Vi vet at forekomsten av ulike atferdsproblemer varierer mellom raser. Når vi ser en slik variasjon så vet vi at dette har noe med arv å gjøre. For det skal vel mye til for at de fleste eiere av en rase gjør likt og bor i samme miljø? Sepell og Hsu (2005) har også vist at det er stor variasjon i trenbarhet hos ulike raser. Det har ikke med at eiere av noen raser generelt er dårligere trenere, selv om en ser at eiere av minityrhunder sjeldenere går på kurs og trener hundene sine. Årsaken til at eiere av små hunder ikke trener de like mye er kanskje størrelsen på hunden. En kan lettere kontrollere en liten hund enn en stor fordi den er liten.
Hvorfor en hund av en rase får et atferdsproblem og en annen ikke, er fordi hunder blir påvirket av en rekke miljøfaktorer helt fra unnfangelse av.
Epigenetikk er en av forklaringene til at individer blir påvirket av miljø, men det er en rekke andre ting som skjer i hele hundens liv. Det første leveåret er det aller viktigste.
F.eks viser en undersøkelse (Kubinyi et al. 2009) med 14 004 hunder at de mest urolige hundene var yngre enn 2,5 år, var kastrert og anskaffet etter 12 uker gammel. Trenbarhet var assosiert med trenererfaring og hundens alder.
Guy et al 2001 så at de hundene som var oftest aggressive og bet på dyreklinikken var under et år gammel, kastrert hannhund og kastrert tispe
Aggresjon mot eier:
- Hannhund
- Eldre hund
- Kastrert
- Alene hund
- Kvinnelig eier
- Holdes ute i hundegård
Aggresjon mot andre hunder
- Å ha hage
- Ha flere familiemedlemmer
- Være mindre sammen med eier
Duffy og Serpell (2006) så en økende forekomst av disse atferdene hos hunder som var kastrert:
- Aggressiv mot familiemedlemmer
- Aggressiv mot fremmede
- Ikke sosial frykt
- Tigger mat
- Stjeler mat
- Ruller seg i avføring
- Koprofagi
- Sensitiv til berøring
- Økt kroppspleie
- Bjeffer mer
Serpell og Jagoe (1996) så at lydighetstrening førte til en reduksjon i:
- Konkurranserelatert aggresjon
- Separasjonsrelaterte problemer
- Rømming
Førstegangshundeeiere hadde oftere hunder med "dominansaggresjon", separasjonsrelaterte problemer, frykt for lyder og høyt aktivitetsnivå.
Årsaken til at eier ønsket hund påvirket også om den hadde territoriel- og konkurransemotivert aggresjon.
Videre så Podberscek og Serpell (1997) hos cocker spaniel, at eierne til de mindre aggressive hundene var eldre og mer knyttet til hundene sine. De mer aggressive hundene var ensfarget, var anskaffet primært som selskapshund, hadde vært syk de første 16 ukene i livet, fikk sjeldnere pelsstell, ble gått mindre tur med, var mindre lydig, trakk i båndet på tur og reagerte sterkere på lyder.
Samme året så de også på hundeeiers personlighet i forhold til aggresjon hos cocker spaniel. Det viste seg at de som hadde aggressive hunder var mer anspente, mindre emosjonelt stabile, sjenerte og udisiplinerte.
David Appleby så at hunder som ble solgt senere enn 8 ukers alder, kom fra ikke urbane strøk og flyttet til en by eller tettsted og som ikke var oppdrettet inne i hus det folk oppholder seg - oftere hadde atferdsproblemer enn andre.
Det er kjent at en rekke sykdommer kan føre til atferdsproblemer, og egne erfaringer forteller at omkring 1/3 av hundene som har vært på konsultasjon har helse som medvirkende eller utløsende årsak til problemet. Feilernæring, hypotyroidisme +1, infeksjoner, smerter og allergi er de vanligste årsakene.
Videre kjenner vi til at hundeeiers trenerferdigheter, forståelse for hundeatferd og holdning til hunden har noe å si. Vi har noen tilfeller hvor atferdsproblemet kommer av feil eller manglende læring, men de er i fåtall.
Trening med bruk av aversiver øker også faren for å utvikle atferdsproblemer og aversiver bidrar også til at de øker.
Det er en altså en rekke risikofaktorer for å utvikle atferdsproblemer. Men de viktigste faktorene er faktisk grunnlaget for om en hund utvikler et problem om miljøet er ugunstig. Her er arv, tidlig miljø og helse det viktigste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar