onsdag 20. april 2011

Hunder er ikke mennesker

I diskusjoner omkring atferd og treningsmetoder hos hunder kommer det ofte utsagn som ”hunder er ikke mennesker” for å underbygge egne argumenter. Å si at hunder ikke er mennesker, vil også si at vi ikke må være antropomorfistiske. Antropomorfisme defineres som å tillegge dyr eller objekter menneskelige tanker, følelser, egenskaper eller behov – i dette tilfellet å tillegge hunden dette.

Antropomorfisme er nyttig og er noe vi bør ha i forhold til våre hunder til en viss grad, men vi bør ikke være for antropomifistiske heller. Om vi skal forstå hvordan en hund har det eller opplever en gitt situasjon, må vi selv forsøke å gjenkjenne den følelsen hunden har. Vi må være litt antropomorfistiske for å forstå at det å være redd ikke er en ok følelse, for den følelsen har vi hatt selv. Vi tillegger hunden den samme følelsen vi selv kjenner, vi vet det ikke er spesielt hyggelig og tilrettelegger for at hunden skal oppleve den følelsen mindre. Gjenkjenning av hundens følelser handler altså om antropomorfisme. Men på den andre siden må vi heller ikke bli for antropomorfistiske, for hunder er ikke akkurat helt like oss mennesker. Og det er ikke sikkert det er i hundens beste interesse å få sjokolade, å bli trillet i en vogn som en baby, eller ha på seg en rekke klær selv i varmen. En hund må få lov til å være hund.

Selv om vi alle vet at hunder ikke er mennesker så er det veldig mye som er likt hos mange dyrearter, men det ser ut til at det er større likhetstrekk mellom mennesker og hunder enn en rekke andre arter.

Læringsteori
Læringsteorien er universell. Den tidlige forskningen på læringsteori skjedde på hunder, mennesker, rotter og duer. Det de oppdaget viste seg å være likt for alle disse artene, og etter hvert også alle andre arter. Men det er noe variasjon i hvor lett ulike atferder lar seg lære, avhengig av den ulike arts motivasjon eller naturlige atferd. Den store forskjellen på mennesker og de fleste andre artene er at vi har et verbalt språk og utvidede kognitive egenskaper. Vi må huske på at det er gradsforskjeller mellom arter og ikke enten eller.

Kommunikasjon
Hunder har hatt noen titalls tusen år med evolusjon sammen med oss mennesker og de ligner mer og mer på oss. F.eks har hunder gjennom generasjoner lært å oppfatte våre signaler mye bedre enn deres ville slektninger kan, og også mye bedre enn sjimpanser.  Vi mennesker forsår intuitivt hva peking betyr, det gjør også hunder. Men de er så si alene om å forstå det, vår nærmeste slektninger sjimpansen forstår ikke hva peking betyr. Det har også vist seg at mennesker intuitivt forstår hva en hund vil gjennom de lydene den lager.

Vi mennesker uttrykker følelser i ansiktet og vi gir mer uttrykk for følelse på vår høyre halvdel av avsiktet enn den venstre. Nå vi mennesker ser på hverandre har vi en tendens til å titte meste på den andre personens høyre halvdel av ansiktet. Dette gjør også hunder, men de gjør det bare mot oss og ikke ovenfor hverandre. Det er heller ikke avdekket at andre arter gjør det samme.

Organisering

Sosial organisering kan skje på en rekke ulike måter. En måte å leve på er i familiegrupper. Det har vist seg at hundens nærmeste slektning, ulven, lever i familiegrupper og ikke i strikte hierarkiske systemer. Vi mennesker lever også i familiegrupper, eller i hvert fall i perioder i livet. Men vi omgir oss også med flere ulike sosiale grupper som de på jobben, i klubben, på skolen osv. Den måten vi organiserer oss sosialt med andre enn familiemedlemmer er gjennom lærte forhold. Det har mye å si hva de ulike personene er flinke til, hvilke initiativ de tar osv. Alle disse egenskapene og hvordan vi har lært de å kjenne tilsier hva slags relasjon vi har til dem. På samme måte ser det ut til at hunder organiserer seg sosialt med hverandre. De er ikke i slekt, men organiserer seg med hverandre gjennom lærte forhold, på samme måte som vi organiserer oss med andre på jobben. Og det ser ut til at en valp som vokser opp i en familie med mennesker relaterer seg til disse på samme måte som i en familiegruppe. Vi ser dette bl.a. gjennom at hunder knytter seg til menneskene på samme måte som barn knytter seg til foreldre.

