperson med spesialkompetanse i etologi."

Clomicalm og DAP vil gjøre at hunden vil reagere noe mindre og kanskje sjeldnere på å være alene hjemme, men det vil ikke kurere separasjonsansgt. For å behandle separasjonsansgt må det settes inn en rekke atferdsmodifiserende tiltak. Settet med tiltak må tilpasses den enkelte hund og familie.

En annen ting som er viktig er at en hund med separasjonsansgt kan ha andre atferdsproblemer også. Har hunden aggresjoner må en være forsiktig da Clomicalm kan føre til lavere hemning for aggresjon.

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

Ca 10 prosent av hundene i Norge er kastrert. I England kastreres omkring 60% og i USA omrking 90%. Mange hunder i Norges blir kastrert pga inbilt svangerskap eller at testikkelen ikke har kommet ned, men en del blir også kastrert pga atferdsproblemer.
Når en velger å kastrere en hannhund pga atferdsproblemer er det kjønnshormonene en påvirker produksjonen av - bl.a Testosteron.

Når en fjerner testosteronet vil en påvirke atferder som er mer typisk for hanner enn tisper, samtidig som en påvirker atferder som er ørr en seksuelt motivert.
En av de vanligste årsakene til at man ønsker å kastrere hannhunder er at de er aggressive mot andre hunder. Før en tar beslutningen om kastrering vil det være veldig klikt å finne ut hvorfor hunden er aggressiv.

Den vanligste årsaken til at en hannhund er aggressiv mot andre hunder den treffer på tur er at den er redd. Dette utgjør omkring 70% av hundene med aggresjon.
I flg undersøkkelser på effekt av kastrering av hannhunder påvirker det seksuelt motiverte atferder. Samtifig vil hunden blir noe roligere, den vil ha lettere for å legge på seg og den får økende apeitt.

Hunder med fryktaggresjon står i fare for å blir mer redd etter kastrering. Det er fordi testosteronet gjør hundene mer modige, fjerner en testosteronet vil hunden bli mer redd, og dermed mer fryktaggressiv.

Mitt råd vil derfor være. har du en hund som er aggressiv mot andre hunder og du vurderer å kastrere den. Få stilt en atferdsdiagnose før ev kastrering slik at du ikke står i fare for å ende opp med en hund som er mer aggressiv enn i utgangspunktet.
Se også min artikkel om hormonell påvirkning av atferd.