Hvorfor er det ulikt å kastrere hest, katt og hund?

I debatten om kastrering av hund kommer det ofte opp spørsmål om hvorfor det er OK å kastrere hest, katt, gris osv, men ikke hund. Og hvorfor anbefaler man f.eks i USA og Canada å kastrere hunder på samme måte som man kastrerer katter her hjemme?

Ulike arter vil sannslynligvis reagere ulikt på kastrering. Hos arter som har kjønnsdimorfisme er hannen oftere mer aggressiv i perioder hvor det er parringstid, dette er f.eks hjort og tiur. Disse samles på spillplasser hvor de konkurrerer om hunnenes gunst. Det har vist seg at hos kjønnsdiformiske arter så har de høyere testosteronproduksjon i perioder som fører til en mer konkurransemotivert aggresjon.
Hos arter som er monogame er det en fordel at hannen også viser omsorg for avkommet og blir hos hunnen. Disse artene har et naturlig lavere testosteronnivå og de vil være mindre aggressive. Ulven lever i monogame par, og hunden er dens nærmeste slektning.

I tillegg til artene over har vi også arter som er midt i mellom, mennesker, hester og katter. Hester lever i haremsflokker hvor en hingst har førsterett til å parre seg med disse. Katter er terretorielle, og hvor en hannkatt har overlappende terretorier med flere hunnkatter. Mennesker kan både være monogame og polygame.

Tanken er altså at arter som lever i monogame par naturlig en mindre aggressive mot artsfrender og det er heller ikke et like stort behov for kastrering.

Grunnen til at man kastrerer hest er å lettere kunne kontrollere de. Enkelte hingster kan også være svært aggressive mot mennesker og andre hingster, noe som vil kunne være en stor utfordring med et relativt stort dyr.

Katter kastrerer man primært pga populasjonskontroll. Man ønsker ikke ukontrollert formering av katter. Så her må man faktiske velge mellom storstilt avlivning av kattunger (eller voksne) eller kastrering.

I Nord-Amerika anbefaler man å kastrere hunder av samme årsak som vi kastrerer katter. Der har de utfordringer med løshunder og uønsket formering. Her hjemme er dette ikke noe problem.

Andre arter vi kastrerer er gris, det er for å unngå rånesmak på kjøttet. Av og til kastrerer man okser slik at de kan gå ute på beite om sommeren sammen med andre kastrater, kviger og kalver.

Kastrering av ulike arter handler om at man har vurdert fordeler og ulemper. Atferden til de ulike artene er ulik, og også effekten av kastrering. Noen ganger er fordelene såpass store at valget blir enkelt. Andre ganger er ikke valget nødvendigvis så åpenbart, slik som med hund.

Hvorfor har hunder atferdsproblemer?

Hvorfor hunder har atferdsproblemer er noe en ofte undrer seg over. Når en ser på undersøkelser som er gjort viser de mange ulike resultater eller risikofaktorer. Vi vet fra før at all atferd er et resultat av både arv og miljø. Det er aldri bare det ene eller det andre. 

Vi vet at forekomsten av ulike atferdsproblemer varierer mellom raser. Når vi ser en slik variasjon så vet vi at dette har noe med arv å gjøre. For det skal vel mye til for at de fleste eiere av en rase gjør likt og bor i samme miljø? Sepell og Hsu (2005) har også vist at det er stor variasjon i trenbarhet hos ulike raser. Det har ikke med at eiere av noen raser generelt er dårligere trenere, selv om en ser at eiere av minityrhunder sjeldenere går på kurs og trener hundene sine. Årsaken til at eiere av små hunder ikke trener de like mye er kanskje størrelsen på hunden. En kan lettere kontrollere en liten hund enn en stor fordi den er liten.

Hvorfor en hund av en rase får et atferdsproblem og en annen ikke, er fordi hunder blir påvirket av en rekke miljøfaktorer helt fra unnfangelse av.
Epigenetikk er en av forklaringene til at individer blir påvirket av miljø, men det er en rekke andre ting som skjer i hele hundens liv. Det første leveåret er det aller viktigste.