Modelldyr, fordi de er så lik oss
I de senere år har man brukt hund mer og mer som modelldyr for mennesker. Bl.a gjennom Dog Genome Project hvor man har kart lagt hundens gener, så bruker man denne kunnskapen for å sammenlikne med hva man har funnet i Human Genome Project. Gjennom dette har man bl.a. funnet at det er de samme genene som koder for bl.a. brystkreft og parkinson  hos mennesker og hunder. Ellers har det vist seg at livsstilssykdommer rammer relativt likt både hos hunder og mennesker

Hunders kognitive egenskaper har i den senere tid vært viet stor oppmerksomhet, nettopp fordi hunden brukes som modelldyr for menneskers kognitive egenskaper. Det har vist seg at enkelte hunder kan lære godt over 1000 navn på objekter og man har også konkluder med at hunder har intelligens likt et barn på 2 år. Ved siden av dette har også kognitive egenskaper hos dyr generelt fått mer oppmerksomhet, dette feltet kalles også kognitiv etologi.

Summa summarum er mennesker og hunder ganske like. Vi kommuniserer godt med hverandre begge veier, vi har flere like sykdommer som styres av de samme genene, vi organiserer oss likt, knytter oss likt til hverandre og en rekke andre ting. Vi har levd sammen i flere tusen år og tilpasser oss hverandre genetisk. Å si at hunder ikke er lik oss stemmer, men vi må sette det i en sammenheng – for vi er ganske like allikevel.


fredag 11. mars 2011

Seksualatferd eller…..

Kastrering viser seg i noen undersøkelser å ha effekt på
seksuelt motiverte atferder hos hannhunder. Men hos hannhunder finner vi en
rekke atferder som vi ofte tolker som seksuelt motivert atferd, men som
nødvendigvis ikke trenger å være seksuelt motiverte. Disse atferdene kan være
høyt aktivitetsnivå, urinmarkering inne eller/og ute, veldig opptatt av lukter,
rømme, riing på andre hunder eller mennesker, og aggresjon mot hunder av samme
kjønn.

Disse atferdene kan også være andre ting enn seksualatferd.


Hannhunder kan i perioder med løpetid i nabolaget være
relativt aktive, rastløse, frustrerte, slutte å spise, ule når de er hjemme, og
de kan også stikke av for å finne tispe med løpetid. Men disse atferdene kan
også komme av andre ting.
Hunder som stikker av kan også stikke av fordi de vil
utforske andre ting enn tisper, de kan løpe etter vilt, andre hunder de liker å
leke med, bli med passerende personer eller hunder på tur, eller ta seg en tur
på egenhånd for å utforske omgivelsene. En hund kan også ”rømme” om den blir
skremt av noe.
Om en hannhund uler hjemme kan det være løpetid i nabolaget,
men det kan også være en hund som stemmer i koret med en annen hund, det kan
være at hunden har separasjonsangst eller en hund som er frustrert av en eller
annen årsak og hunden kan også være oppmerksomhetssøkende.
Om hunden urinmarkerer mye kan hunden ha urinveisinfeksjon,
eller den kan også være engstelig i det miljøet den er i, oppmerksomhetssøkende
eller har separasjonsansgt.
Om hunden er veldig opptatt av lukter og bruker mye tid på å
snuse kan det være spennende lukter av tisper, men det kan også være andre
lukter som hunden finner interessant. Vi ser også at hunder kan snuse mye og at
dette kan være en overslagshandling eller at hunden kan være engstelig.
Hunder som rir på andre hunder kan gjøre det fordi de skal
forsøke å finne ut av relasjonen mellom de. Det kan hende at hunden rir på andre hunder fordi de leker, eller det
kan være seksuelt motivert. Rir hunder på mennesker kan det være
oppmerksomhetssøkende, kontrollerende eller at hunden er engstelig.
Om hannhunden er aggressiv ovenfor andre hannhunder kan det
være konkurranserelatert aggresjon, men det kan være beskyttelsesaggresjon,
territoriell aggresjon, frustrasjonsrelatert aggresjon, fryktaggresjon. Det kan
også være relatert til smerter eller andre helseproblemer.
Som du ser så kan det være flere mulig årsaker bak en
atferd, og det er ikke alltid gitt at atferden er seksuelt motivert.
De aller fleste atferdsproblemer bunner og grunner i frykt
og angst. Derfor vil det være lurt å se på atferden som frykt/angst motivert
inntil man har fått stilt en skikkelig diagnose.

torsdag 10. mars 2011

Dyretolker, telepati og parapsykologi

Da jeg var i tenårene (på 80-tallet) var jeg veldig opptatt av parapsykologi. Jeg husker jeg og en venninne leste masse og testet ut ESP slik som bl.a. telepati. En god stund var vi veldig overbevist om at dette stemte og at bare vi trente lenge nok ville vi bli skikkelig flinke. Men ettersom resultatene uteble i forhold til forventningene dabbet interessen sakte men sikkert av, uten at vi konkluderte med verken det ene eller det andre.

På samme tid var jeg også en fast leser av Illustret Vitenskap og et annet blad på den tiden som het VITEN. Jeg leste med stor interesse bl.a. alt som handlet om psyken, parapsykologi, og okkulte ting. Jeg husker jeg ble virkelig fasinert av personer som kunne selvantenne, folk med multippel personlighet (de kunne ha inntil 16 ulike personligheter som hele tiden konkurrerte), parapsykologi, ut av kroppen opplevelser, folk som kunne kommunisere med døde og så videre. Men etter hvert dabbet interessen av og jeg tenkte ikke spesielt mye på alle disse tingene.

Men i de senere år har jeg lagt merke til at den generelle interessen for paranormale fenomen og alternativ behandling har fått stor oppmerksomhet hos folk, skremmede stor oppmerksomhet. Og denne interessen har også blitt større også hos dyreeiere og folk som vil hjelpe dyreeierne.

Min gamle nysgjerrighet på disse temaene har gjort at jeg igjen har forsøkt å finne ut litt mer om det.
Telepati
Bl.a Susan Blackmore og Richard Wiseman oppgir at det så langt ikke finnes noen forskning som støtter eksistensen av parapsykologi. Til tross for dette er det fortsatt mange som praktiserer og selger sine tjenester til andre. Det har vært hevdet fra enkelte hold at vi må se til kvantefysikken for å forstå paranormale fenomen, men fortsatt eksisterer ikke noen dokumentasjon på at noe menneske har paranormale egenskaper.


Rupert Sheldrake er en kjent figur i parapsykologikretser. Han er biolog og har publisert en rekke
bøker og artikler med tema parapsykologi bl.a. Dogs that Know When Their Owners are Coming Home, and Other Unexplained Powers of Animals 
(1999). Jeg har ikke lest boken, men har hørt Rupert Sheldrake fortelle essensen i boken i et klipp på  Youtube.


Det ser ut til at han har hypoteser om telepati som han forsøker å forklare og underbygge med historier av andre personers observasjoner. Samtidig har han gjort noen undersøkelser, disse har ved noen anledninger blitt gjentatt av andre, bl.a. Richard Wiseman, men de har ikke sett en høyere treffprosent enn ved ren tilfeldighet. Rupert Sheldrake har også blitt kritisert for at metoden ikke er bra nok.
Det finnes et par titalls dyretolker som tilbyr seg å "lese" hva hunden, katten, hesten osv tenker om deg, hvor den har smerter, hva den tidligere har opplevd m.m. Jeg har snakket med mange mennesker som har vært hos telepater med sine dyr. Noen er strålende fornøyd fordi de mener vedkommende har funnet ut av ting andre ikke har funnet ut av, andre er misfornøyd og mener dette bare er tull. Opplevelsene er forskjellige.