F.eks viser en undersøkelse (Kubinyi et al. 2009) med 14 004 hunder at de mest urolige hundene var yngre enn 2,5 år, var kastrert og anskaffet etter 12 uker gammel. Trenbarhet var assosiert med trenererfaring og hundens alder. 

Guy et al 2001 så at de hundene som var oftest aggressive og bet på dyreklinikken var under et år gammel, kastrert hannhund og kastrert tispe

Hsu og Sun (2010) så hva som var typisk for hunder som viser aggresjon mot eier og andre hunder og hadde disse resultatene:

Aggresjon mot eier:

• Hannhund
• Eldre hund
• Kastrert
• Alene hund
• Kvinnelig eier
• Holdes ute i hundegård

Aggresjon mot andre hunder

• Å ha hage
• Ha flere familiemedlemmer
• Være mindre sammen med eier

Duffy og Serpell (2006) så en økende forekomst av disse atferdene hos hunder som var kastrert:

• Aggressiv mot familiemedlemmer
• Aggressiv mot fremmede
• Ikke sosial frykt
• Tigger mat
• Stjeler mat
• Ruller seg i avføring
• Koprofagi
• Sensitiv til berøring
• Økt kroppspleie
• Bjeffer mer

Serpell og Jagoe (1996) så at lydighetstrening førte til en reduksjon i:

• Konkurranserelatert aggresjon
• Separasjonsrelaterte problemer
• Rømming

Ellers så de at hunder som sov sammen med eier oftere hadde konkurranserelatert aggresjon og separasjonsproblemer.

Førstegangshundeeiere hadde oftere hunder med "dominansaggresjon", separasjonsrelaterte problemer, frykt for lyder og høyt aktivitetsnivå.

Årsaken til at eier ønsket hund påvirket også om den hadde territoriel- og konkurransemotivert aggresjon.

Videre så Podberscek og Serpell (1997) hos cocker spaniel, at eierne til de mindre aggressive hundene var eldre og mer knyttet til hundene sine. De mer aggressive hundene var ensfarget, var anskaffet primært som selskapshund, hadde vært syk de første 16 ukene i livet, fikk sjeldnere pelsstell, ble gått mindre tur med, var mindre lydig, trakk i båndet på tur og reagerte sterkere på lyder.

Samme året så de også på hundeeiers personlighet i forhold til aggresjon hos cocker spaniel. Det viste seg at de som hadde aggressive hunder var mer anspente, mindre emosjonelt stabile, sjenerte og udisiplinerte. 

David Appleby så at hunder som ble solgt senere enn 8 ukers alder, kom fra ikke urbane strøk og flyttet til en by eller tettsted og som ikke var oppdrettet inne i hus det folk oppholder seg - oftere hadde atferdsproblemer enn andre.

Det er kjent at en rekke sykdommer kan føre til atferdsproblemer, og egne erfaringer forteller at omkring 1/3 av hundene som har vært på konsultasjon har helse som medvirkende  eller utløsende årsak til problemet. Feilernæring, hypotyroidisme +1, infeksjoner, smerter og allergi er de vanligste årsakene.

Videre kjenner vi til at hundeeiers trenerferdigheter, forståelse for hundeatferd og holdning til hunden har noe å si. Vi har noen tilfeller hvor atferdsproblemet kommer av feil eller manglende læring, men de er i fåtall.

Trening med bruk av aversiver øker også faren for å utvikle atferdsproblemer og aversiver bidrar også til at de øker.

Det er en altså en rekke risikofaktorer for å utvikle atferdsproblemer. Men de viktigste faktorene er faktisk grunnlaget for om en hund utvikler et problem om miljøet er ugunstig. Her er arv, tidlig miljø og helse det viktigste. 

Hundens velferd i hundeavl

For en tid tilbake publiserte jeg "Velferd i hundeavlen" her i bloggen, som en følge av at Veterinærstudentene hadde arrangert et debattmøte med tittelen "Veterinærens rolle i hundeavlen". Det kom frem mange gode poeng under debattmøtet.

Denne uken kunne vi lese at The Kennel Club har engasjert veterinær som skal se på helsen til hundene som nærmer seg BIG. The Kennel Club skriver først at  Bulldog og Pekingneser er ute av konkurransen, dagen etter ser vi at også Clumber Spaniel er ute. Men har NKK de samme planene?