Så langt ser det ut til at det ikke er utviklet noen metode som har vist at telepati faktisk eksisterer. Tryllekunstnere som Ian Rowlandog  Derren Brown har vist at med noen teknikker så kan de komme opp med samme resultat som andre som påstår de kan kommunisere telepatisk eller snakke med døde. De kaller metodene ”Cold reading” og ”Hot reading”.
Tryllekunstneren James Randi ville i 1964 gi 1000 dollar til den som, under kontrollerte former, kunne vise at han/hun hadde paranormale  egenskaper. Denne pengepremien har stadig vekk blitt større og er i dag på en million dollar.

Så langt har ingen klart å dokumentere eksistensen av paranormale egenskaper inkludert telepati. min anbefalning er: vær kritisk

lørdag 28. august 2010

Aktivisering – et nyttig tiltak i behandling av atferdsproblemer?

Flere hundeeiere som kommer på konsultasjon har fått råd av andre om å aktivisere hunden mer for å løse hundens atferdsproblem. De har gått mer tur, syklet med hunden, trent lydighet, begynt å trene agility, lært hunden triks osv. Det har vært aktiviteter som hunden og hundeeier vanligvis setter stor pris på. Men hvor nyttig er slike tiltak mot atferdsproblemer?

Hos mennesker er det godt dokumentert at fysisk aktivitet kan ha god effekt ved milde til moderate former for depresjon og ved kronisk tretthetssyndrom. Her er fysisk aktivitet et alternativ til de tradisjonelle behandlingsformer. Det kan og være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Dette er derimot ikke dokumentert hos hunder. Men vi skal ikke se bort fra at det kan ha noe effekt.

Gjennomsnittshunder vi treffer på atferdskonsultasjon er ute på tur i ca 2 timer pr dag, men det er også årstidsvariasjoner og variasjoner mht været. Det vil si at hunder er mindre ute på tur om vinteren og når det er dårlig vær. Aktiviteten hunden får på tur vil også variere med om det er båndtvangstid eller om hunden i det hele tatt kan være løs. En hund som oftere er løs vil være mer fysisk aktiv enn en hund som går på tur i bånd.

Det er dokumentert at hunder som er med på en eller annen form for hundesport har færre atferdsproblemer enn hunder som ikke er med på hundesport. Kommer det av at hunden er i aktivitet, eller kommer det av at hundeeier styrer atferd, lærer å trene hund og at hunden er bedre sosialisert og miljøtrent? Jeg vil tro hundeeiers styring av atferd, kunnskaper om hundetrening og at hunden blir bedre sosialisert og miljøtrent er viktigst.

Hva slags effekt mental aktivisering har på hunden kommer ann på utgangspunktet. Om hunden er lite aktivisert, kjeder seg, vil mental aktivisering sikkert ha gunstig effekt. Men om hunden er normalt aktivisert er det ikke sikkert at økt aktivisering er et særlig effektivt tiltak på atferdsproblemet.

Om man har en hund som f.eks er redd for lyder, hunder, fremmede mennesker eller å kjøre bil – da vil aktivisering alene ikke gjøre hunden mindre redd. Men aktivisering vil muligens gjøre hundens prognose bedre da alle de andre tiltakene muligens vil virke mer effektivt på hunden.
Til sammenlikning; vil du bli kvitt tanlegeskrekken ved å begynne å jogge eller begynne å løse kryssord? Tror ikke jogging er løsningen, men jogging vil gjøre at de andre behandlingstiltakene kan ha bedre effekt.

onsdag 31. mars 2010

Gå først ut av døren, spise først og sove i sengen - har det noe å si?

Mange hevder at for å være leder må man gå først ut av døren, spise før hunden og hunden skal ikke få sove i sengen.
Det er kun gjort en undersøkelse for å finne ut effekten av disse tiltakene. Man så at det var ikke noen forskjell i lydighet og forekomst av atferdsproblemer hos de hundene som må gå ut og spise sist og de som ikke får sove i sengen i forhold til kontrollgruppen.

Å gjennomføre disse tiltakene som er nevnt over kan i større grad handle om praktiske ting.
Jeg synes det er greit å vite hva som er på utsiden av ytterdøren før hunden går ut. Man vet aldri om det er en katt, eller en person der som er redd hunder eller annet

Å spise først eller sist, skal hunden min må middagsrester så må den vente til slutt for først da ser vi hvor mye som er igjen.

Og om hunden skal få sove i sengen eller ikke, det er i stor grad en smakssak.

Men en ting som blir litt annerledes. Har hunden atferdsproblemer som er knyttet til en av disse tre tingene, da må man selvfølgelig se på rutiner og gjøre ting litt annerledes.

Hva er det med eier og hund som gjør at noen belønner og andre straffer?

Eiers atferd sammen med hunden, f.eks. treningsmetoder og aktiviteter de gjør sammen, er ansett som veldig viktig for hundens atferd. Men det er ikke gjort noen studier som har sett på hvordan eiers atferd er avhengig av eiers karakteristikk og hundens karakteristikk.
Målet med studiet var å identifisere egenskaper med eier og hund som kunne si noe om eiers atferd og å avdekke om det er noen sammenheng mellom ulike typer atferd hos eier. De intervjuet 1345 hundeeiere i denne undersøkelsen.

Om eier anser seg selv som "gentle" og var eldre, var det mindre sannsynlighet for at hundeeier bruker positiv straff ovenfor hunden.
Om eier anså hunden til å være vill og ustyrlig i løpet av de første 4 ukene de hadde den, eller at eier følte seg veldig bundet av hunden - da var det en større sannsynlighet for at hundeeier bruke positiv straff.

Belønning var oftest brukt om hundeeier var yngre og om hunden var ung, og at de deltok på kurs for å tilegne seg informasjon om hundetrening. I tillegg var ofte bruk av belønning assosiert med at de trente ofte og lekte ofte.
Hundeeiere som ofte trente og lekte med hunden sin hadde lettere for å være konsekvent sammen med hunden. Hundeeiere som ofte deltok i sosiale aktiviteter hvor hunden ikke deltok, var oftere inkonsekvente.

Eiers atferd så ut til å være avhengig av både hunden og eierens egenskaper.

Referanse:
Christine Arhant, Angela Bartels, Hermann Bubna-Littitz, Josef Troxler (2010) Owner behavior and its relationships with characteristics of the owner and the dog. Journal of Veterinary Behavior: Clinical Applications and Research. Volume 5, Issue 1, Pages 1-66 (January-February 2010)

Atferdsproblemer hos hunder som er omplassert

Dette studiet så på forekomsten av atferdsproblemer 4 uker etter at de var omplassert fra et "shelter" i Irland.
546 hundeeiere ble intervjuet. 68,3 % av hundeeierne fortalte at hunden hadde atferdsproblemer, hvor det vanligste var fryktreaksjoner. Av disse hundeeierne hadde 89,7 % returnert hunden til organisasjonen fordi hunden hadde uønsket atferd.
Hannhunder viste mer uakseptabel atferd enn tisper, spesielt aggresjon mellom hunder, seksuelt motiverte atferder og at de rømte.

Valper hadde sjeldnere atferdsproblemer sammenliknet med unghunder og voksne. Dette gjaldt spesielt fryktatferd og seksuelt motiverte atferder.
Unghunder hadde et høyere aktivitetsnivå og bjeffet mer enn valper og voksne hunder. Og de voksne hundene hadde oftere aggresjon mot andre hunder.
Disse funnene indikerer at hunder en får fra omplasseringsorganisasjoner ofte utvikler atferdsproblemer som fører til at de blir returnert.
For å hjelpe på denne situasjonen er det viktig at både organisasjonen som driver med omplassering og de som ønsker seg en omplasseringshund er klar over at det er mulig å behandle hunder med atferdsproblemer ved å sette inn atferdsmodifiserende tiltak både før og etter omplassering og at man har realistiske forventninger til omplasseringshunder.

Referanse:
Deborah L Wells, Peter G Hepper (2000) Prevalence of behaviour problems reported by owners of dogs purchased from an animal rescue shelter. Volume 69, Issue 1, Pages 55-65 (August 2000)