Jeg kan se av NKKs tiltaksplan 2012-2014 at det bl.a. skal kartlegges hundens levealder og dødsårsak.
NKK ønsker å øke fokus på funksjonell helse i eksteriørbedønningen gjennom revisjon av dommerelevkompendier, anatomikompendier og resespesifikke dommeranvisninger.
Videre skriver NKK:

 "Klubbene for i oppdrag å utarbeide en beskrivelse av rasens helsetilstand, avslsstratigi og handlingsplan etter modell av SKKs RAS." 

Dette krever mye ressurser og det er her NKK skal bruke den nye avlskonsulenten sin.

Vi håper det kommer mye godt ut av arbeidet til NKK, og håper resultater av arbeidet vil komme hundene og hundeeierne til gode i løpet av rimelig tid.

Pulsmåling hos hund

I den senere tid har pulsmåling sett i sammenheng med atferd og velferd fått noe oppmerksomhet. Mandal Hundesenter har gjennomført en undersøkelse som forteller at pulsen øker om en fremmed person beveger seg direkte mot hunden, og at pulsen går ned om vedkommende går i en bue. De har så langt ikke konkludert med noe enda, muligens fordi forsøkene ikke er ferdig enda.

Men hva er gjort tidligere mht pulsmåling og atferd hos hund? Og hva har de konkludert med?

Artikkelen "Behavioural, saliva cortisol and heart rate responses to different types of stimuli in dogs" fra 1998 konkluderte med at puls ikke nødvendigvis vil være et riktig parameter på hundens reaksjoner på stimulus.
Her ble hundene utsatt for seks ulike stimulus.

• Stimulus 1 Press: Hunden ble dyttet på skulder og nakke ned mot og ble holdt i denne posisjonen i 20 sekunder.
• Stimulus 2 Dra:  Et bånd som ble ført under en bom plassert 10 cm over gulvet. Denne var festet i hundens bånd og det ble trukket i båndet i 20 sekunder. Hundens hode og frempart ble tvunget ned mot gulvet.
• Stimulus 3 Paraply: Mens hunden var i et bur ble det rettet en paraply mot hunden som ble åpnet. Dette ble gjentatt tre ganger i løpet av 30 sekunder.
• Stimulus 4 Pose: En bærepose fylt med papir ble sluppet ned fra taket.
• Stimulus 5 Lyd: En lyd med intensitet på 110–120 dB og med en varighet på 1-2 sekunder ble presentert for hunden tre ganger i løpet av 30 sekunder.
• Stimulus 6 Strøm: Hunden ble gitt tre elektriske støt på 1-2 sekunder i løpet av 30 sekunder.

Hundene ble filmet i 30 minutter før, gjennom og 30 minutter etter hvert stimulus.  Det ble kartlagt en rekke atferder, kortisol fra spytt og puls ble også målt.
De konkluderer med:

"Correlations between behavioural and physiological stress parameters were not significant. From the present results, we conclude that in dogs a very low posture may indicate intense acute stress since dogs show a very low posture concomitant with saliva cortisol responses. Dogs may typically show increased restlessness, oral behaviours, yawning, open mouth and a moderate lowering of the posture when they experienced moderate stress in a social setting. The nonspecific character of canine heart rate responses complicates its interpretation with regard to acute stress."

I artikkelen "Heart rate and behavioural responses of dogs in the Ainsworth’s Strange Situation: A pilot study" fra 2005, bruker de en test for å se hvordan hundens puls og atferd endret seg ved separasjon fra eier.  De konkluderer med  at:

"In summary, our findings show that brief separations from the owners and interactions with a stranger induce clear changes in both behaviour and heart rate in adult dogs and that these changes, especially those at the behavioural level, indicate emotional stress."

Igjen blir atferd vektlagt mer enn selve pulsen til hunden.

Artikkelen Behavioural correlation of heart rate changes in family dogs av Maros, Dóka og Miklósi fra 2008 konkluderer med:

"These results show that body position affected HR significantly in dogs. Further it seems that HRV could be a good indicator of the dog’s attentive state. Thus in future studies both the physical and cognitive factors should be given more attention when HR or HRV is investigated as a dependent variable."

Det er gjort en rekke undersøkelser mht stress og atferd hund hund. Slik jeg har forstått disse tre undersøkelsene er at puls bør ses i sammenheng med andre måleparametre.

Nye foredrag

I den senere tid er det utviklet noen nye foredrag om hund. Ta kontakt om din hundeklubb, hundeskole eller organisasjon er interessert i å arrangere en kveld med en av temaene. 
Priser og andre tema finner du her

Hvordan vil ulike treningsmetoder, mengde trening og aktivisering påvirke hundens atferd?

Det diskuteres en del om hvordan man skal trene hunden, hvor mye en hund burde ha av aktivisering, og om aktivisering er en nøkkel til å forebygge problemer. Men hvordan blir egentlig hundens atferdpåvirket av de ulike metodene? Hvilken metode er mest effektiv? Hvordan vil hundens velferd bli påvirket av de metodene? Og hvor mye og hva slags aktivisering er best? Vil det være rasevariasjoner, eller er det andre faktorer som gjør at metode og grad av aktivisering vil variere med hunden?

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser

Hva påvirker hundens velferd?

De aller fleste av oss er opptatt av at hunden skal ha det bra. Men det er en rekke ting som påvirker velferden til hunden. Det kan være sosialisering, det sosiale miljøet, helse og arvelige lidelser og plager, oppstallingsforhold eller boforhold. Hvordan vil omplassering påvirke atferd? Gjenkjenning av smerte hos hund. Treningsmetoder, hundeeiers relasjon til hunden, atferdsproblemer, miljøberikelse og mer. Det er altså en rekke forhold som vil påvirke hundens velferd.  Vi skal se på disse ulike temaene for å få et mer bevisst forhold til dem.

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser

Hvordan forebygge atferdsproblemer?

Det er en rekke faktorer som kan øke sjansen for at en hund vil utvikle atferdsproblemer. Dette handler om en rekke miljømessige forhold, men også arvelige faktorer. I denne omgang skal vi se primært på de miljømessige forholdene som kan bidra til utvikling av atferdsproblemer. Men vi kommer ikke helt unna arvelige faktorer da ulike hunder vil bli påvirket av miljøet på ulike måter.

Vi skal se på hvordan miljøet kan påvirke helt fra unnfangelsen, andre faktorer er ernæring, egen relasjon til hunden, treningsmetoder, helse osv.

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter

Hvordan hunder tenker, forstår og lærer? Hundens kognitive egenskaper

I de senere år har det blitt gjort en rekke studer av hundens kognitive egenskaper. Det vil si hvordan den tenker, resonerer, løser oppgaver, hva den kan forstå osv. Dette har gitt oss ny innsikt i hundens atferd og egenskaper. Hunder har i mange tilfeller ferdigheter på lik linje med et barn. Vi ser på noen av de undersøkelsene som er gjort og hva denne nye innsikten kan bidra med.

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter

Relasjoner mellom hunder og mennesker

Hunden og mennesker har flere titusen år lang historie sammen, og er det første dyret som bodde sammen med oss mennesker.  I løpet av denne tiden har hunden tilpasset seg menneskets atferd, men vi har også innlemmet hunden i vår sosiale gruppe på en helt spesiell måte. I tillegg til det ser vi også at folk har ulike holdninger, grad av tilknytning og ulik grad av antropomorfisme ovenfor hunden. Hvordan vil dette påvirke relasjonen mellom disse to artene? Og vil dette igjen påvirke hva vi gjør ovenfor hunden, som igjen påvirker hundens velferd?

Målgruppe: For deg som er litt over gjennomsnittet interessert i hund

Tre timer inkludert to pauser à 15 minutter

Kastrering av hunder med fokus på atferd

I den senere år ser det ut til at hunder oftere blir kastrert av hensyn til atferd eller for egen bekvemmelighetsskyld. Men hvordan påvirker egentlig kjønnshormonene atferd? Vil fjerning av de hormonproduserende organene løse atferdsproblemer? Hvordan er effekten av kastrering på hanner og tisper? Hva med kjemisk kastrering?

Forelesningen vil inneholde noe fysiologi, men det er ikke avgjørende for å forstå essensen.

Separasjonsproblem hos hund

Veronika Konok, Antal Dóka og Ádám Miklósi har gjennomført en undersøkelse for å se om et spørreskjema til hundeeier vil være like godt til å si om hunden har separasjonsproblem eller ikke. De hadde 45 hunder med i undersøkelsen hvor alle hundeeierne fikk et spørreskjema å fylle ut. Samtidig ble hundene observert i en atferdstest - Separation and greeting test. De observerte hundens atferd ved separasjon, under separasjon og ved gjenforening.
Videre ønsket de å se om den tiden hunden var separert fra eier påvirket atferden til hunden, og om det var en sammenheng mellom separasjon og gjenforeningsatferd.

De hundene som eieren mente var engstelige under separasjon og mer glad ved gjenforening, viste mer stressrelatert atferd under separasjon og mer opptatt av eier ved gjenforening.

De hundene eierne mente hadde separasjonsangst, viste mer stressrelatert atferd under separasjon, oppholdt seg mindre ved eierens stol og var mer aktive ved gjenforening enn de hundene som eierne ikke mente hadde separasjonsangst. Hunder uten separasjonsansgt roet seg ned etter som tiden gikk. Mens hunder med separasjonsansgt var aktive under hele separasjonstiden. Se video av en test her

Denne underøkselsen konkluderer med at hundeeier har en realistisk oppfatning av sin egen hunds separasjonsatferd, og at spørreskjemaet og testen kan være nyttige verktøy for hunder hvor man mistenker separasjonsangst.

Kastrering av hund - igjen

I uke 9 i 2012 skal eg reise til Danmark og forelese 4 dager for veterinærer om kastrering og atferd hos hund. I den anledning har jeg oppdatert meg en god del på temaet de siste ukene. Som med flere andre temaer blir ting mer og mer intressant jo mer man setter seg inn i sakene. Og man ser flere sammenhenger man ikke så tidligere.

Det som har slått meg er at de fleste undersøkelser som er gjort er for å måle om det man ønsker av effekt intreffer eller ikke. F.eks ser undersøkelsene på om hunden blir mindre seksuell (urinmarkerer mindre, rømmer mindre, har lavere aktivitetsnivå når tisper har løpetid osv) eller mindre aggressiv osv. Men få undersøkelser ser på andre atferder enn man fra før har ment mye om.

Av erfaringer fra konsultasjoner har jeg opplevd mange hunder som har fått et høyere aktivitetsnivå, har blitt mer engstelige og mer aggressive. Jeg har ikke fått systematisert denne informasjonen og heller ikke sett noe klart bilde av hvilke hunder som har fått mer av hvilke atferder. Men dataene har jeg, så det gjenstår å sette av tid til å analysere dette.

Tidligere i vinter var det en artikkel på forskning.no med temaet kastrering av hunder, og samme tema kom også opp på FBI på NRK i januar 2012. Det som slo meg når jeg leser og ser dette er at det ikke har kommet frem god informasjon om atferdseffekter av kastrering og at synsing fra veterinærer ofte tillegges stor vekt av journalister. En ting er lovgivningen, den er grei: Man skal ikke kastrere før det er god grunn til det.

Men hva skjer med atferden til en hund som kastreres?
Hvorfor anbefaler noen veterinærer å kastrere hunder "for sikkerhets skyld"?
Og hvorfor anbefaler noen veterinærer å kastrere hunder med atferdsproblemer - alle atferdsproblemer? (Den samme holdningen finnes også hos noen hundetrenere og hundeeiere)

Personer som syns kastrering er en god ting refererer til USA og at de der rutinemessig kastrerer hunder slik vi kastrerer katter. De spør også hvorfor det skulle være forskjell på hund og katt, eller hva med hest og gris?

Når jeg ser på litteraturen, har informasjonen inntil nylig spriket i alle retninger. Ingen ting har vært sikkert, og flere av undersøkelsene har hatt veldig få hunder med. F.eks. 7 hunder i to grupper, eller 14 hunder, eller 124 hunder. Og så har de kategorisert atferd forskjellig, og atferdene har også ulike navn eller tolkninger. Dette er ikke lett. Men allikevel kastreres hunder over en lav sko med begrunnelse av at dette er veien til Rom.